Yǝrǝmiya 51
1 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Mana, Mǝn Babilni soⱪidiƣan ⱨǝm «Lǝb-kamay»da turuwatⱪanlarni soⱪidiƣan bitqit ⱪilƣuqi xamalni ⱪozƣap qiⱪirimǝn;
Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai.
2 Mǝn Babilƣa yat adǝmlǝrni ǝwǝtimǝn; ular uni soruwetidu, zeminini yǝr bilǝn yǝksan ⱪiliwetidu; uning bexiƣa külpǝt qüxkǝn künidǝ ular uningƣa tǝrǝp-tǝrǝptin ⱪarxilixixⱪa kelidu.
Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.
3 Uning oⱪyaqiliriƣa kiriqni tartⱪudǝk, ornidin turƣuqilarƣa dubulƣa-sawut kiygüdǝk pursǝt bǝrmǝnglar; uning yigitlirining ⱨeqⱪaysisini ayap ⱪoymanglar; uning pütkül ⱪoxunini bitqit ⱪilinglar.
Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann!
4 Kaldiylǝrning zeminida sanjilƣanlar, koqilirida ⱪiliqlanƣanlar yiⱪilsun!
Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater.
5 Qünki Israil yaki Yǝⱨudamu ɵz Hudasi tǝripidin, yǝni samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar tǝripidin taxliwetilgǝn ǝmǝs; qünki [Babilning] zemini Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqi aldida sadir ⱪilƣan gunaⱨ bilǝn tolƣandur.
For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
6 [Barliⱪ ǝllǝr], Babil iqidin ⱪeqinglar, ɵz jeninglarni elip bǝdǝr ⱪeqinglar! Uning ⱪǝbiⱨlikigǝ qetilip ⱪelip ⱨalak bolmanglar; qünki bu Pǝrwǝrdigarning ⱪisas alidiƣan waⱪtidur; U ⱪilmixini ɵz bexiƣa ⱪayturidu.
Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort.
7 Babil Pǝrwǝrdigarning ⱪolidiki pütkül jaⱨanni mǝst ⱪilƣuqi altun ⱪǝdǝⱨ bolƣan; ǝllǝr uning xaribidin iqkǝn; ǝllǝr xuning bilǝn sarang bolup kǝtkǝn.
Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende.
8 Babil tuyuⱪsiz yiⱪilip bitqit bolidu; uningƣa aⱨ-zar kɵtürünglar! Uning azabliri üqün tutiya elinglar; u bǝlkim saⱪaytilarmikin?
Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges.
9 — «Biz Babilni saⱪaytmaⱪqiduⱪ, lekin u saⱪaymidi; uningdin waz keqip ⱨǝmmimiz ɵz yurtimizƣa ⱪaytayli; qünki uning üstigǝ qiⱪirilidiƣan ⱨɵküm jazasi asmanƣa taⱪixip, kɵkkǝ yetidu».
Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene.
10 — «Pǝrwǝrdigar ⱨǝⱪⱪaniyliⱪimizni barliⱪⱪa kǝltürgǝndur; kelǝyli, Zionda Pǝrwǝrdigar Hudayimizning ⱪilƣan ixini jakarlayli!»
Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning!
11 — Oⱪlarni uqlanglar! Ⱪalⱪanlarni tutunglar! Pǝrwǝrdigar Medianing padixaⱨlirining roⱨini urƣutti; qünki Uning niyiti Babilƣa ⱪarxidur, uni bǝrbat ⱪilix üqündur; bu Pǝrwǝrdigarning ⱪisasidur, yǝni Uning ibadǝthanisi üqün alƣan ⱪisasidur.
Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
12 Babilning sepilliriƣa ⱪaritip jǝng tuƣini kɵtürünglar; kɵzǝtni tehimu qingraⱪ ⱪilinglar, kɵzǝtqilǝrni [Babilni qɵriditip] sǝptǝ turƣuzunglar; bɵktürmǝ ⱪoyunglar; qünki Pǝrwǝrdigar Babildikilǝrning jazasi toƣruluⱪ nemilǝrni degǝn bolsa, U xuni kɵnglidǝ pǝmlǝp, uni ada ⱪilidu.
Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.
13 — I ǝlwǝk sular üstidǝ turƣuqi, bayliⱪliri nurƣun bolƣuqi, ǝjiling yetip kǝldi, jening ɵlqinip üzülüx waⱪti toxti.
Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.
14 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar Ɵzi bilǝn ⱪǝsǝm ⱪilip: «Top-top qekǝtkilǝrdǝk Mǝn seni adǝmlǝr bilǝn toldurimǝn; ular sening üstüngdin ƣǝlibǝ tǝntǝnilirini kɵtüridu» dedi.
Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig.
