Zǝbur 135
1 Ⱨǝmdusana! Pǝrwǝrdigarning namini mǝdⱨiyilǝnglar, Uni mǝdⱨiyilǝnglar, Pǝrwǝrdigarning ⱪulliri!
Halleluja! Lova Herrens namn, lova, de Herrens tenarar,
2 Uni mǝdⱨiyilǝnglar, Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ turƣanlar, Hudayimizning ⱨoylilirida turƣanlar!
de som stend i Herrens hus, i fyregardarne til vår Guds hus!
3 Yaⱨni mǝdⱨiyilǝnglar, qünki Pǝrwǝrdigar meⱨribandur; Uning namiƣa küy eytinglar; Qünki muxundaⱪ ⱪilix xerindur;
Lova Herren, for Herren er god! Syng lov for hans namn, for det er yndelegt.
4 Qünki Yaⱨ Yaⱪupni Ɵziningki boluxⱪa, Israilni Ɵz mirasi boluxⱪa talliwaldi.
For Jakob hev Herren valt seg ut, Israel til sin eigedom.
5 Qünki ɵzüm bilimǝnki, Pǝrwǝrdigar uluƣdur; Rǝbbimiz barliⱪ ilaⱨlardin üstündur.
For eg veit at Herren er stor, og vår Herre er meir enn alle gudar.
6 Pǝrwǝrdigar nemǝ ixni muwapiⱪ kɵrgǝn bolsa, U asmanlarda, Zeminda, Dengizlarda ⱨǝm uning barliⱪ tǝgliridimu xuni ⱪilƣandur.
Herren gjer alt det han vil i himmelen og på jordi, i havi og i alle djup,
7 U yǝr qǝtliridin bulut-tumanlarni ɵrlitidu; Yamƣurlarƣa qaⱪmaⱪlarni ⱨǝmraⱨ ⱪilidu; Xamalni Ɵz hǝziniliridin qiⱪiridu.
han som let eim stiga upp frå enden av jordi, gjer eldingar til regn, som fører ut or sine gøymslor vind,
8 U Misirdiki tunji oƣullarni ⱨalak ⱪildi, Insanlarning bolsun, ⱨaywanlarning bolsun ⱨǝmmini urup ⱨalak ⱪildi.
han som slo dei fyrstefødde i Egyptarland både av folk og fe,
9 U alamǝtlǝrni, mɵjizilǝrni aranglarƣa ǝwǝtti, i Misir; Pirǝwn wǝ uning ⱨǝmmǝ ⱪulliri üstigǝ ǝwǝtti.
som sende teikn og under midt i deg, Egyptarland, mot Farao og alle hans tenarar.
10 U uluƣ ǝllǝrni uruwǝtti, Ⱪudrǝtlik padixaⱨlarni ɵltürüwǝtti;
Han som slo mange heidningefolk og drap megtige kongar,
11 Amoriylarning padixaⱨi Siⱨonni, Baxanning padixaⱨi Ogni, Ⱪanaandiki barliⱪ padixaⱨliⱪlarni uruwǝtti.
Sihon, amoritarkongen, og Basans konge Og, og alle Kana’ans kongerike,
12 Ularning zeminini miras ⱪilip, Ɵz hǝlⱪi Israilƣa miras boluxⱪa tǝⱪdim ⱪildi.
og gav deira land til arv, til arv for Israel, sitt folk.
13 Sening naming, Pǝrwǝrdigar, mǝnggügǝ, Xɵⱨrǝt-hatirǝng dǝwrdin-dǝwrgiqidur.
Herre, ditt namn varer æveleg, Herre, ditt minne frå ætt til ætt.
14 Qünki Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪining dǝwasini soraydu; Ɵz ⱪulliriƣa rǝⱨim ⱪilidu.
For Herren skal døma sitt folk og ynkast yver sine tenarar.
15 Əllǝrning butliri bolsa pǝⱪǝtla kümüx-altundin ibarǝttur, Ularni insanning ⱪolliri yasiƣandur, halas.
Heidninge-avgudar er sylv og gull, eit verk av menneskjehender.
16 Ularning aƣzi bar, biraⱪ sɵzlimǝydu; Kɵzliri bar, biraⱪ kɵrmǝydu;
Dei hev munn, men talar ikkje, dei hev augo, men ser ikkje,
17 Ⱪulaⱪliri bar, biraⱪ anglimaydu, Aƣzida ⱨeq nǝpǝs yoⱪtur.
dei hev øyro, men høyrer ikkje, og ingen ande er i deira munn.
18 Ularni yasiƣanlar ularƣa ohxap ⱪalidu, Ularƣa tayanƣanlarmu xundaⱪtur.
Som desse er, vert dei som lagar deim, alle som set si lit til deim.
19 Israil jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar; Ⱨarun jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar;
Israels hus, lova Herren! Arons hus, lova Herren!
20 Lawiy jǝmǝti, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar; Pǝrwǝrdigardin ⱪorⱪidiƣanlar, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturunglar!
Levis hus, lova Herren! De som ottast Herren, lova Herren!
21 Yerusalemda makanlaxⱪan Pǝrwǝrdigarƣa Ziondin tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ eytilsun! Ⱨǝmdusana!
Lova vere Herren frå Sion, han som bur i Jerusalem! Halleluja!
