Yǝxua 11

1 Əmma Ⱨazorning padixaⱨi Yabin bularni anglap Madonning padixaⱨi Yobab bilǝn Ximronning padixaⱨi wǝ Aⱪsafning padixaⱨiƣa adǝm ǝwǝtti,

Då Jabin, kongen i Hasor, fekk spurt dette, sende han bod til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og kongen i Aksaf

2 xundaⱪla ximaldiki taƣliⱪ rayondiki padixaⱨlarƣa, Kinnǝrotning jǝnubidiki tüzlǝnglik, oymanliⱪ wǝ ƣǝrbtiki Dor egizlikidiki ⱨǝmmǝ padixaⱨlarƣa ǝlqi ǝwǝtti;

og dei andre kongarne der nord, i fjellbygderne og på moarne sunnanfor Kinnerot og på låglandet og på Dorhøgderne utmed havet -

3 U yǝnǝ xǝrⱪ bilǝn ƣǝrb tǝrǝptiki Ⱪanaaniylar, Amoriylar, Ⱨittiylar, Pǝrizziylǝr bilǝn taƣliⱪ rayondiki Yǝbusiylar wǝ Ⱨǝrmon teƣining etikidiki Mizpaⱨ yurtida turuwatⱪan Ⱨiwiylarni qaⱪirdi.

til kananitarne, både i aust og i vest, og til amoritarne og hetitarne og perizitarne og jebusitarne uppi fjelli, og hevitarne nedunder Hermon, i Mispalandet.

4 Ular, yǝni padixaⱨliri wǝ barliⱪ ⱪoxunliri qiⱪti; ularning sani dengiz saⱨilidiki ⱪumdǝk kɵp idi, ularning nurƣun at wǝ jǝng ⱨarwiliri bar idi.

Då tok dei ut med alle herarne sine, ein hop so tett som sanden på havsens strand, med hestar og vogner i haugetal.

5 Bu ⱨǝmmǝ padixaⱨlar bir bolup yiƣilip, Israil bilǝn jǝng ⱪilix üqün Mǝrom sulirining boyida qedirlarni tikti.

Alle desse kongarne sette einannan stemna, og for til Meromvatnet; der lægra dei seg alle i hop, og vilde stridast med Israel.

6 Lekin Pǝrwǝrdigar Yǝxuaƣa: — Sǝn ulardin ⱨeq ⱪorⱪmiƣin; qünki Mǝn ǝtǝ muxu waⱪitlarda ularning ⱨǝmmisini Israilning aldida ⱨalakǝtkǝ tapxurimǝn. Sǝn ularning atlirining pǝylirini kesip, ⱨarwilirini otta kɵydürüwetisǝn, — dedi.

Då sagde Herren til Josva: «Ver ikkje rædd deim! I morgon dette bil legg eg deim alle drepne framfor augo åt Israel. Du skal skjera sund hasarne på hestarne deira og brenna upp vognerne!»

7 Buni anglap Yǝxua bilǝn uning ⱨǝmmǝ jǝngqiliri Mǝrom sulirining yeniƣa berip, ularning üstigǝ tuyuⱪsiz qüxüp ⱨujum ⱪildi.

Josva og heile heren hans kom brått yver deim ved Meromvatnet, og tok på deim.

8 Pǝrwǝrdigar ularni Israilning ⱪoliƣa tapxurdi; ularni urup Qong Zidon wǝ Misrǝfot-Mayimƣiqǝ, xundaⱪla xǝrⱪ tǝrǝptiki Mizpaⱨ wadisiƣiqǝ sürüp berip, ulardin ⱨeqbirini ⱪoymay ⱪiliqlap ɵltürdi.

Og Herren gav deim i Israels hender; Israels-sønerne vann yver deim og sette etter deim alt til Stor-Sidon og Misrefot-Majim og i aust alt til Mispedalen, og hogg deim ned, so ingen vart att eller slapp undan.

