Batur Ⱨakimlar 7
1 Yǝrubbaal (yǝni Gideon) wǝ ɵzigǝ ⱪoxulƣan ⱨǝmmǝ hǝlⱪ ǝtisi sǝⱨǝr ⱪopup, Ⱨarod degǝn bulaⱪning yeniƣa berip qedir tikti. Midiyaniylarning lǝxkǝrgaⱨi bolsa uning ximal tǝripidǝ, Morǝⱨ egizlikining yenidiki jilƣida idi.
Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen.
2 Əmdi Pǝrwǝrdigar Gideonƣa: — Sanga ǝgǝxkǝn hǝlⱪning sani intayin kɵp, xunga Mǝn Midiyaniylarni ularning ⱪoliƣa tapxuralmaymǝn. Bolmisa Israil: «Ɵzimizni ɵzimizning ⱪoli ⱪutⱪuzdi» dǝp mahtinip ketixi mumkin.
Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig.
3 Xuning üqün sǝn ǝmdi hǝlⱪⱪǝ: «Kimlǝr ⱪorⱪup titrǝk basⱪan bolsa, ular Gilead teƣidin yenip kǝtsun» dǝp jakarliƣin — dedi. Xuning bilǝn hǝlⱪning arisidin yigirmǝ ikki ming kixi ⱪaytip ketip, pǝⱪǝt on mingila ⱪelip ⱪaldi.
La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen.
4 Pǝrwǝrdigar Gideonƣa yǝnǝ: — Hǝlⱪning sani yǝnila intayin kɵp; ǝmdi sǝn bularni suning lewigǝ elip kǝlgin. U yǝrdǝ Mǝn ularni sǝn üqün sinaⱪtin ɵtküzǝy; Mǝn kimni kɵrsitip: «U sǝn bilǝn barsun desǝm», u sǝn bilǝn barsun; lekin Mǝn kimni kɵrsitip: «U sǝn bilǝn barmisun» desǝm, u sǝn bilǝn barmisun, — dedi.
Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå.
5 Xuning bilǝn Gideon hǝlⱪni suning lewigǝ elip kǝldi. Pǝrwǝrdigar uningƣa: — Kimki it su iqkǝndǝk tili bilǝn yalap su iqsǝ, ularni ayrim bir tǝrǝptǝ turƣuzƣin; ⱨǝm kimki tizlinip turup su iqsǝ, ularnimu ayrim bir tǝrǝptǝ turƣuzƣin, — dedi.
Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke.
6 Xundaⱪ boldiki, oqumini aƣziƣa tǝgküzüp yalap su iqkǝnlǝrdin üq yüzi qiⱪti. Ⱪalƣanlarning ⱨǝmmisi tizlinip turup su iqti.
Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet.
7 Andin Pǝrwǝrdigar Gideonƣa: — Mǝn muxu suni yalap iqkǝn üq yüz adǝmning ⱪoli bilǝn silǝrni ⱪutⱪuzup, Midiyanni sening ⱪolungƣa tapxurimǝn; lekin ⱪalƣan hǝlⱪ bolsa ⱨǝmmisi ɵz jayiƣa yenip kǝtsun, — dedi.
Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt.
8 Xuning bilǝn bu [üq yüz adǝm] ozuⱪ-tülük wǝ kanaylirini ⱪoliƣa elixti; Gideon Israilning ⱪalƣan barliⱪ adǝmlirini ɵz qediriƣa ⱪayturuwetip, pǝⱪǝt xu üq yüz adǝmni elip ⱪaldi. Əmdi Midiyaniylarning lǝxkǝrgaⱨi bolsa ularning tɵwǝn tǝripidiki jilƣida idi.
Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen.
9 Xu keqisi xundaⱪ boldiki, Pǝrwǝrdigar uningƣa: — Sǝn ⱪopup lǝxkǝrgaⱨⱪa qüxkin, qünki Mǝn uni sening ⱪolungƣa tapxurdum;
Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.
10 ǝgǝr sǝn qüxüxtin ⱪorⱪsang, ɵz hizmǝtkaring Puraⱨni billǝ elip lǝxkǝrgaⱨⱪa qüxkin.
Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren
11 Sǝn ularning nemǝ deyixiwatⱪinini anglaysǝn, andin sǝn lǝxkǝrgaⱨⱪa [ⱨujum ⱪilip] qüxüxkǝ jür’ǝt ⱪilalaysǝn, dedi. Buni anglap u hizmǝtkari Puraⱨni elip lǝxkǝrgaⱨning qetidiki ǝskǝrlǝrning yeniƣa bardi.
Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren.
12 Mana Midiyan, Amalǝk wǝ barliⱪ mǝxriⱪtikilǝr qekǝtkilǝrdǝk kɵp bolup, jilƣining boyiƣa yeyilƣanidi; ularning tɵgiliri kɵplikidin dengiz saⱨilidiki ⱪumdǝk ⱨǝddi-ⱨesabsiz idi.
Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd.
13 Gideon barƣanda, mana, u yǝrdǝ birsi ⱨǝmraⱨiƣa kɵrgǝn qüxini sɵzlǝp beriwatatti: — Mana, mǝn bir qüx kɵrdum, qüxümdǝ mana, bir arpa toⱪiqi Midiyanning lǝxkǝrgaⱨiƣa domulap qüxüptudǝk; u qedirƣa kelip soⱪuluptidǝk, xuning bilǝn qedir ɵrulüp, düm kɵmtürülüp ketiptu — dǝwatatti.
Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der.
14 Uning ⱨǝmraⱨi jawabǝn tǝbir berip: — Buning mǝnisi xuki, u toⱪaq Yoaxning oƣli, Israilliⱪ adǝm Gideonning ⱪiliqidin baxⱪa nǝrsǝ ǝmǝstur; Huda Midiyan wǝ uning barliⱪ ⱪoxunini uning ⱪoliƣa tapxuruptu, dedi.
Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Xundaⱪ boldiki, Gideon bu qüxni wǝ uning berilgǝn tǝbirini anglap, sǝjdǝ ⱪildi. Andin u Israilning lǝxkǝrgaⱨiƣa yenip kelip: — Ⱪopunglar, Pǝrwǝrdigar Midiyanning lǝxkǝrgaⱨini ⱪolunglarƣa tapxurdi, — dedi.
Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd.
16 Xuning bilǝn u bu üq yüz adǝmni üq guruppiƣa bɵlüp, ⱨǝmmisining ⱪoliƣa birdin kanay bilǝn birdin ⱪuruⱪ komzǝkni bǝrdi; ⱨǝrbir komzǝk iqidǝ birdin mǝx’ǝl ⱪoyuldi.
Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler.
17 U ularƣa: — Silǝr manga ⱪarap, mening ⱪilƣinimdǝk ⱪilinglar. Mana, mǝn lǝxkǝrgaⱨning ⱪexiƣa barƣanda, nemǝ ⱪilsam, silǝrmu xuni ⱪilinglar;
Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør.
18 mǝn wǝ mǝn bilǝn ⱨǝmraⱨ bolup mangƣan barliⱪ adǝmlǝr kanay qalsaⱪ, silǝrmu lǝxkǝrgaⱨning qɵrisidǝ turup kanay qelinglar wǝ: «Pǝrwǝrdigar üqün ⱨǝm Gideon üqün!» dǝp towlanglar, — dedi.
Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19 Keyinki yerim keqilik kɵzǝtning baxlinixida, kɵzǝtqilǝr yengidin almaxⱪanda, Gideon wǝ uning bilǝn billǝ bolƣan yüz adǝm lǝxkǝrgaⱨning ⱪexiƣa kǝldi; andin ular kanay qelip ⱪolliridiki komzǝklǝrni qaⱪti.
Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden.
20 Xu ⱨaman üq guruppidikilǝrning ⱨǝmmisi kanay qelip, komzǝklǝrni qeⱪip, sol ⱪollirida mǝx’ǝllǝrni tutup, ong ⱪollirida kanaylarni elip: — Pǝrwǝrdigarƣa wǝ Gideonƣa atalƣan ⱪiliq! — dǝp towlaxⱪiniqǝ,
Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21 ularning ⱨǝrbiri lǝxkǝrgaⱨning ǝtrapida, ɵz jayida turuxti; yaw ⱪoxuni tǝrǝp-tǝrǝpkǝ petirap, warⱪirap-jarⱪiriƣan peti ⱪaqⱪili turdi.
Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte.
22 Bu üq yüz adǝm kanay qalƣanda, Pǝrwǝrdigar pütkül lǝxkǝrgaⱨtiki yaw lǝxkǝrlirini bir-birini ⱪiliqlaxⱪa selip ⱪoydi, xuning bilǝn yaw ⱪoxuni Zerǝraⱨⱪa baridiƣan yoldiki Bǝyt-Xittaⱨ tǝrǝpkǝ ⱪaqti; ular Tabbatning yenidiki Abǝl-Mǝⱨolaⱨning qegrisiƣiqǝ ⱪaqti.
Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat.
23 Andin Naftali, Axir wǝ pütkül Manassǝⱨning ⱪǝbililiridin Israillar qaⱪirip kelindi wǝ ular Midiyaniylarni ⱪoƣlidi.
Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene.
24 Xuning bilǝn Gideon Əfraim pütkül taƣliⱪini arilap kelixkǝ ǝlqilǝrni ǝwǝtip Əfraimlarƣa: — «Silǝr qüxüp Midiyaniylarƣa ⱨujum ⱪilinglar, Bǝyt-Baraⱨⱪiqǝ, xundaⱪla Iordan dǝryasiƣiqǝ barliⱪ eⱪin keqiklirini igilǝp, ularni tosuwelinglar», dedi. Xuning bilǝn Əfraimning ⱨǝmmǝ adǝmliri yiƣilip, Bǝyt-Baraⱨⱪiqǝ wǝ Iordan dǝryasiƣiqǝ barliⱪ eⱪin keqiklirini igilidi.
Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan.
25 Ular Midiyanning Orǝb wǝ Zǝǝb degǝn ikki ǝmirini tutuwaldi; Orǝbni ular «Orǝb ⱪoram texi» üstidǝ, Zǝǝbni «Zǝǝb xarab kɵlqiki»dǝ ɵltürdi, Midiyaniylarni ⱪoƣlap berip, Orǝb wǝ Zǝǝbning baxlirini elip, Iordan dǝryasining u tǝripigǝ Gideonning ⱪexiƣa kǝldi.
De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan.
