Malaki 1
1 Pǝrwǝrdigardin Malakiƣa yüklǝngǝn wǝⱨiy, u arⱪiliⱪ Israilƣa kǝlgǝn: —
Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias.
2 — Mǝn silǝrni sɵyüp kǝldim — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — biraⱪ silǝr: «Sǝn bizni ⱪandaⱪmu sɵyüp kǝlding?» — dǝysilǝr. Əsaw Yaⱪupⱪa aka bolƣan ǝmǝsmu? — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — biraⱪ Yaⱪupni sɵydüm,
Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob,
3 Əsawƣa nǝprǝtlǝndim; uning taƣlirini qɵl ⱪildim, mirasini qɵl-bayawandiki qilbɵrilǝrgǝ tapxurup bǝrdim.
men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler.
4 Edom: «Biz wǝyran ⱪilinduⱪ, biraⱪ biz harabilǝxkǝn jaylarni ⱪaytidin ⱪurup qiⱪimiz» — desǝ, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — — Ular ⱪuridu, biraⱪ Mǝn ɵrüymǝn; hǝⱪlǝr ularni «Rǝzillikning zemini», «Pǝrwǝrdigar mǝnggügǝ ƣǝzǝplinidiƣan ǝl» dǝp ataydu.
Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på.
5 Silǝrning kɵzliringlar buni kɵrüp: «Pǝrwǝrdigar Israil qegrasining sirtida uluƣlandi!» — dǝysilǝr.
I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke.
6 — Oƣul atisini, ⱪul igisini ⱨɵrmǝtlǝydu; ǝmdi Mǝn ata bolsam, ⱨɵrmitim ⱪeni? Igǝ bolsam, Mǝndin bolƣan ǝyminix ⱪeni? — samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar silǝrgǝ xundaⱪ dǝydu, i Mening namimni kǝmsitkǝn kaⱨinlar! Biraⱪ silǝr: «Biz nemǝ ⱪilip namingni kǝmsitiptuⱪ?» — dǝysilǝr.
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn?
7 Silǝr ⱪurbangaⱨim üstigǝ bulƣanƣan ozuⱪni sunisilǝr; andin silǝr: «Biz nemǝ ⱪilip seni bulƣap ⱪoyduⱪ?» — dǝysilǝr; ǝmǝliyǝttǝ silǝr: «Pǝrwǝrdigarning dastihinining tayini yoⱪtur» — dǝysilǝr.
Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt.
8 Kor malni ⱪurbanliⱪⱪa sunsanglar, bu ⱪǝbiⱨlik ǝmǝsmu? Tokur yaki kesǝl malni ⱪurbanliⱪⱪa sunsanglar, bu ⱪǝbiⱨlik ǝmǝsmu? Ⱨazir buni sening waliyingƣa sunup baⱪ; u sǝndin hursǝn bolamdu? Sanga yüz-hatirǝ ⱪilamdu? — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud.
9 — Əmdi, ⱪeni, silǝr Tǝngridin bizgǝ xǝpⱪǝt kɵrsǝtkǝysǝn dǝp ɵtünüp beⱪinglar; ⱪolunglardin muxular kǝlgǝndin keyin, U silǝrdin ⱨǝrⱪandiⱪinglarni ⱪobul ⱪilamdu? — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette - kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud.
10 — Aranglardin dǝrwazilarni etip ⱪoyƣudǝk birsi qiⱪmamdu? Xundaⱪ bolƣanda silǝr ⱪurbangaⱨimda bikardin-bikar ot ⱪalap yürmǝyttinglar. Mening silǝrdin ⱨeq hursǝnlikim yoⱪ, — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar, — wǝ ⱪolunglardin ⱨeqⱪandaⱪ «axliⱪ ⱨǝdiyǝ»ni ⱪobul ⱪilmaymǝn.
Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.
11 Kün qiⱪardin kün patarƣa Mening namim ǝllǝr arisida uluƣ dǝp ⱪarilidu; ⱨǝrbir jayda namimƣa huxbuy selinidiƣan bolidu, pak bir «axliⱪ ⱨǝdiyǝ» sunulidu; qünki namim ǝllǝr arisida uluƣ dǝp ⱪarilidu, — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Biraⱪ silǝr bolsanglar: «Pǝrwǝrdigarning dastihini bulƣanƣan, uning mewisi, yǝni ax-ozuⱪi nǝprǝtliktur» — degininglarda, silǝr uni ⱨaram ⱪilisilǝr;
Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.
13 wǝ silǝr: «Mana, nemidegǝn awariqilik!» dǝysilǝr wǝ Manga ⱪarap dimiƣinglarni ⱪaⱪisilǝr, — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar, — silǝr yarilanƣan, tokur ⱨǝm kesǝl mallarni elip kelisilǝr. Ⱪurbanliⱪ-ⱨǝdiyilǝrni xu peti elip kelisilǝr; Mǝn buni ⱪolunglardin ⱪobul ⱪilamdimǝn? — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt - sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren.
14 Bǝrⱨǝⱪ, padisida ⱪoqⱪar turup, Rǝbkǝ ⱪilƣan ⱪǝsimini ada ⱪilix üqün bulƣanƣan nǝrsini ⱪurbanliⱪ ⱪilidiƣan aldamqi lǝnǝtkǝ ⱪalidu; qünki Mǝn uluƣ Padixaⱨdurmǝn, namim ǝllǝr arisida ⱨɵrmǝtlinidiƣan bolidu, — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Forbannet være den som farer med svik, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene.