9 Yǝxua Pǝrwǝrdigarning ɵzigǝ buyruƣinidǝk ⱪilip, ularning atlirining pǝylirini kesip, ⱨarwilirini otta kɵydürüwǝtti.

Og Josva for åt med deim som Herren hadde sagt til honom; hestarne deira skar han hasarne sund på, og vognerne brende han upp.

10 Xu qaƣda Yǝxua ⱪaytip berip, Ⱨazorni ixƣal ⱪilip, uning padixaⱨini ⱪiliqlap ɵltürdi. Ⱨazor bolsa xu dǝwrlǝrdǝ axu barliⱪ ǝllǝrning bexi idi.

Med so gjort snudde han um, og tok Hasor og hogg ned kongen som budde der; for Hasor var fyrr i tidi hovudstaden for alle desse riki.

11 [Israillar] xǝⱨǝr iqidǝ olturuxluⱪ ⱨǝmmisini ⱪiliqlap ɵltürüp, ⱨeq nǝpǝs igisini ⱪoymay ⱨǝmmisini üzül-kesil yoⱪatti; Ⱨazorni Yǝxua otta kɵydürüwǝtti,

Dei bannstøytte byen, og tynte med odd og egg kvart mannsbarn som der fanst; det vart ikkje livande liv att. Josva brende upp Hasor;

12 Xu padixaⱨlarning barliⱪ paytǝht xǝⱨǝrlirini elip, ularning padixaⱨlirini mǝƣlup ⱪildi; Pǝrwǝrdigarning ⱪuli bolƣan Musa buyruƣinidǝk, u ularni ⱪiliqlap üzül-kesil yoⱪatti.

sidan tok han alle dei andre kongebyarne med kongarne deira, og øydde deim med odd og egg; han bannstøytte deim, soleis som Moses, Herrens tenar, hadde sagt honom fyre.

13 Lekin egizlikkǝ selinƣan xǝⱨǝrlǝrni bolsa, Israil kɵydürmidi; Yǝxua ulardin pǝⱪǝt Ⱨazornila kɵydürüwǝtti.

Men ingen av dei byarne som låg der på høgderne, sette israelitarne eld på; det var berre Hasor Josva brende upp.

14 Israillar bu xǝⱨǝrlǝrdiki ƣǝniymǝtlǝrni wǝ qarpaylarni ɵzlirigǝ olja ⱪilip aldi, lekin iqidiki ⱨǝmmǝ adǝmlǝrni ⱪiliqlap yoⱪatti; ular birmu nǝpǝs igisini tirik ⱪoymidi.

Og alt herfanget og bufeet Israels-sønerne tok i desse byarne, eigna dei til seg; men folki tynte dei med odd og egg, til dei hadde rudt deim ut; dei sparde ikkje eit einaste liv.

15 Pǝrwǝrdigar Ɵz ⱪuli bolƣan Musaƣa nemǝ buyruƣan bolsa, Musamu Yǝxuaƣa xuni buyruƣanidi wǝ Yǝxuamu xundaⱪ ⱪildi. U Pǝrwǝrdigarning Musaƣa buyruƣinidin ⱨeqnemini ⱪaldurmay ⱨǝmmini xu boyiqǝ ada ⱪildi.

Det som Herren hadde sagt Moses, tenaren, sin fyre, det hadde Moses sagt med Josva, og etter det gjorde Josva; han gløymde ikkje noko av alt det Herren hadde sagt til Moses.

