< Qɵl-bayawandiki sǝpǝr 23 >
1 Balaam Balaⱪⱪa: — Sili muxu yǝrgǝ manga yǝttǝ ⱪurbangaⱨ yasitip bǝrsilǝ, muxu yǝrgǝ yǝnǝ yǝttǝ buⱪa bilǝn yǝttǝ ⱪoxⱪarmu ⱨazirlap bǝrsilǝ, — dedi.
Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer!
2 Balaⱪ Balaamning deginidǝk ⱪilip bǝrdi; Balaⱪ bilǝn Balaam ikkisi ⱨǝrbir ⱪurbangaⱨⱪa ⱪurbanliⱪ ⱪilixⱪa birdin buⱪa bilǝn birdin ⱪoxⱪar sundi.
Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3 Balaam Balaⱪⱪa: — Sili ɵz kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlirining yenida tursila, mǝn aldiƣa barimǝn, Pǝrwǝrdigar mening bilǝn kɵrüxüxkǝ kelǝmdikin? U manga nemǝ dǝp kɵrsǝtmǝ bǝrsǝ, mǝn ɵzlirigǝ xuni dǝp berimǝn, — dedi wǝ bir dɵnggǝ qiⱪti.
Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide.
4 Huda Balaam bilǝn kɵrüxti; Balaam Hudaƣa: — Mǝn yǝttǝ ⱪurbangaⱨ ⱨazirlattim, ⱨǝrbir ⱪurbangaⱨⱪa ⱪurbanliⱪ süpitidǝ birdin buⱪa bilǝn birdin ⱪoxⱪar sundum, — dedi.
Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
5 Pǝrwǝrdigar Balaamning aƣziƣa bir sɵzni selip: — Balaⱪning yeniƣa ⱪaytip berip uningƣa mundaⱪ, mundaⱪ degin, — dedi.
Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!
6 Xuning bilǝn u Balaⱪning yeniƣa ⱪaytip bardi. Mana, u wǝ Moabning barliⱪ ǝmirliri uning kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪining yenida turatti.
Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger.
7 Balaam kalam sɵzini aƣziƣa elip mundaⱪ dedi: — Balaⱪ meni Aram degǝn yurttin, Moab xaⱨi Balaⱪ meni mǝxriⱪ taƣliridin elip kelip, Mundaⱪ dedi: — Kǝl, mening üqün Yaⱪupni ⱪarƣiƣin. Kǝl, Israilni rasa bir sɵküp ǝyibligin.
Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel!
8 Tǝngri Ɵzi ⱪarƣimiƣan birawni mǝn ⱪandaⱪ ⱪarƣay? Pǝrwǝrdigar Ɵzi sɵküp ǝyiblimigǝn birawni mǝn ⱪandaⱪ sɵküp ǝyiblǝy?
Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over?
9 Mǝn ⱪoram taxlarning qoⱪⱪilirida turup uni kɵrmǝktimǝn, Dɵnglǝrdǝ turup uningƣa nǝzǝr salmaⱪtimǝn; Mana, ular yǝkkǝ yaxaydiƣan bir ⱪowm, Ular baxⱪa ⱪowmlarning ⱪatarida sanalmaydu.
For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke.
10 Yaⱪupning topilirini kim ⱨesablap qiⱪalaydu? Ⱨǝtta Israilning tɵttin birinimu kim sanap qiⱪalaydu? Mening jenim ⱨǝⱪⱪaniyning ɵlümidǝk ɵlsun, Mening ahirim uningkidǝk bolƣay!
Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres!
11 Balaⱪ Balaamƣa ⱪarap: — Sǝn manga nemǝ ⱪiliwatisǝn?! Mǝn seni düxmǝnlirimni ⱪarƣap berixkǝ qaⱪiritⱪan tursam, mana sǝn ǝksiqǝ pütünlǝy ularƣa amǝt tiliding! — dedi.
Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet!
12 — Pǝrwǝrdigarning aƣzimƣa salƣinini yǝtküzüxkǝ kɵngül ⱪoymisam bolamti? — dǝp jawap bǝrdi Balaam.
Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det?
13 Balaⱪ Balaamƣa: — Mening bilǝn billǝ baxⱪa bir yǝrgǝ barsila, ularni xu yǝrdin kɵrǝlǝyla; biraⱪ ularning ⱨǝmmisini ǝmǝs, ularning qegridiki bir ⱪisminila kɵrǝlǝyla; sili xu yǝrdǝ turup ularni mǝn üqün ⱪarƣap bǝrsilǝ, — dedi.
Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem - dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se - og forbann dem for mig derfra!
