Zǝbur 113

1 Ⱨǝmdusana! Mǝdⱨiyilǝnglar, i Pǝrwǝrdigarning ⱪulliri, Pǝrwǝrdigarning namini mǝdⱨiyilǝnglar!

Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!

2 Ⱨazirdin baxlap, ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ, Pǝrwǝrdigarning namiƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturulsun!

Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!

3 Kün qiⱪardin kün patarƣa, Pǝrwǝrdigarning nami mǝdⱨiyilinixkǝ layiⱪtur!

Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

4 Pǝrwǝrdigar ǝllǝrdin yuⱪiri kɵtürüldi; Xan-xǝripi ǝrxlǝrdin yuⱪiridur.

Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.

5 Kimmu Pǝrwǝrdigar Hudayimizƣa tǝng bolalisun — Ɵz makani yuⱪirida bolsimu,

Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,

6 Asmanlarƣa ⱨǝm yǝrgǝ ⱪarax üqün, Ɵzini tɵwǝn ⱪilƣuqiƣa?

som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,

7 Namrat kixini U topa-qangdin kɵtüridu; Ⱪiƣliⱪtin yoⱪsulni yuⱪirilitidu;

som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet

8 Uni esilzadilǝr ⱪatariƣa, Yǝni Ɵz hǝlⱪining esilzadiliri arisiƣa olturƣuzidu;

for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

9 U tuƣmas ayalni ɵygǝ orunlaxturup, Uni oƣullarning huxal anisi ⱪilidu. Ⱨǝmdusana!

han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!