< Matta 26 >

1 Əysa bu sɵzlǝrni ⱪilip bolƣandin keyin, muhlisliriƣa:
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene:
2 — Silǝrgǝ mǝlumki, ikki kündin keyin «ɵtüp ketix ⱨeyti» bolidu, xu qaƣda Insan’oƣli krestlinix üqün tutup berilidu, — dedi.
”Som dere vet, begynner påskehøytiden om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen, bli utlevert og spikret fast til et kors.”
3 Bax kaⱨinlar wǝ aⱪsaⱪallar Ⱪayafa isimlik bax kaⱨinning sariyida jǝm boluxti.
I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas
4 Ular Əysani ⱪandaⱪ ⱪilip ⱨiylǝ-nǝyrǝng bilǝn tutup ɵltürüx toƣrisida mǝsliⱨǝt ⱪilixti.
for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han.
5 Biraⱪ ular: — Bu ix ⱨeyt-ayǝm künliri ⱪilinmisun. Bolmisa, hǝlⱪ arisida malimanqiliⱪ qiⱪixi mumkin, — deyixti.
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
6 Əmdi Əysa Bǝyt-Aniya yezisida, «Simon mahaw»ning ɵyidǝ bolƣinida,
Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk.
7 bir ayal uning yeniƣa kirdi. U aⱪ ⱪaxtexi xexidǝ naⱨayiti ⱪimmǝtlik ǝtirni elip kǝlgǝn bolup, Əysa dastihanda olturƣanda, ǝtirni uning bexiƣa ⱪuydi.
Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.
8 Lekin muhlislar buni kɵrüp hapa boluxup: — Zadi nemixⱪa bundaⱪ israpqiliⱪ ⱪilinidu?
Disiplene ble opprørt og sa:”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”
9 Qünki bu ǝtirni kɵp pulƣa setip, pulini kǝmbǝƣǝllǝrgǝ sǝdiⱪǝ ⱪilsa bolattiƣu! — deyixti.
10 Lekin Əysa ularning kɵnglidikini bilip ularƣa: — Bu ayalning kɵnglini nemǝ dǝp aƣritisilǝr? Qünki u mǝn üqün yahxi bir ixni ⱪildi.
Jesus merket hva de snakket om og sa:”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 Qünki kǝmbǝƣǝllǝr daim silǝrning aranglarda bolidu, lekin mening aranglarda boluxum silǝrgǝ daim nesip boliwǝrmǝydu!
De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til.
12 Bu ayalning bu ǝtirni bǝdinimgǝ ⱪuyuxi mening dǝpnǝ ⱪiliniximƣa tǝyyar boluxum üqün boldi.
Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min.
13 Mǝn silǝrgǝ bǝrⱨǝⱪ xuni eytip ⱪoyayki, bu hux hǝwǝr pütkül dunyaning ⱪǝyeridǝ jakarlansa, bu ayal ǝslinip, uning ⱪilƣan bu ixi tǝriplinidu, — dedi.
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
14 Bu ixtin keyin, on ikkiylǝndin Yǝⱨuda Ixⱪariyot isimlik biri bax kaⱨinlarning aldiƣa berip:
Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene
15 — Uni tutup bǝrsǝm, manga nemǝ berisilǝr? — dedi. Ular uning aldiƣa ottuz kümüx tǝnggǝ ⱪoydi.
og spurte:”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter.
16 Yǝⱨuda xuningdin etibarǝn uni tutup berixkǝ muwapiⱪ pursǝt izdǝxkǝ baxlidi.
Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
17 Petir nan ⱨeytining birinqi küni, muhlislar Əysaning yeniƣa kelip: — Ɵtüp ketix ⱨeytining tamiⱪini yeyixing üqün ⱪǝyǝrdǝ tǝyyarliximizni halaysǝn? — dǝp soridi.
På den første dagen i påskehøytiden kom disiplene og spurte Jesus:”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”
18 U ularƣa: — Xǝⱨǝrgǝ kirip palanqining ɵyigǝ berip uningƣa: «Ustaz: — Waⱪit-saitim yeⱪinlixip ⱪaldi, ɵtüp ketix ⱨeytini muhlislirim bilǝn birliktǝ sening ɵyüngdǝ ɵtküzǝy — dǝydu» dǝp eytinglar, — dedi.
