Pǝnd-nǝsiⱨǝtlǝr 9
1 Danaliⱪ ɵzigǝ bir ɵy selip, Uning yǝttǝ tüwrükini ornatti.
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
2 U mallirini soyup, Esil xarablirini arilaxturup tǝyyarlap, Ziyapǝt dastihinini yaydi;
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
3 Dedǝklirini [meⱨman qaⱪirixⱪa] ǝwǝtti, Ɵzi xǝⱨǝrning ǝng egiz jaylirida turup:
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
4 «I saddilar, bu yǝrgǝ kelinglar, — dǝp qaⱪiriwatidu; Nadanlarƣa:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
5 Ⱪeni, nanlirimdin eƣiz tegip, Mǝn arilaxturup tǝyyarliƣan xarablardin iqinglar;
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
6 Nadanlar ⱪataridin qiⱪip, ⱨayatⱪa erixinglar, Yoruⱪluⱪ yolida menginglar», — dǝwatidu.
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
7 Ⱨakawurlarƣa tǝnbiⱨ bǝrgüqi aⱨanǝtkǝ uqraydu, Ⱪǝbiⱨlǝrni ǝyibligüqi ɵzigǝ daƣ kǝltüridu.
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
8 Ⱨakawurlarni ǝyiblimǝ, qünki u sanga ɵq bolup ⱪalidu; Ⱨalbuki, dana kixini ǝyiblisǝng, u seni sɵyidu.
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
9 Dana adǝmgǝ dǝwǝt ⱪilsang, ǝⱪli tehimu toluⱪ bolidu; Ⱨǝⱪⱪaniy adǝmgǝ durus yol kɵrsǝtsǝng, Bilimi tehimu axidu.
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
10 Pǝrwǝrdigardin ǝyminix danaliⱪning baxlinixidur, Muⱪǝddǝs bolƣuqini tonux yoruⱪluⱪtur.
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
11 Mǝn [danaliⱪ] sǝndǝ bolsam, künliringni uzartimǝn, Ɵmrüngning yilliri kɵpiyǝr.
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
12 Sǝndǝ danaliⱪ bolsa, paydini kɵridiƣan ɵzüngsǝn, Danaliⱪni mazaⱪ ⱪilsang ziyan tartidiƣanmu ɵzüngsǝn.
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
13 Nadan hotun aƣzi bisǝrǝmjan, ǝⱪilsizdur, Ⱨeqnemǝ bilmǝstur.
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
14 U ixik aldida olturup, Xǝⱨǝrning ǝng egiz jaylirida orun elip,
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
15 Udul ɵtüp ketiwatⱪanlarƣa:
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
16 «Kimki sadda bolsa, bu yǝrgǝ kǝlsun!» — dǝwatidu, Wǝ ǝⱪilsizlǝrni:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
17 «Oƣriliⱪqǝ iqkǝn su tatliⱪ bolidu, Oƣrilap yegǝn nan tǝmlik bolidu!» — dǝp qarⱪiwatidu.
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
