Luⱪa 16
1 U muhlisliriƣa yǝnǝ mundaⱪ dedi: — Bir bayning bir ƣojidari bar ikǝn. Birsi bayƣa: «Bu ƣojidaringiz mal-mülkingizni buzup qaqti» dǝp xikayǝt ⱪiptu.
Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2 U ƣojidarni qaⱪirip, uningƣa: «Mening sening toƣrangda angliƣanlirim zadi ⱪandaⱪ gǝp? Ƣojidarliⱪingdiki ⱨesab-kitabni eniⱪ tapxur; qünki mundin keyin sǝn ƣojidar bolmaysǝn» — dǝptu.
Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3 Ƣojidar ǝmdi ɵz iqidǝ: «Nemǝ ⱪilay? Qünki hojayinim meni ƣojidarliⱪtin mǝⱨrum ⱪilidu. Kǝtmǝn qapay desǝm unqilik maƣdur yoⱪ, tilǝmqilik ⱪilay desǝm nomus ⱪilimǝn.
Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4 Ⱨǝ, taptim! Ƣojidarliⱪtin ⱪalƣinimda kixilǝrning meni ɵylirigǝ ⱪarxi elixi üqün, nemǝ ⱪiliximni ǝmdi bildim» dǝp
Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5 ɵz hojayiniƣa ⱪǝrzdar bolƣanlarni birdin-birdin qaⱪirip kelip, birinqisidin: «Hojayinimƣa ⱪanqilik ⱪǝrzingiz bar?» dǝp soraptu.
Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6 Wǝ ⱪǝrzdar: «Yüz tung zǝytun meyi» dǝp jawab beriptu. Ƣojidar uningƣa: «Mana, ⱨesabat dǝptiringizni elip, bu yǝrdǝ olturup ǝllik tungƣa ɵzgǝrtiweting!» dǝptu.
Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7 Andin u yǝnǝ birigǝ: «Sizqu, ⱪanqilik ⱪǝrz boldingiz?» dǝp soraptu. U: «Yüz kürǝ buƣday» dǝp jawab beriptu. Ƣojidar uningƣa: «Ⱨesabat dǝptiringizni elip sǝksǝn kürigǝ ɵzgǝrtiweting!» dǝptu.
Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8 Xuning bilǝn uning hojayini sǝmimiyǝtsiz ƣojidarning bu ixtiki pǝmlikliki üqün uningƣa ⱪayil bolup mahtaptu. Qünki bu dunyaning pǝrzǝntliri ɵz dǝwridǝ nurning pǝrzǝntliridin pǝmliktur. (aiōn g165)
Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
9 Wǝ mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, «Naⱨǝⱪ dunyaƣa tǝwǝ mal-dunya» arⱪiliⱪ ɵzünglarƣa dost tutunglar; xundaⱪ ⱪilsanglar, mal-dunya karƣa kǝlmǝydiƣan bolƣan [künidǝ] xu dostlar silǝrni ǝbǝdiy makanlarƣa ⱪarxi alidu. (aiōnios g166)
Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
10 Kimki kiqikkinǝ ixta sadiⱪ bolsa, qong ixtimu sadiⱪ bolidu; wǝ kimki kiqikkinǝ ixta sǝmimiyǝtsiz bolsa, qong ixtimu sǝmimiyǝtsiz bolidu.
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11 Xunga ǝgǝr «naⱨǝⱪ dunyaƣa tǝwǝ bolƣan mal-dunya»da sadiⱪ bolmisanglar, kim silǝrgǝ ⱨǝⱪiⱪiy bayliⱪlarni tapxursun?
Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
12 Wǝ baxⱪilarning nǝrsiliridǝ sadiⱪ bolmisanglar kim silǝrgǝ ɵzünglarning nǝrsisini bǝrsun?
Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
13 Ⱨeqkim ikki hojayinƣa tǝng hizmǝt ⱪilalmaydu. Qünki u yaki buni yaman kɵrüp, uni yahxi kɵridu; yaki buningƣa ɵzini pütünlǝy beƣixlap, uningƣa etibarsiz ⱪaraydu. [Xuningƣa ohxax], silǝrningmu birla waⱪitta ⱨǝm Hudaning, ⱨǝm mal-dunyaning ⱪulluⱪida boluxunglar mumkin ǝmǝs.
Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
14 Əmdi Pǝrisiylǝr (ular pulƣa amraⱪ idi) bularning ⱨǝmmisini anglap Əysani mǝshirǝ ⱪilixti.
Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
15 Wǝ u ularƣa mundaⱪ dedi: — «Silǝr ɵzünglarni adǝmlǝrning aldida ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilip kɵrsǝtküqidursilǝr; lekin Huda ⱪǝlbinglarni bilidu. Qünki adǝmlǝrning arisida ⱪǝdirlinidiƣini Hudaning nǝziridǝ yirginqliktur.
Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
16 Tǝwrat ⱪanuni wǝ pǝyƣǝmbǝrlǝrning yazmiliri [qɵmüldürgüqi] Yǝⱨyaƣiqǝ ⱨidayǝt bolup kǝldi; xu waⱪittin baxlap Hudaning padixaⱨliⱪining hux hǝwiri jakarlinip keliwatidu; [padixaⱨliⱪⱪa] kirmǝkqi bolƣanlarning ⱨǝrbiri uningƣa bɵsüp kiriwelixi kerǝktur.
Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
17 Lekin asman bilǝn zeminning yoⱪ ⱪiliwetilixi Tǝwratning bir qekiti bikar ⱪilinixtin asandur.
men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
18 — Ⱨǝr kim ɵz ayalini talaⱪ ⱪilip baxⱪa birini alsa zina ⱪilƣan bolidu wǝ kimki ɵz eridin talaⱪ ⱪilinƣanni alsa zina ⱪilƣan bolidu».
Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
19 — Burun bir bay adǝm bar idi; u sɵsün rǝnglik ton wǝ kanap kiyimlǝrni kiyip, ⱨǝrküni ǝyx-ixrǝt iqidǝ tǝntǝnǝ ⱪilatti.
Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
20 Wǝ pütün ǝzayini qaⱪa-jaⱨarǝt besip kǝtkǝn Lazarus isimlik bir yoⱪsul bar idi; u bayning dǝrwazisining aldiƣa [ⱨǝrküni] yatⱪuzup ⱪoyulatti.
Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
21 Uning dastihinidin qüxüp ⱪalƣan parqi-puratlardin ⱪorsiⱪini toyƣuzƣuxⱪa tǝxna idi. Ⱨalbuki, itlar kelip uning yarilirini yalaytti.
og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
22 Əmdi xundaⱪ boldiki, yoⱪsul ɵldi wǝ pǝrixtilǝr uni Ibraⱨimning ⱪuqiⱪiƣa apardi. Bay ⱨǝm ɵlüp dǝpnǝ ⱪilindi;
Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
23 wǝ tǝⱨtisarada ⱪattiⱪ ⱪiynilip, bexini kɵtürüp, yiraⱪtin Ibraⱨimni wǝ uning ⱪuqiⱪidiki Lazarusni kɵrüp: (Hadēs g86)
Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
24 «Əy ata Ibraⱨim, manga rǝⱨim ⱪilƣaysǝn! Lazarusni ǝwǝtkǝysǝn, u barmiⱪining uqini suƣa qilap, tilimƣa temitip sowutⱪay. Qünki mǝn bu ot yalⱪunida ⱪattiⱪ azabliniwatimǝn!» dǝp warⱪirap yalwurdi.
Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
25 Lekin Ibraⱨim mundaⱪ dedi: «Əy oƣlum, ⱨayat waⱪtingda ⱨalawǝtni yǝtküqǝ kɵrginingni wǝ Lazarusning dǝrd-bala tartⱪinini yadingƣa kǝltürgin. Ⱨazir u tǝsǝlli tapti, ǝmma sǝn azab tartiwatisǝn.
Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
26 Wǝ bulardin baxⱪa, biz bilǝn silǝrning ariliⱪimizda yoƣan bir ⱨang bekitilgǝndurki, bu yǝrdin silǝr tǝrǝpkǝ ɵtǝyli degǝnlǝr ɵtǝlǝmǝs wǝ andin biz tǝrǝpkǝ ɵtimiz degǝnlǝr ɵtǝlmǝs».
Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
27 Əmdi bay yǝnǝ: «Undaⱪta, i ata, sǝndin [Lazarusni] atamning ɵyigǝ ǝwǝtixingni ɵtünimǝn.
Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
28 Qünki mening bǝx aka-ukam bar; ularning bu azab-oⱪubǝtlik yǝrgǝ kǝlmǝsliki üqün [Lazarus] ularni ⱪattiⱪ agaⱨlandurup ⱪoysun» — dedi.
- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
29 Biraⱪ Ibraⱨim jawab berip uningƣa: «Ularda Musa wǝ [baxⱪa] pǝyƣǝmbǝrlǝrning [agaⱨ-guwaⱨliⱪi] bar; ular xularni anglisun» — dedi.
Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
30 Lekin u: «Yaⱪ, i Ibraⱨim ata, ǝgǝr ɵlgǝnlǝrdin biri tirilip ularning aldiƣa barsa, ular towa ⱪilidu» — dedi.
Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
31 Əmma Ibraⱨim uningƣa: «Əgǝr ular Musa wǝ [baxⱪa] pǝyƣǝmbǝrlǝrning [guwaⱨliⱪini] anglimisa, ⱨǝtta ɵlgǝnlǝrdin birsi tirilsimu, ular yǝnila ixinixni rǝt ⱪilidu» — dedi.
Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
