< Yǝxua 3 >

1 Yǝxua ǝtisi tang sǝⱨǝrdǝ turup, pütkül Israil bilǝn Xittimdin ayrilip Iordan dǝryasiƣa kǝldi; ular dǝryadin ɵtküqǝ xu yǝrdǝ bargaⱨ tikip turdi.
Morgenen efter stod Josva tidlig op og tok ut fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan; der blev de en tid før de gikk over.
2 Üq kün toxup, sǝrdarlar qedirgaⱨtin ɵtüp,
Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren,
3 hǝlⱪⱪǝ ǝmr ⱪilip: — Silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning ǝⱨdǝ sanduⱪini, yǝni Lawiylarning uni kɵtürüp mangƣinini kɵrgǝn ⱨaman, turƣan ornunglardin ⱪozƣilip, ǝⱨdǝ sanduⱪining kǝynidin ǝgixip menginglar.
og de bød folket og sa: Når I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med å bære den, så skal I bryte op fra eders sted og følge efter den
4 Lekin uning bilǝn silǝrning ariliⱪinglarda ikki ming gǝz ariliⱪ ⱪalsun; ⱪaysi yol bilǝn mangidiƣininglarni bilixinglar üqün, uningƣa yeⱪinlaxmanglar; qünki silǝr ilgiri muxu yol bilǝn mengip baⱪmiƣansilǝr, — dedi.
- dog skal det være en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I må ikke komme den for nær - så I kan vite hvad vei I skal gå; for I har ikke draget den vei før.
5 Yǝxua hǝlⱪⱪǝ: — Ɵzünglarni pak-muⱪǝddǝs ⱪilinglar, qünki ǝtǝ Pǝrwǝrdigar aranglarda mɵjizǝ-karamǝtlǝrni kɵrsitidu, — dedi.
Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gjøre underfulle ting iblandt eder.
6 Andin Yǝxua kaⱨinlarƣa: — Əⱨdǝ sanduⱪini kɵtürüp hǝlⱪning aldida dǝryadin ɵtünglar, dǝp buyruwidi, ular ǝⱨdǝ sanduⱪini elip hǝlⱪning aldida mangdi.
Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og gå frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket.
7 Pǝrwǝrdigar Yǝxuaƣa sɵz ⱪilip: — Ⱨǝmmǝ Israilning Mening Musa bilǝn billǝ bolƣinimdǝk, sening bilǝnmu billǝ bolidiƣanliⱪimni bilixi üqün bügündin etibarǝn seni ularning nǝziridǝ qong ⱪilimǝn.
Og Herren sa til Josva: På denne dag vil jeg begynne å gjøre dig stor for hele Israels øine, forat de skal vite at likesom jeg var med Moses, vil jeg og være med dig.
8 Əmdi sǝn ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürgǝn kaⱨinlarƣa: — Silǝr Iordan dǝryasining süyining boyiƣa yetip kǝlgǝndǝ, Iordan dǝryasi iqidǝ turunglar, — degin, — dedi.
Og du skal byde prestene som bærer paktens ark, og si: Når I kommer til randen av Jordans vann, så skal I bli stående der ved Jordan.
9 Yǝxua Israillarƣa: — Bu yaⱪⱪa kelinglar, Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning sɵzini anglanglar, dedi.
Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, eders Guds ord!
10 Andin Yǝxua: — Mana, silǝr xu ix arⱪiliⱪ mǝnggülük ⱨayat Tǝngrining aranglarda ikǝnlikini, xundaⱪla Uning silǝrning aldinglardin Ⱨittiylar, Girgaxiylar, Amoriylar, Ⱪanaaniylar, Pǝrizziylar, Ⱨiwiylar, Yǝbusiylarni ⱨǝydiwetidiƣanliⱪini bilisilǝr — pütkül yǝr-zeminning igisining ǝⱨdǝ sanduⱪi silǝrning aldinglarda Iordan dǝryasi iqidin ɵtküzülidu.
Og Josva sa: På dette skal I kjenne at den levende Gud er midt iblandt eder og visselig skal drive bort for eder kana'anittene og hetittene og hevittene og ferisittene og girgasittene og amorittene og jebusittene.
Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan.
12 ǝmdi Israilning ⱪǝbililiridin on ikki adǝmni tallanglar, ⱨǝrⱪaysi ⱪǝbilidin birdin bolsun;
Så velg nu ut tolv menn av Israels stammer, én mann for hver stamme!
13 xundaⱪ boliduki, pütkül yǝr-zeminning Igisi bolƣan Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürgǝn kaⱨinlarning tapini Iordan dǝryasining süyigǝ tǝgkǝndǝ, Iordan dǝryasining süyi, yǝni bax eⱪinidin eⱪip kǝlgǝn sular üzüp taxlinip, dǝrya kɵtürülüp dɵng bolidu, — dedi.
Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, så det står som en vegg.
14 Əmdi xundaⱪ boldiki, hǝlⱪ qedirliridin qiⱪip Iordan dǝryasidin ɵtmǝkqi bolƣanda, ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürgǝn kaⱨinlar hǝlⱪning aldida mangdi;
Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket,
15 ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürgüqilǝr Iordan dǝryasiƣa yetip kelip, putliri suƣa tegixi bilǝnla (orma waⱪtida Iordan dǝryasining süyi dǝryaning ikki ⱪirƣiⱪidin texip qiⱪidu),
og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem -
16 yuⱪiri eⱪindiki sular heli yiraⱪtila, Zarǝtanning yenidiki Adǝm xǝⱨirining yenida tohtap, dɵng boldi; Arabaⱨ tüzlǝngliki boyidiki dengizƣa, yǝni «Xor Dengizi»ƣa eⱪip qüxüwatⱪan keyinki eⱪimi üzülüp ⱪaldi; hǝlⱪ bolsa Yeriho xǝⱨirining udulidin [dǝryadin] ɵtüp mangdi.
da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav - Salthavet - løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko.
17 Pütkül Israil ⱪuruⱪ yǝrni dǝssǝp, barliⱪ hǝlⱪ Iordan dǝryasidin pütünlǝy ɵtüp bolƣuqilik, Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürgǝn kaⱨinlar Iordan dǝryasining otturisida ⱪuruⱪ yǝrdǝ mǝzmut turdi.
Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod på tørr grunn midt i Jordan uten å røre sig; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan.

< Yǝxua 3 >