Yǝxua 7
1 Lekin Israil «ⱨaram» nǝrsilǝr üstidǝ itaǝtsizlik ⱪildi; qünki Yǝⱨuda ⱪǝbilisidin bolƣan Zǝraⱨning ǝwrisi, Zabdining nǝwrisi, Karmining oƣli Aⱪan degǝn kixi ⱨaram dǝp bekitilgǝn nǝrsilǝrdin alƣanidi. Buning bilǝn Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi Israilƣa ⱪozƣaldi.
Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn.
2 Yǝxua Yerihodin Bǝyt-Əlning xǝrⱪ tǝripidiki Bǝyt-Awǝnning yenida bolƣan Ayi xǝⱨirigǝ birnǝqqǝ adǝm ǝwǝtip ularƣa: — U yǝrgǝ qiⱪip u zeminni qarlap kelinglar, dǝp buyrudi. Xuning bilǝn u adǝmlǝr qiⱪip Ayi zeminini qarlap kǝldi.
Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai.
3 Ular ⱪaytip kelip, Yǝxuaƣa: — Ⱨǝmmǝ hǝlⱪning u yǝrgǝ berixining ⱨajiti yoⱪ ikǝn, ikki-üq mingqǝ adǝm bolsila ayiƣa ⱨujum ⱪilip [uni igiliyǝlǝydu; ] u yǝrdǝ olturuxluⱪ kixilǝr az bolƣaqⱪa, pütkül hǝlⱪni awarǝ ⱪilip u yǝrgǝ ǝwǝtmigin, — dedi.
Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange.
4 Xuning bilǝn hǝlⱪtin üq mingqǝ kixi u yǝrgǝ qiⱪti; lekin bular Ayining adǝmliri aldidin ⱪeqip ketixti.
Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai.
5 Ayining adǝmliri ulardin ottuz altiqǝ kixini urup ɵltürdi; ⱪalƣanlarni sepil ⱪowuⱪining aldidin Xebarimƣiqǝ ⱪoƣlap berip, u yǝrdiki dawanda ularni urup mǝƣlup ⱪildi. Andin hǝlⱪning yüriki su bolup, ⱪattiⱪ sarasimgǝ qüxti.
Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte.
6 Yǝxua kiyimlirini yirtip, Israilning aⱪsaⱪalliri Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdǝ sanduⱪining aldida yǝrgǝ düm yiⱪilip, baxliriƣa topilarni qeqip, u yǝrdǝ kǝq kirgüqǝ yetip ⱪaldi.
Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.
7 Yǝxua: — Aⱨ, Rǝb Pǝrwǝrdigar, sǝn bizni Amoriylarning ⱪoliƣa tapxurup ⱨalak ⱪilix üqün, bu hǝlⱪni nemixⱪa Iordan dǝryasining bu tǝripigǝ ɵtküzgǝnsǝn? Biz Iordan dǝryasining u tǝripidǝ turuwǝrgǝn bolsaⱪ boptikǝn!
Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan!
8 Əy Rǝbbim! Israil ɵz düxmǝnlirining aldidin burulup ⱪaqⱪan yǝrdǝ mǝn nemimu deyǝlǝymǝn?
Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen?
9 Ⱪanaaniylar, xundaⱪla zeminda barliⱪ turuwatⱪanlar buni anglisa bizni ⱪapsiwelip yǝr yüzidin namimizni üzüp taxlaydu; xu qaƣda Sǝn uluƣ nam-xɵⱨriting üqün nemilǝrni ⱪilisǝn?! — dedi.
Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn?
10 Lekin Pǝrwǝrdigar Yǝxuaƣa jawab berip mundaⱪ dedi: — «Ornungdin ⱪop! Nemixⱪa xundaⱪ düm yatisǝn?
Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt?
11 Israil gunaⱨ ⱪildi! Ular yǝnǝ Mǝn ularƣa tapiliƣan ǝⱨdǝmgǝ hilapliⱪ ⱪilip, ⱨaram dǝp bekitilgǝn nǝrsilǝrdin elip, oƣriliⱪ ⱪilip, aldamqiliⱪ ⱪilip ⱨǝm ⱨaram bekitilgǝnni ɵz mallirining arisiƣa tiⱪip ⱪoydi.
Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.
12 Xunga Israillar düxmǝnlirining aldida tik turalmaydu; ular ɵzlirini «ⱨaram» ⱪilip bekitip, mutlǝⱪ yoⱪitilixⱪa yüzlǝngǝqkǝ, düxmǝnlirining aldidin burulup arⱪisiƣa ⱪaqidu. Əgǝr silǝr «ⱨaram» dǝp bekitilgǝnni aranglardin tamamǝn yoⱪ ⱪilmisanglar, mundin keyin mǝn silǝr bilǝn billǝ bolmaymǝn.
Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.
13 Əmdi sǝn turup hǝlⱪni pak-muⱪǝddǝs ⱪilip ularƣa: — «Ətǝ üqün ɵzünglarni pak ⱪilinglar; qünki Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigar xundaⱪ dǝydu: — Əy Israil, sǝndǝ «ⱨaram» dǝp bekitilgǝn nǝrsǝ bardur; bu ⱨaram nǝrsini aranglardin yoⱪ ⱪilmiƣuqilik düxmǝnliringlarning aldida tik turalmaysilǝr.
Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.