16 Xu tǝriⱪidǝ Yǝxua xu zeminning ⱨǝmmisini, yǝni taƣliⱪ rayondiki zeminlarni, barliⱪ jǝnubiy Nǝgǝw zeminini, barliⱪ Goxǝn zeminini, oymanliⱪtiki zeminlarni, tüzlǝngliktiki zeminlarni wǝ Israilning taƣliⱪ rayonlirini wǝ Xǝfǝlaⱨ oymanliⱪini,

Soleis tok Josva heile dette landet, både fjellbygderne og heile Sudlandet og heile Gosenlandet og låglandet og moarne og fjellbygderne i Israel og flatlandet som ligg nedunder deim,

17 Seir dawiniƣiqǝ sozulƣan Ⱨalak teƣidin taki Ⱨǝrmon teƣining etikidiki Liwan jilƣisiƣa jaylaxⱪan Baal-Gadⱪiqǝ bolƣan zeminni igilidi; u ularning ⱨǝmmǝ padixaⱨlirini tutup ularni ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪildi.

frå svadknausen som ris upp yver Se’ir, til Ba’al-Gad i Libanonsdalen, nedunder Hermonfjellet; og alle kongarne der fanga han, og slo deim i hel.

18 Xu tǝriⱪidǝ Yǝxua bu ⱨǝmmǝ padixaⱨlar bilǝn uzun waⱪit jǝng ⱪildi.

I lang tid låg Josva i strid med alle desse kongarne.

19 Gibeonda olturaⱪlaxⱪan Ⱨiwiylardin baxⱪa, ⱨeqbir xǝⱨǝr Israil bilǝn sulⱨ tüzmidi. Israil ularning ⱨǝmmisini jǝng arⱪiliⱪla aldi.

Det fanst ingen by som gav seg under Israels-sønerne med gode, utan hevitarne i Gibeon; alt hitt tok dei med magt.

20 Qünki ularning kɵnglining ⱪattiⱪ ⱪilinixi, Israil bilǝn jǝng ⱪilix niyitidǝ boluxi Pǝrwǝrdigardin idi; buning mǝⱪsiti, ularning üzül-kesil yoⱪitilixi; yǝni, ularƣa ⱨeq rǝⱨim ⱪilinmay, ǝksiqǝ Pǝrwǝrdigar Musaƣa buyruƣinidǝk ularning yoⱪitilixi üqün idi.

Herren laga det so at dei gjorde seg harde i hugen og møtte Israel i strid, av di han vilde at dei skulde bannstøytast og ingen nåde få, men øydast ut, soleis som han hadde sagt med Moses.

21 U waⱪitta Yǝxua kelip Anakiylarƣa ⱨujum ⱪilip ularni taƣliⱪ rayondin, Ⱨebrondin, Dǝbirdin, Anabdin, Yǝⱨudaning ⱨǝmmǝ taƣliⱪ rayoni bilǝn Israilning ⱨǝmmǝ taƣliⱪ rayonidin yoⱪatti; Yǝxua ularni xǝⱨǝrliri bilǝn ⱪoxup üzül-kesil yoⱪatti.

I den same tidi kom Josva og rudde ut anakitarne i fjellbygderne, i Hebron og Debir og Anab, og på heile Judafjellet og heile Israelsfjellet. Han bannstøytte både deim og byarne deira.

22 Xuning bilǝn Israillarning zeminida Anakiylardin ⱨeqbirimu ⱪaldurulmidi; pǝⱪǝt Gaza, Gat wǝ Axdodta birnǝqqisila ⱪaldi.

Ingen anakit vart att i Israelslandet, berre dei som var i Gasa og Gat og Asdod, fekk liva.

23 Xu tǝriⱪidǝ Yǝxua Pǝrwǝrdigar Musaƣa wǝdǝ ⱪilƣandǝk pütkül zeminni aldi; Yǝxua uni Israilƣa ularning ⱪoxun-ⱪǝbilisi boyiqǝ miras ⱪilip tǝⱪsim ⱪildi. Andin zemin jǝngdin aram tapti.

Josva lagde under seg heile landet, heiltupp soleis som Herren hadde sagt til Moses, og let israelitarne få det til odel og eiga etter sine folkegreiner og ætter, då landet var kome til ro etter ufreden.