Jesus svarte:”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham:’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’”
19 Muhlislar Əysaning tapiliƣinidǝk ɵtüp ketix ⱨeytining tamiⱪini xu yǝrdǝ tǝyyarlidi.
Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
20 Kǝqⱪurun, u on ikkiylǝn bilǝn dastihanda olturdi.
Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet.
21 Ular ƣizaliniwatⱪanda u: — Mǝn silǝrgǝ bǝrⱨǝⱪ xuni eytip ⱪoyayki, aranglardiki birǝylǝn manga satⱪunluⱪ ⱪilidu, — dedi.
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”
22 [Buni anglap] ular intayin ⱪayƣuƣa qɵmüp, bir-birlǝp uningdin: — Ya Rǝb, mǝn ǝmǝstimǝn? — dǝp soraxⱪa baxlidi.
Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de:”Det er vel ikke jeg, Herre?”
23 U jawabǝn: — Ⱪolidiki nanni mǝn bilǝn tǝng tawaⱪⱪa tɵgürgǝn kixi, manga satⱪunluⱪ ⱪilƣuqi xu bolidu.
Han svarte:”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.
24 Insan’oƣli dǝrwǝⱪǝ [muⱪǝddǝs yazmilarda] ɵzi toƣrisida pütülginidǝk [ɵlümgǝ] ketidu; biraⱪ Insan’oƣlining tutup berilixigǝ wasitiqi bolƣan adǝmning ⱨaliƣa way! U adǝm tuƣulmiƣan bolsa yahxi bolatti! — dedi.
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”
25 Uningƣa satⱪunluⱪ ⱪilidiƣan Yǝⱨuda: — Ustaz, mǝn ǝmǝstimǝn? — dǝp soridi. U uningƣa: — Ɵzüng deding jumu, — dedi.
Da spurte Judas, han som skulle forråde ham:”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte:”Du har selv sagt det.”
26 Ular ƣizaliniwatⱪanda, Əysa bir nanni ⱪoliƣa elip [Hudaƣa] tǝxǝkkür-ⱨǝmdusana eytⱪandin keyin, uni oxtup, muhlisliriƣa ülǝxtürüp bǝrdi wǝ: —Elinglar, yǝnglar, bu mening tenim, — dedi.
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa:”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.”
27 Andin, ⱪoliƣa jamni elip [Hudaƣa] tǝxǝkkür-ⱨǝmdusana eytip, uni muhlisliriƣa tutup: — Ⱨǝmmǝylǝn buningdin iqinglar.
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa:”Drikk av dette alle sammen,
28 Bu mening nurƣun adǝmlǝrning gunaⱨlirining kǝqürüm ⱪilinixi üqün tɵkülidiƣan, yengi ǝⱨdini tüzidiƣan ⱪenimdur.
for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine.
29 Lekin mǝn xuni silǝrgǝ eytayki, Atamning padixaⱨliⱪida silǝr bilǝn birliktǝ yengidin xarabtin iqmigüqǝ, üzüm telining xǝrbitini ⱨǝrgiz iqmǝymǝn, — dedi.
Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
30 Ular mǝdⱨiyǝ küyini eytⱪandin keyin talaƣa qiⱪip, Zǝytun teƣiƣa ⱪarap ketixti.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Andin Əysa ularƣa: — Bügün keqǝ silǝr ⱨǝmminglar mening tüpǝylimdin tandurulup putlixisilǝr, qünki [muⱪǝddǝs yazmilarda]: — «Mǝn padiqini uruwetimǝn, Padidiki ⱪoylar patiparaⱪ bolup tarⱪitiwetilidu» dǝp pütülgǝn.
Der sa Jesus til dem:”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene i flokken skal bli spredd.’
32 Lekin mǝn tirilgǝndin keyin Galiliyǝgǝ silǝrdin burun barimǝn, — dedi.
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”
33 Petrus uningƣa jawabǝn: — Ⱨǝmmǝylǝn sening tüpǝylingdin tandurulup putlaxsimu, mǝn ⱨǝrgiz putlaxmaymǝn, dedi.
Peter innvendte og sa:”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.”