15 — U bolsa yǝr-zeminni küq-ⱪudriti bilǝn yasap, Alǝmni danaliⱪi bilǝn bǝrpa ⱪilip, Asmanlarni ǝⱪil-parasiti bilǝn yayƣuqidur;
Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.
16 U awazini ⱪoyuwǝtsǝ, asmanlarda sular xawⱪunlaydu; U yǝr qǝtliridin bulut-tumanlarni ɵrlitidu; U yamƣurlarƣa qaⱪmaⱪlarni ⱨǝmraⱨ ⱪilip bekitidu, Xamalni Ɵz hǝziniliridin qiⱪiridu.
Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.
17 Bu [butpǝrǝslǝrning] ⱨǝrbiri ǝⱪilsiz, bilimdin mǝⱨrumlardur; Ⱨǝrbir zǝrgǝr ɵzi oyƣan but tǝripidin xǝrmǝndigǝ ⱪalidu; Qünki uning ⱪuyma ⱨǝykili yalƣanqiliⱪ, Ularda ⱨeq tiniⱪ yoⱪtur.
Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.
18 Ular bimǝnilǝrdur, mazaⱪ obyektidur; Ularning üstigǝ jazalinix waⱪti kǝlgǝndǝ, ular yoⱪitilidu.
De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.
19 Yaⱪupning nesiwisi Bolƣuqi bulardǝk ǝmǝstur; Qünki ⱨǝmmini yasiƣuqi Xudur; Israil bolsa Uning Ɵz mirasi bolƣan ⱪǝbilisidur; Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar Uning namidur.
Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
20 Sǝn [Israil] Mening gɵrzǝm, Mening jǝng ⱪoralimdursǝn; Sening bilǝn Mǝn ǝllǝrni bitqit ⱪilimǝn, Sening bilǝn padixaⱨliⱪlarni tarmar ⱪilimǝn;
Du er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker;
21 Sening bilǝn ⱨǝm at ⱨǝm at mingüqini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm jǝng ⱨarwisi ⱨǝm ⱨǝydigüqisini bitqit ⱪilimǝn;
med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører;
22 Sening bilǝn ⱨǝm ǝr ⱨǝm ayalni bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm ⱪeri ⱨǝm yaxlarni bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm yigit ⱨǝm ⱪizni bitqit ⱪilimǝn;
med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru;
23 Sening bilǝn ⱨǝm padiqi ⱨǝm ⱪoy padisini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm deⱨⱪan ⱨǝm boyunturuⱪⱪa ⱪetilƣan kalilirini bitqit ⱪilimǝn; Sening bilǝn ⱨǝm waliylar ⱨǝm ⱨɵkümranlarni bitqit ⱪilimǝn.
med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.
24 — Mǝn kɵz aldinglarda Babilning ⱨǝm barliⱪ kaldiylǝrning Zionda ⱪilƣan barliⱪ rǝzillikini ɵz bexiƣa qüxürüp yandurimǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren.
25 — Mana, Mǝn sǝn [Babilƣa] ⱪarximǝn, i pütkül yǝr yüzini ⱨalak ⱪilƣuqi taƣ; Mǝn ⱪolumni üstünggǝ sozup, Seni tik yarlardin ƣulitip, Domilitip qüxürüp, seni kɵyüp tügigǝn bir yanar taƣ ⱪilimǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg.
26 Xuning bilǝn ular sǝndin bürjǝk qiⱪirix üqünmu tax tapalmaydu, Yaki ul üqünmu ⱨeqyǝrdin tax tapalmaydu; Qünki sǝn mǝnggügǝ bir wǝyranǝ bolisǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.
27 — Zeminda jǝng tuƣini kɵtürünglar, Əllǝr arisida kanay qelinglar; Babilƣa jǝng ⱪilixⱪa ǝllǝrni tǝyyarlanglar; Ararat, minni wǝ Axkinaz padixaⱨliⱪlirini qaⱪirip yiƣinglar; Uningƣa ⱨujum ⱪilƣuqi ⱪoxunlarƣa bir sǝrdar bekitinglar; Atlarni top-top qekǝtkǝ leqinkiliridǝk zeminƣa türkümlǝp qiⱪiringlar;
Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper!
28 Uningƣa jǝng ⱪilixⱪa ǝllǝrni tǝyyarlanglar, — Medialiⱪlarning padixaⱨliri, waliyliri wǝ barliⱪ ⱨɵkümdarlirini, xundaⱪla u ⱨɵküm sürgǝn zeminlarning barliⱪ adǝmlirini tǝyyarlanglar!
Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han råder over!
