Ayup 18
1 Xuhaliⱪ Bildad jawabǝn mundaⱪ dedi: —
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Sǝndǝk adǝmlǝr ⱪaqanƣiqǝ mundaⱪ sɵzlǝrni tohtatmaysilǝr? Silǝr obdan oylap beⱪinglar, andin biz sɵz ⱪilimiz.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Biz nemixⱪa silǝrning aldinglarda ⱨaywanlar ⱨesablinimiz? Nemixⱪa aldinglarda ǝhmǝⱪ tonulimiz?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Ⱨǝy ɵzüngning ƣǝzipidǝ ɵzüngni yirtⱪuqi, seni dǝpla yǝr-zemin taxliwetilǝmdu?! Taƣ-taxlar ɵz ornidin kɵtürülüp ketǝmdu?!
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Ⱪandaⱪla bolmisun, yaman adǝmning qiriƣi ɵqürülidu, Uning ot-uqⱪunliri yalⱪunlimaydu.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Qediridiki nur ⱪarangƣuluⱪⱪa aylinidu, Uning üstigǝ asⱪan qiriƣi ɵqürülidu.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Uning mǝzmut ⱪǝdǝmliri ⱪisilidu, Ɵzining nǝsiⱨǝtliri ɵzini mollaⱪ atⱪuzidu.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Qünki ɵz putliri ɵzini torƣa ǝwǝtidu, U dǝl torning üstigǝ dǝssǝydiƣan bolidu.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Ⱪiltaⱪ uni tapinidin iliwalidu, Tuzaⱪ uni tutuwalidu.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Yǝrdǝ uni kütidiƣan yoxurun arƣamqa bar, Yolida uni tutmaⱪqi bolƣan bir ⱪapⱪan bar.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Uni ⱨǝr tǝrǝptin wǝⱨimilǝr besip ⱪorⱪitiwatidu, Ⱨǝm ular uni iz ⱪoƣlap ⱪoƣlawatidu.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Maƣdurini aqarqiliⱪ yǝp tügǝtti; Palakǝt uning yenida paylap yüridu.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Ɵlümning qong balisi uning terisini yǝwatidu; Uning ǝzalirini xoraydu.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 U ɵz qediridiki amanliⱪtin yulup taxlinidu, [Ɵlümning tunjisi] uni «wǝⱨimilǝrning padixaⱨi»ning aldiƣa yalap apiridu.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Ɵyidikilǝr ǝmǝs, bǝlki baxⱪilar uning qedirida turidu; Turalƣusining üstigǝ günggürt yaƣdurulidu.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Uning yiltizi tegidin ⱪurutulidu; Üstidiki xahliri kesilidu.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Uning ǝslimisimu yǝr yüzidikilǝrning esidin kɵtürülüp ketidu, Sirtlarda uning nam-abruyi ⱪalmaydu.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 U yoruⱪluⱪtin ⱪarangƣuluⱪⱪa ⱪoƣliwetilgǝn bolup, Bu dunyadin ⱨǝydiwetilidu.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Əl-yurtta ⱨeqⱪandaⱪ pǝrzǝntliri yaki ǝwladliri ⱪalmaydu, U musapir bolup turƣan yǝrlǝrdimu nǝsli ⱪalmaydu.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Uningdin keyinkilǝr uning künigǝ ⱪarap alaⱪzadǝ bolidu, Huddi aldinⱪilarmu qɵqüp kǝtkǝndǝk.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Mana, ⱪǝbiⱨ adǝmning makanliri xübⱨisiz xundaⱪ, Tǝngrini tonumaydiƣan kixiningmu orni qoⱪum xundaⱪtur.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