14 Xuning bilǝn Balaⱪ Balaamni «Zofimning dalasi»ƣa, Pisgaⱨ teƣining qoⱪⱪisiƣa baxlap berip, xu yǝrdǝ yǝttǝ ⱪurbangaⱨ saldurup, ⱨǝrbir ⱪurbangaⱨⱪa ⱪurbanliⱪ süpitidǝ birdin buⱪa, birdin ⱪoxⱪar sundi.
Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
15 Balaam Balaⱪⱪa: — Sili muxu yǝrdǝ ɵzlirining kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlirining yenida turup tursila, mǝn awu yaⱪⱪa berip kɵrüxüp kelǝy, — dedi.
Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring.
16 Pǝrwǝrdigar Balaam bilǝn kɵrüxüp, uning aƣziƣa bir sɵzni selip: — Sǝn Balaⱪning yeniƣa ⱪaytip uningƣa mundaⱪ, mundaⱪ degin, — dedi.
Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!
17 Balaam Balaⱪning yeniƣa ⱪaytip kǝlgǝndǝ, mana, u wǝ Moabning barliⱪ ǝmirliri uning kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪining yenida turatti. — Pǝrwǝrdigar nemǝ dedi? — dǝp soridi Balaⱪ.
Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt?
18 Balaam kalam sɵzini aƣziƣa elip mundaⱪ dedi: — «Ⱨǝy Balaⱪ, sǝn ⱪopup angliƣin, Aⱨ, Zipporning oƣli, manga ⱪulaⱪ salƣin.
Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn!
19 Tǝngri insan ǝmǝstur, U yalƣan eytmaydu, Yaki adǝm balisimu ǝmǝstur, U puxayman ⱪilmaydu. U degǝnikǝn, ixⱪa axurmay ⱪalamdu? U sɵz ⱪilƣanikǝn, wujudⱪa qiⱪarmay ⱪalamdu?
Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?
20 Mana, manga «bǝrikǝtlǝ» dǝp tapxuruldi, U bǝrikǝtligǝnikǝn, buni mǝn yanduralmaymǝn.
Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
21 U Yaⱪupta ⱨeq gunaⱨ kɵrmigǝn, Israilda naⱨǝⱪliⱪni uqratmiƣan. Hudasi Pǝrwǝrdigar uning bilǝn billǝ, Padixaⱨning tǝntǝnǝ awazi uning arisididur.
Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der.
22 Tǝngri uni Misirdin elip qiⱪⱪan; Uningda yawa kaliningkidǝk küq bardur.
Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse.
23 Qünki Yaⱪuplarƣa ǝpsun karƣa kǝlmǝydu, Israillarƣimu pal karƣa kǝlmǝydu. Waⱪti-saiti kǝlgǝndǝ, Yaⱪup bilǝn Israil toƣrisida: — «Tǝngri nǝⱪǝdǝr karamǝt ix ⱪilip bǝrgǝn-ⱨǝ!» Dǝp jakarlanmay ⱪalmaydu!
For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre.
24 Mana, bu ⱪowm qixi xirdǝk ⱪopidu, Ərkǝk xirdǝk ⱪǝddini ruslaydu; Ɵzi owliƣan owni yemigüqǝ, Ɵltürgǝnlǝrning ⱪenini iqmigüqǝ, Ⱨǝrgiz yatmaydu!».
Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod.
25 Balaⱪ Balaamƣa: — Boldi, sili ularni azraⱪmu ⱪarƣimisila, ularƣa amǝtmu tilimisilǝ! — dedi.
Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det.
26 Balaam Balaⱪⱪa jawab ⱪilip: — Mǝn siligǝ: — «Pǝrwǝrdigarning manga eytⱪanlirining ⱨǝmmisigǝ ǝmǝl ⱪilmisam bolmaydu» degǝn ǝmǝsmidim? — dedi.
Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier?
27 Balaⱪ Balaamƣa: — Kǝlsilǝ, mǝn silini baxⱪa bir yǝrgǝ apiray, Hudaning nǝziridǝ sili xu yǝrdǝ turup ularni ⱪarƣaxliri muwapiⱪ tepilarmikin? — dedi.
Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra.
28 Xuning bilǝn Balaⱪ Balaamni baxlap, qɵl-bayawanƣa ⱪaraydiƣan Peor teƣining qoⱪⱪisiƣa kǝldi.
Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen.
29 Balaam Balaⱪⱪa: — Sili bu yǝrdǝ manga yǝttǝ ⱪurbangaⱨ saldurup bǝrsilǝ, yǝttǝ buⱪa bilǝn yǝttǝ ⱪoxⱪarmu tǝyyarlap bǝrsilǝ, — dedi.
Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer!
30 Balaⱪ Balaamning deginidǝk ⱪildi, ⱨǝrbir ⱪurbangaⱨⱪa birdin buⱪa bilǝn birdin ⱪoqⱪar sundi.
Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter.