Ayup 1
1 «Uz» degǝn yurtta, Ayup isimlik bir adǝm yaxiƣanidi. Bu adǝm bolsa ⱪusursiz, durus, Hudadin ⱪorⱪidiƣan, yamanliⱪtin ɵzini yiraⱪ tutidiƣan adǝm idi.
I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.
2 Uningdin yǝttǝ oƣul wǝ üq ⱪiz tuƣuldi.
Han fikk syv sønner og tre døtre,
3 Uning yǝttǝ ming ⱪoy, üq ming tɵgǝ, bǝx yüz jüp kala, bǝx yüz mada exǝk ⱪatarliⱪ mal-mülki bar idi. Uning malayliri bǝk kɵp idi; u xǝrⱪliⱪlǝr iqidǝ ⱨǝmmidin uluƣ idi.
og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle Østens barn.
4 Uning oƣulliri nɵwǝt boyiqǝ bekitkǝn kündǝ ɵz ɵyidǝ baxⱪilar üqün dastihan selip ziyapǝt ⱪilatti. Bu künlǝrdǝ ular adǝm ǝwǝtip üq singlisini ular bilǝn billǝ tamaⱪlinixⱪa qaⱪiritatti.
Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem.
5 Ularning xu ziyapǝt künliri ayaƣlixi bilǝn Ayup adǝm ǝwǝtip ularni Huda aldida paklinixⱪa orunlaxturatti. U tang sǝⱨǝrdǝ ornidin turup ularning saniƣa asasǝn kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni ⱪilatti. Qünki Ayup: «Balilirim gunaⱨ ⱪilip ⱪoyup, kɵnglidǝ Hudaƣa biⱨɵrmǝtlik ⱪilip ⱪoyamdikin» dǝp oylaytti. Ayup ⱨǝrdaim ǝnǝ xundaⱪ ⱪilip turatti.
Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid.
6 Bir küni, Hudaning oƣulliri Pǝrwǝrdigarning ⱨuzuriƣa ⱨazir boldi. Xǝytanmu ularning arisiƣa kiriwaldi.
Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan.
7 Pǝrwǝrdigar Xǝytandin: — Nǝdin kǝlding? — dǝp soridi. Xǝytan Pǝrwǝrdigarƣa jawabǝn: — Yǝr yüzini kezip paylap, uyaⱪ-buyaⱪlarni aylinip qɵrgilǝp kǝldim, dedi.
Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.
8 Pǝrwǝrdigar uningƣa: — Mening ⱪulum Ayupⱪa diⱪⱪǝt ⱪilƣansǝn? Yǝr yüzidǝ uningdǝk mukǝmmǝl, durus, Hudadin ⱪorⱪidiƣan ⱨǝm yamanliⱪtin yiraⱪ turidiƣan adǝm yoⱪ, — dedi.
Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.
9 Xǝytan Pǝrwǝrdigarƣa jawabǝn: — Ayup Hudadin bikardin bikar ⱪorⱪmiƣandu?
Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
10 Ɵzüng uning ɵzi, ailisidikiliri ⱨǝm uning ⱨǝmmǝ nǝrsisining ǝtrapiƣa ⱪaxa ⱪoyƣan ǝmǝsmu? Sǝn uning ⱪoliƣa bǝrikǝt ata ⱪilding, xuning bilǝn uning tǝǝlluⱪati tǝrǝp-tǝrǝptin güllinip awumaⱪta.
Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet.
11 Əgǝr Sǝn ⱪolungni sozup, uning ⱨǝmmǝ nǝrsilirigǝ tegip ⱪoysang, u Sǝndin yüz ɵrüp, Seni tillimisa [Xǝytan bolmay ketǝy]! — dedi.
Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.
12 Pǝrwǝrdigar Xǝytanƣa: — Mana, uning ⱨǝmmǝ nǝrsisini sening ⱪolungƣa tutⱪuzdum! Biraⱪ uning ɵzigǝ tǝgküqi bolma! — dedi. Xundaⱪ ⱪilip Xǝytan Pǝrwǝrdigarning ⱨuzuridin qiⱪip kǝtti.
Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
13 Bir küni, Ayupning oƣul-ⱪizliri qong akisining ɵyidǝ tamaⱪ yǝp, xarab iqip olturatti.
Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus,
14 Bir hǝwǝrqi Ayupning yeniƣa kelip uningƣa: — Kalilar bilǝn yǝr ⱨǝydǝwatattuⱪ, exǝklǝr ǝtrapta otlawatatti;
da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløide, og aseninnene beitet tett ved;
15 Xebaliⱪlar ⱨujum ⱪilip kala-exǝklǝrni bulap kǝtti. Ixlǝwatⱪan yaxlarni ⱪiliqlap ɵltüriwǝtti. Yalƣuz mǝnla ⱪutulup ⱪelip, siligǝ hǝwǝr yǝtküzüxkǝ nesip boldi, — dedi.
da kom sabeerne over dem og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
16 Bu adǝmning gepi tehi tügimǝy turupla, yǝnǝ birsi yügürüp kelip Ayupⱪa: — Asmandin Hudaning oti qüxüp ⱪoylar wǝ ixlǝwatⱪan yaxlarni kɵydüriwǝtti; yalƣuz mǝnla ⱪutulup ⱪaldim, siligǝ hǝwǝr yǝtküzüxkǝ nesip boldum, — dedi.
Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Guds ild fór ned fra himmelen og rammet småfeet og drengene og brente dem op, bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
17 Bu adǝmning gepi tehi tügimǝy turupla, yǝnǝ birsi yügürüp kelip Ayupⱪa: — Kaldiylǝr üq tǝrǝptin ⱨujum ⱪilip tɵgilǝrni bulap elip kǝtti, ixlǝwatⱪan yaxlarni ⱪiliqlap ɵltürüwǝtti; yalƣuz mǝnla ⱪutulup ⱪaldim, siligǝ hǝwǝr yǝtküzüxkǝ nesip boldum, — dedi.
Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte sig i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
18 Bu adǝmning gepi tehi tügimǝy turupla, yǝnǝ birsi yügürüp kelip Ayupⱪa: — Oƣulliri wǝ ⱪizliri qong akisining ɵyidǝ tamaⱪ yǝp, xarab iqip olturƣinida,
Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus;
19 tuyuⱪsiz, qɵldin ⱪattiⱪ bir boran qiⱪip ɵyning tɵt bulungini ⱪattiⱪ soⱪup, ɵy ƣulap qüxüp yaxlarni ɵltürüwǝtti; yalƣuz mǝnla ⱪutulup ⱪaldim, siligǝ hǝwǝr yǝtküzüxkǝ nesip boldum, — dedi.
da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
20 Ayup bolsa buni anglap ornidin dǝs turup, tonini yirtip, qeqini qüxüriwetip, ɵzini yǝrgǝ taxlap Hudaƣa ibadǝt ⱪildi: —
Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad
21 Mǝn apamning ⱪorsiⱪidin yalingaq qüxkǝn, u yǝrgimu yalingaq ⱪaytimǝn; ⱨǝmmini Pǝrwǝrdigar [manga] bǝrgǝn, ǝmdi Pǝrwǝrdigar [mǝndin] elip kǝtti; Pǝrwǝrdigarning namiƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturulsun! — dedi.
og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet!
22 Bularning ⱨǝmmisidǝ Ayup gunaⱨ ⱪilmidi wǝ yaki Hudani ⱨeqⱪandaⱪ nalayiⱪliⱪ bilǝn ǝyiblimidi.
Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