34 Əysa uningƣa: — Mǝn sanga bǝrⱨǝⱪ xuni eytip ⱪoyayki, bügün keqǝ horaz qillaxtin burun, sǝn mǝndin üq ⱪetim tanisǝn, — dedi.
Men Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”
35 Petrus uningƣa: — Sǝn bilǝn billǝ ɵlüxüm kerǝk bolsimu, sǝndin ⱨǝrgiz tanmaymǝn, — dedi. Ⱪalƣan muhlislarning ⱨǝmmisimu xundaⱪ deyixti.
Da sa Peter:”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
36 Andin Əysa ular bilǝn billǝ Getsimanǝ degǝn yǝrgǝ kǝldi. U muhlislarƣa: «Mǝn u yaⱪⱪa berip dua-tilawǝt ⱪilip kǝlgüqǝ, muxu jayda olturup turunglar» dedi.
Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem:”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.”
37 U Petrusni, xundaⱪla Zǝbǝdiyning ikki oƣlini birgǝ elip mangdi wǝ ⱪattiⱪ azablinip, kɵngli tolimu pǝrixan boluxⱪa baxlidi.
Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes. Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst.
38 U ularƣa: — Jenim ɵlidiƣandǝk bǝkmu azablanmaⱪta. Silǝr bu yǝrdǝ ⱪelip, mǝn bilǝn birliktǝ oyƣaⱪ turunglar, — dewidi,
Han sa til dem:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
39 Wǝ sǝl neriraⱪ berip, ɵzini yǝrgǝ etip düm yetip dua ⱪilip: — I Atam, mumkin bolsa, bu ⱪǝdǝⱨ mǝndin ɵtüp kǝtsun! Lekin bu ix mǝn haliƣandǝk ǝmǝs, sǝn haliƣandǝk bolsun, — dedi.
Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba:”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
40 U muhlislarning yeniƣa ⱪaytip kǝlginidǝ, ularning uhlap ⱪalƣanliⱪini kɵrüp, Petrusⱪa: — Mǝn bilǝn billǝ birǝr saǝtmu oyƣaⱪ turalmidinglarmu?!
Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter:”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld?
41 Eziⱪturuluxtin saⱪlinix üqün, oyƣaⱪ turup dua ⱪilinglar. Roⱨ pidakar bolsimu, lekin kixining ǝtliri ajizdur, — dedi.
Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
42 U ikkinqi ⱪetim berip, yǝnǝ dua ⱪilip: — I Atam, ǝgǝr mǝn bu ⱪǝdǝⱨni iqmisǝm u mǝndin kǝtmisǝ, undaⱪta sening iradǝng ada ⱪilinsun, — dedi.
Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen:”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”
43 U ularning yeniƣa [ⱪaytip] kǝlginidǝ, yǝnǝ uhlap ⱪalƣanliⱪini kɵrdi, qünki ularning kɵzliri uyⱪuƣa ilinƣanidi.
Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne.
44 Xuning bilǝn u ulardin ayrilip üqinqi ⱪetim berip, yǝnǝ xu sɵzlǝr bilǝn dua ⱪildi.
Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.
45 Andin u muhlislarning yeniƣa kelip ularƣa: — Silǝr tehiqǝ uhlawatamsilǝr, tehiqǝ dǝm eliwatamsilǝr? Mana, waⱪit-saiti yeⱪinlaxti; Insan’oƣli gunaⱨkarlarning ⱪoliƣa tapxurulidu.
Så gikk han tilbake til disiplene og sa:”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
46 Ⱪopunglar, ketǝyli; mana, manga satⱪunluⱪ ⱪilidiƣan kixi yeⱪin kǝldi! — dedi.
Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
47 Uning sɵzi tehi tügimǝyla, on ikkiylǝndin biri bolƣan Yǝⱨuda kǝldi; uning yenida bax kaⱨinlar wǝ hǝlⱪ aⱪsaⱪalliri tǝripidin ǝwǝtilgǝn, ⱪiliq-toⱪmaⱪlarni kɵtürgǝn zor bir top adǝm bar idi.
Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere.
48 Uningƣa satⱪunluⱪ ⱪilƣuqi ular bilǝn alliburun ixarǝtni bekitip: «Mǝn kimni sɵysǝm, u dǝl xudur. Silǝr uni tutunglar» dǝp kelixkǝnidi.
Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.”
49 U udul Əysaning aldiƣa berip: — Salam, ustaz! — dǝp uni sɵyüp kǝtti.
Judas gikk rett bort til Jesus og sa:”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.
50 Əysa uningƣa: — Aƣinǝm, nemǝ dǝp kǝlding? — dedi. Xuning bilǝn, ⱨeliⱪi adǝmlǝr yopurulup kelip, Əysaƣa ⱪol selip, uni tutⱪun ⱪildi.
Jesus svarte:”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.
51 Wǝ mana, Əysaning yenidikilǝrdin birǝylǝn ⱪiliqini suƣurup, bax kaⱨinning qakiriƣa uruwidi, uning ⱪuliⱪini xilip qüxürüwǝtti.
En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.
52 Əysa uningƣa: — Ⱪiliqingni ⱪiniƣa sal, ⱪiliq kɵtürgǝnlǝr ⱪiliq astida ⱨalak bolidu.
Men Jesus sa til ham:”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold.
53 Yaki meni Atisiƣa nida ⱪilalmaydiƣan boldi, dǝp oylap ⱪaldingmu?! Xundaⱪ ⱪilsamla U manga xuan on ikki ⱪisimdin artuⱪ pǝrixtǝ mangdurmamdu?
Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det?
54 Biraⱪ mǝn undaⱪ ⱪilsam, muⱪǝddǝs yazmilardiki bu ixlar muⱪǝrrǝr bolidu degǝn bexarǝtlǝr ⱪandaⱪmu ǝmǝlgǝ axurulsun? — dedi.
Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”
55 Xu pǝyttǝ Əysa toplaxⱪan adǝmlǝrgǝ ⱪarap: — Bir ⱪaraⱪqini tutidiƣandǝk ⱪiliq-toⱪmaⱪlarni kɵtürüp meni tutⱪili kǝpsilǝrƣu? Mǝn ⱨǝr küni ibadǝthana ⱨoylilirida silǝr bilǝn billǝ olturup tǝlim berǝttim, lekin silǝr u qaƣda meni tutmidinglar.
Så vendte Jesus seg til flokken og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg.
56 Lekin bu pütün ixlarning yüz berixi pǝyƣǝmbǝrlǝrning muⱪǝddǝs yazmilirida aldin eytⱪanlirining ǝmǝlgǝ axuruluxi üqün boldi, — dedi. Bu qaƣda, muhlislarning ⱨǝmmisi uni taxlap ⱪeqip ketixti.
Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene, skal bli virkelighet.” I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
57 Əmdi Əysani tutⱪun ⱪilƣanlar uni bax kaⱨin Ⱪayafaning aldiƣa elip berixti. Tǝwrat ustazliri bilǝn aⱪsaⱪallarmu u yǝrdǝ jǝm boluxⱪanidi.
De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.
58 Petrus uningƣa taki bax kaⱨinning sariyining [ⱨoylisiƣiqǝ] yiraⱪtin ǝgixip kelip, ixning aⱪiwetini kɵrüx üqün iqkirigǝ kirip, ⱪarawullarning arisida olturdi.
59 Bax kaⱨinlar, aⱪsaⱪallar wǝ pütün aliy kengǝxmǝ ǝzaliri Əysani ɵlüm jazasiƣa mǝⱨkum ⱪilix üqün, yalƣan guwaⱨ-ispat izdǝytti.
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden.
60 Nurƣun yalƣan guwaⱨqilar otturiƣa qiⱪⱪan bolsimu, ular bulardin ⱨeqⱪandaⱪ ispatⱪa erixǝlmidi. Ahirda, ikki yalƣan guwaⱨqi otturiƣa qiⱪip:
Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for. Til slutt presterte to menn å fortelle:”Vi har hørt denne mannen si:’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’”
61 — Bu adǝm: «Mǝn Hudaning ibadǝthanisini buzup taxlap, üq kün iqidǝ ⱪayta ⱪurup qiⱪalaymǝn» degǝn, dedi.
