< Zǝbur 114 >
1 Israil Misirdin, Yaⱪup jǝmǝti yat tilliⱪ ǝllǝrdin qiⱪⱪanda,
Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,
2 Xu qaƣda Yǝⱨuda [Hudaning] muⱪǝddǝs jayi, Israil uning sǝltiniti boldi,
da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike.
3 Dengiz buni kɵrüp bǝdǝr ⱪaqti, Iordan dǝryasi kǝynigǝ yandi;
Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.
4 Taƣlar ⱪoqⱪarlardǝk, Dɵnglǝr ⱪozilardǝk oynaⱪlidi.
Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.
5 Əy dengiz, sǝn nemǝ boldung, ⱪaqⱪili? Iordan dǝryasi, yolungdin yanƣili?
Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,
6 Taƣlar ⱪoqⱪarlardǝk, Dɵnglǝr ⱪozilardǝk oynaⱪliƣili?
I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?
7 I yǝr yüzi, Rǝbning jamalidin, Yaⱪupning Hudasining jamalidin tǝwrǝn;
For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,
8 U ⱪoram taxni kɵlqǝkkǝ, Qaⱪmaⱪ texini mol bulaⱪ suliriƣa aylanduridu.
han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!