14 Ətǝ sǝⱨǝrdǝ silǝr ⱪǝbilǝ boyiqǝ ⱨazir ⱪilinisilǝr; xundaⱪ boliduki, Pǝrwǝrdigar bekitkǝn ⱪǝbilǝ jǝmǝt-jǝmǝti boyiqǝ birdin-birdin aldiƣa kǝlsun; Pǝrwǝrdigar bekitkǝn jǝmǝt ailǝ-ailǝ boyiqǝ birdin-birdin ⱨazir bolup aldiƣa kǝlsun; andin Pǝrwǝrdigar bekitkǝn ailidiki ǝrkǝklǝr birdin-birdin aldiƣa kelip ⱨazir bolsun.
Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann.
15 Xundaⱪ boliduki, ⱨaram dǝp bekitilgǝn nǝrsini ɵz yenida saⱪliƣan kixi tepilƣanda, Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdisigǝ hilapliⱪ ⱪilƣanliⱪi üqün ⱨǝm xundaⱪla Israil iqidǝ rǝzillik sadir ⱪilƣini üqün u wǝ uningƣa barliⱪ tǝwǝ bolƣanlar otta kɵydürülsun, — dǝydu», dǝp eytⱪin».
Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.
16 Yǝxua ǝtisi tang sǝⱨǝrdǝ turup Israilni aldiƣa yiƣip, ⱪǝbilǝ-ⱪǝbilini ⱨazir ⱪiliwidi, Yǝⱨuda ⱪǝbilisi bekitildi;
Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut.
17 u Yǝⱨudaning jǝmǝtlirini ⱨazir ⱪiliwidi, Zarⱨiylar jǝmǝti bekitildi. U Zarⱨiylar jǝmǝtini ailǝ-ailǝ boyiqǝ aldiƣa kǝltürüwidi, Zabdi degǝn kixi bekitildi.
Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut;
18 Zabdi ɵz ailisidiki ǝrkǝklǝrni birdin-birdin ⱨazir ⱪiliwidi, Yǝⱨuda ⱪǝbilisidin Zǝraⱨning ǝwladi, Zabdining nǝwrisi, Karmining oƣli Aⱪan bekitildi.
så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut.
19 Xuning bilǝn Yǝxua Aⱪanƣa: — Əy oƣlum, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa xan-xǝrǝpni ⱪayturup berip, [Uning ⱨɵrmiti üqün] ⱪilƣanliringni iⱪrar ⱪilƣin; mǝndin ⱨeqnemini yoxurmay, ⱪilƣiningning ⱨǝmmisini manga eytⱪin, dedi.
Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig!
20 Aⱪan Yǝxuaƣa jawab berip: — Mǝn dǝrwǝⱪǝ Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigar aldida gunaⱨ ⱪilip, mundaⱪ-mundaⱪ ⱪildim:
Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort:
21 mǝn oljining arisidin Xinarda qiⱪⱪan qirayliⱪ bir tonƣa, ikki yüz xǝkǝl kümüx, ǝllik xǝkǝl eƣirliⱪtiki altun tahtiƣa kɵzüm ⱪizirip ularni eliwaldim. Mana, bu nǝrsilǝrni qedirimning otturisidiki yǝrgǝ kɵmüp ⱪoydum, kümüx ularning astida, — dedi.
Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst.
22 Xularni dewidi, Yǝxua ǝlqilǝrni ǝwǝtti, ular qedirƣa yügürüp bardi wǝ mana, nǝrsilǝr dǝrwǝⱪǝ qedirda yoxuruⱪluⱪ bolup, kümüx bularning astida idi.
Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst.
23 Ular bu nǝrsilǝrni qedirdin elip qiⱪip Yǝxuaƣa, xundaⱪla barliⱪ Israillarning ⱪexiƣa kǝltürüp, Pǝrwǝrdigarning aldiƣa ⱪoydi.
De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn.
24 Andin Yǝxua bilǝn pütkül Israil jamaiti ⱪopup Zǝraⱨning oƣli Aⱪanni, kümüx, ton wǝ altun tahta bilǝn ⱪoxup, uning oƣulliri bilǝn ⱪizlirini, uyliri bilǝn exǝkliri, ⱪoyliri, qediri bilǝn barliⱪ tǝwǝliklirini elip Aⱪor jilƣisiƣa kǝltürdi.
Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen.
25 Yǝxua Aⱪanƣa: — Sǝn beximizƣa ⱪanqilik apǝt kǝltürdüng! Mana, bügün Pǝrwǝrdigar sening üstünggǝ apǝt kǝltüridu, — dedi. Andin pütkül Israil jamaiti uni qalma-kesǝk ⱪilip ɵltürdi. Ular ailisidikilǝrnimu qalma-kesǝk ⱪilip ɵltürgǝndin keyin, ⱨǝmmini otta kɵydürüwǝtti.
Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem.
26 Andin halayiⱪ bir qong dɵwǝ taxni uning üstigǝ dɵwilǝp ⱪoydi. Bügüngǝ ⱪǝdǝr u u yǝrdǝ turmaⱪta. Buning bilǝn Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi yandi. Xuning bilǝn xu yǝrgǝ «Apǝt jilƣisi» [«(Aⱪor jilƣisi)»] dǝp nam ⱪoyuldi wǝ bu küngiqǝ xundaⱪ atalmaⱪta.
Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen; det navn har det den dag idag.
