Ayup 41
1 Lewiatanni ⱪarmaⱪ bilǝn tartalamsǝn? Uning tilini arƣamqa bilǝn [baƣlap] basalamsǝn?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Uning burniƣa ⱪomux qülükni kirgüzǝlǝmsǝn? Uning engikini tɵmür nǝyzǝ bilǝn texǝlǝmsǝn?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 U sanga arⱪa-arⱪidin iltija ⱪilamdu? Yaki sanga yawaxliⱪ bilǝn sɵz ⱪilamdu?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 U sǝn bilǝn ǝⱨdǝ tüzüp, Xuning bilǝn sǝn uni mǝnggü malay süpitidǝ ⱪobul ⱪilalamsǝn?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Sǝn uni ⱪuxⱪaqni oynatⱪandǝk oynitamsǝn? Dedǝkliringning ⱨuzuri üqün uni baƣlap ⱪoyamsǝn?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Tijarǝtqilǝr uning üstidǝ sodilixamdu? Uni sodigǝrlǝrgǝ bɵlüxtürüp berǝmdu?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Sǝn uning pütkül terisigǝ atarnǝyzini sanjiyalamsǝn? Uning bexiƣa qanggak bilǝn sanjiyalamsǝn?!
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Ⱪolungni uningƣa birla tǝgküzgǝndin keyin, Bu jǝngni ǝslǝp ikkinqi undaⱪ ⱪilƣuqi bolmaysǝn!
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Mana, «[uni boysundurimǝn]» degǝn ⱨǝrⱪandaⱪ ümid biⱨudiliktur; Ⱨǝtta uni bir kɵrüpla, ümidsizlinip yǝrgǝ ⱪarap ⱪalidu ǝmǝsmu?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Uning jeniƣa tegixkǝ petinalaydiƣan ⱨeqkim yoⱪtur; Undaⱪta Mening aldimda turmaⱪqi bolƣan kimdur?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Asman astidiki ⱨǝmmǝ nǝrsǝ Mening tursa, Mening aldimƣa kim kelip «manga tegixlikini bǝrginǝ» dǝp baⱪⱪan ikǝn, Mǝn uningƣa ⱪayturuxⱪa tegixlikmu?
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 [Lewiatanning] ǝzaliri, Uning zor küqi, Uning tüzülüxining güzǝlliki toƣruluⱪ, Mǝn süküt ⱪilip turalmaymǝn.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Kim uning sawutluⱪ tonini salduruwetǝlisun? Kim uning ⱪox engiki iqigǝ kiriwalalisun?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Kim uning yüz dǝrwazilirini aqalalisun? Uning qixliri ǝtrapida wǝⱨimǝ yatidu.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Ⱪasiraⱪlirining sǝpliri uning pǝhridur, Ular bir-birigǝ qing qaplaxturulƣanki,
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Bir-birigǝ xamal kirmǝs yeⱪin turidu.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Ularning ⱨǝrbiri ɵz ⱨǝmraⱨliriƣa qaplaxⱪandur; Bir-birigǝ ziq yepixturulƣan, ⱨeq ayrilmastur.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Uning qüxkürüxliridin nur qaⱪnaydu, Uning kɵzliri sǝⱨǝrdiki ⱪapaⱪtǝktur.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Uning aƣzidin otlar qiⱪip turidu; Ot uqⱪunliri sǝkrǝp qiⱪidu.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Ⱪomux gülhanƣa ⱪoyƣan ⱪaynawatⱪan ⱪazandin qiⱪⱪan ⱨordǝk, Uning burun tɵxükidin tütün qiⱪip turidu;
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Uning nǝpisi kɵmürlǝrni tutaxturidu, Uning aƣzidin bir yalⱪun qiⱪidu.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Boynida zor küq yatidu, Wǝⱨimǝ uning aldida sǝkrixip oynaydu.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Uning ǝtliri ⱪat-ⱪat birlǝxtürülüp qing turidu; Üstidiki [ⱪasiraⱪliri] yepixturulup, midirlimay turidu.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Uning yüriki bǝǝyni taxtǝk mustǝⱨkǝm turidu, Ⱨǝtta tügmǝnning asti texidǝk mǝzmut turidu.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 U ornidin ⱪozƣalsa, palwanlarmu ⱪorⱪup ⱪalidu; Uning tolƣinip xawⱪunlixidin alaⱪzadǝ bolup ketidu.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Birsi ⱪiliqni uningƣa tǝgküzsimu, ⱨeq ünümi yoⱪ; Nǝyzǝ, atarnǝyzǝ wǝ yaki qanggaⱪ bolsimu bǝribir ünümsizdur.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 U tɵmürni samandǝk, Misni por yaƣaqtǝk qaƣlaydu.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Oⱪya bolsa uni ⱪorⱪitip ⱪaqⱪuzalmaydu; Salƣa taxliri uning aldida pahalƣa aylinidu.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Toⱪmaⱪlarmu pahaldǝk ⱨeqnemǝ ⱨesablanmaydu; U nǝyzǝ-xǝxbǝrning tǝnglinixigǝ ⱪarap külüp ⱪoyidu.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Uning asti ⱪismi bolsa ɵtkür sapal parqiliridur; U lay üstigǝ qong tirna bilǝn tatiliƣandǝk iz ⱪalduridu.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 U dengiz-okyanlarni ⱪazandǝk ⱪaynitiwetidu; U dengizni ⱪazandiki mǝlⱨǝmdǝk waraⱪxitidu;
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 U mangsa mangƣan yoli parⱪiraydu; Adǝm [buȥƣunlarni kɵrüp] qongⱪur dengizni ap’aⱪ qaqliⱪ boway dǝp oylap ⱪalidu.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Yǝr yüzidǝ uning tǝngdixi yoⱪtur, U ⱨeq ⱪorⱪmas yaritilƣan.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 U büyüklǝrning ⱨǝrⱪandiⱪiƣa [jür’ǝt bilǝn] nǝzǝr selip, ⱪorⱪmaydu; U barliⱪ mǝƣrur ⱨaywanlarning padixaⱨidur».
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
