Zǝbur 114

1 Israil Misirdin, Yaⱪup jǝmǝti yat tilliⱪ ǝllǝrdin qiⱪⱪanda,

Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

2 Xu qaƣda Yǝⱨuda [Hudaning] muⱪǝddǝs jayi, Israil uning sǝltiniti boldi,

da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike.

3 Dengiz buni kɵrüp bǝdǝr ⱪaqti, Iordan dǝryasi kǝynigǝ yandi;

Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.

4 Taƣlar ⱪoqⱪarlardǝk, Dɵnglǝr ⱪozilardǝk oynaⱪlidi.

Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.

5 Əy dengiz, sǝn nemǝ boldung, ⱪaqⱪili? Iordan dǝryasi, yolungdin yanƣili?

Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,

6 Taƣlar ⱪoqⱪarlardǝk, Dɵnglǝr ⱪozilardǝk oynaⱪliƣili?

I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?

7 I yǝr yüzi, Rǝbning jamalidin, Yaⱪupning Hudasining jamalidin tǝwrǝn;

For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,

8 U ⱪoram taxni kɵlqǝkkǝ, Qaⱪmaⱪ texini mol bulaⱪ suliriƣa aylanduridu.

han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!