62 Bax kaⱨin ornidin turup, uningƣa: — Ⱪeni, jawab bǝrmǝmsǝn? Bular sening üstüngdin zadi ⱪandaⱪ guwaⱨliⱪlarni beriwatidu? — dedi.
Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus:”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?”
63 Lekin Əysa süküt ⱪilip turiwǝrdi. Bax kaⱨin uningƣa: — [Mǝnggü] ⱨayat bolƣuqi Huda bilǝn sening ⱪǝsǝm ⱪilixingni buyruymǝnki, bizgǝ eyt, Hudaning Oƣli Mǝsiⱨ sǝnmu?» — dedi.
Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten:”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”
64 Əysa mundaⱪ jawab ⱪayturdi: — Xundaⱪ, sening deginingdǝk. Lekin xunimu silǝrgǝ eytayki, buningdin keyin silǝr Insan’oƣlining Ⱪadir Bolƣuqining ong yenida olturidiƣinini wǝ kɵktiki bulutlar üstidǝ kelidiƣinini kɵrisilǝr.
Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen, sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
65 Xuning bilǝn bax kaⱨin tonlirini yirtip taxlap: — U kupurluⱪ ⱪildi! Əmdi baxⱪa ⱨǝrⱪandaⱪ guwaⱨqining nemǝ ⱨajiti? Mana, ɵzünglar bu kupurluⱪni anglidinglar!
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte.
66 Buningƣa nemǝ dǝysilǝr? — dedi. — U ɵlüm jazasiƣa layiⱪtur! — dǝp jawab ⱪayturuxti ular.
Hvilken dom skal han få?” De ropte tilbake:”Han må dø!”
67 Buning bilǝn ular uning yüzigǝ tükürüp, uningƣa muxt atⱪili turdi. Bǝziliri uni kaqatlap:
De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa:
68 — Əy Mǝsiⱨ, pǝyƣǝmbǝrqilik ⱪilmamsǝn, eytip baⱪⱪina, seni kim urdi? — deyixti.
”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
69 Əmdi Petrus sarayning taxⱪiriⱪi ⱨoylisida olturatti. Bir dedǝk uning yeniƣa kelip: — Sǝn Galiliyǝlik Əysa bilǝn birgǝ idingƣu, — dedi.
Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa:”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!”
70 Lekin u ⱨǝmmǝylǝnning aldida inkar ⱪilip: — Sening nemǝ dǝwatⱪanliⱪingni qüxǝnmidim! — dedi.
Peter protesterte for alle og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”
71 Andin u dalanƣa qiⱪⱪanda, uni kɵrgǝn yǝnǝ bir dedǝk u yǝrdǝ turƣanlarƣa: — Bu adǝmmu Nasarǝtlik Əysa bilǝn birgǝ idi, — dedi.
Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han.”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem.
72 U yǝnǝ inkar ⱪilip: — Mǝn u adǝmni tonumaymǝn! — dǝp ⱪǝsǝm iqti.
Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa:”Jeg kjenner ikke denne mannen.”
73 Bir’azdin keyin, u yǝrdǝ turƣanlar Petrusning yeniƣa kelip uningƣa: — Xübⱨisizki, sǝn ularning biri ikǝnsǝn, qünki tǝlǝppuzung seni pax ⱪilidu, — deyixti.
Etter en stund kom noen bort til ham og sa:”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.”
74 [Petrus] ⱪattiⱪ ⱪarƣaxlar bilǝn ⱪǝsǝm ⱪilip: — U adǝmni zadi tonumaymǝn! — deyixigila horaz qillidi.
Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.
75 Petrus Əysaning: «Horaz qillaxtin burun, sǝn mǝndin üq ⱪetim tanisǝn!» degǝn sɵzini esigǝ aldi. U taxⱪiriƣa qiⱪip, ⱪattiⱪ yiƣa-zar kɵtürdi.
Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt:”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.

< Matta 26 >