29 Xuning bilǝn yǝr yüzi tǝwrinip azablinidu; qünki Pǝrwǝrdigarning Babilƣa ⱪarxi baƣliƣan niyǝtliri, yǝni Babilning zeminini ⱨeq adǝm turmaydiƣan qɵl-bayawan ⱪiliwetix niyiti ǝmǝlgǝ axmay ⱪalmaydu.
Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.
30 Babildiki palwanlar uruxtin ⱪol üzidu; Ular ⱪorƣanlirida amalsiz olturidu; Ularning dǝrmani ⱪalmaydu, Ular ayallardǝk bolup ⱪalidu; Uning turalƣuliriƣa ot ⱪoyulidu; Dǝrwaza salasunliri sundurulidu.
Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt.
31 Yügürüp keliwatⱪan bir qaparmǝn yǝnǝ bir qaparmǝngǝ, bir hǝwǝrqi yǝnǝ bir hǝwǝrqigǝ Babil padixaⱨining aldidila uqrixip ⱪelip uningƣa: — «Silining pütkül xǝⱨǝrliri u qǝttin bu qǝtkiqǝ ixƣal ⱪilindi;
Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,
32 Dǝrya keqikliri igiliwelindi, Ⱪomuxluⱪlar otta kɵydürüldi, Palwanliri dǝkkǝ-dükkigǝ qüxüxti!» — dǝp jakarlixidu.
vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet.
33 Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar — Israilning Hudasi mundaⱪ dǝydu: — Babilning ⱪizi tǝkxilinip qingdilidiƣan waⱪti bolƣan hamandǝk besilidu; Birdǝmdila, uning ⱨosuli orulidiƣan waⱪti yetip bolidu!
For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne.
34 Zionda turƣuqi ⱪiz: — «Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsar meni yutup, Meni ƣajilap ǝzgǝn; U iqimni boxitilƣan ⱪaqidǝk ⱪilip ⱪoyƣan; U ǝjdiⱨadǝk meni yutup, Ɵzini nazu-nemǝtlirim bilǝn toyƣuzƣan, Meni ⱪuruⱪdap pak-pakiz ⱪiliwǝtkǝn. Manga, mening tenimgǝ ⱪilƣan zorawanliⱪi Babilning bexiƣa qüxürülsun» — dǝydu, Wǝ Yerusalem: «Mening ⱪanlirim Kaldiyǝdǝ turƣuqilarning bexiƣa tɵkülsun» — dǝydu.
Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort.
Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si.
36 Xunga Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Mana, Mǝn sening dǝwayingni soraymǝn, Sǝn üqün ⱪisas alimǝn; Mǝn uning dengizini ⱪurutimǝn, buliⱪini ⱪaƣjiritimǝn.
Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.
37 Babil bolsa dɵwǝ-dɵwǝ harabilǝr, Qilbɵrilǝrning turalƣusi bolidu; Zemini adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan ⱨǝm daim ux-ux ⱪilinidiƣan obyekt bolidu, Ⱨeq adǝm xu yǝrdǝ turmaydu.
Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.
38 Ularning ⱨǝmmisi yax xirlardǝk ⱨuwlixidu, Arslanlardǝk bir-birigǝ hiris ⱪilixidu;
De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.
39 Ularning kǝypiyati ⱪizip kǝtkǝndǝ, Mǝn ularƣa bir ziyapǝt tǝyyarlap ⱪoyimǝnki, ularni mǝst ⱪiliwetimǝn; xuning bilǝn ular yayrap-yaxnap ketidu, — andin mǝnggügǝ uyⱪuƣa ƣǝrⱪ bolup, ⱪaytidin ⱨeq oyƣanmaydu, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Når de er blitt hete, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne, sier Herren.
40 Boƣuzlaxⱪa yetiligǝn ⱪozilardǝk wǝ billǝ yetilǝngǝn ⱪoqⱪarlar ⱨǝm tekilǝrdǝk Mǝn ularni boƣuzlaxⱪa qüxürimǝn.
Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker.
41 Xexaⱪning ixƣal ⱪilinƣanliⱪiƣa ⱪara! Pütkül yǝr yüzining pǝhrining tutulƣanliⱪiƣa ⱪara! Babilning ǝllǝr arisida adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan obyekti bolƣanliⱪiƣa ⱪara!
Se, Sesak er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!
42 Dengiz Babil üstidin ɵrlǝp kǝtti; U nurƣunliƣan dolⱪunlar bilǝn ƣǝrⱪ boldi.
Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger.
43 Uning xǝⱨǝrliri adǝmni dǝⱨxǝt basidiƣan obyekt, Ⱪaƣjiraⱪ yǝr, bir qɵl, ⱨeqkim turmaydiƣan zemin boldi; Ⱨeqⱪandaⱪ insan balisi ⱪaytidin xu yǝrlǝrdin ɵtmǝydu.
Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem.
44 Mǝn Babilda Bǝlni jazalaymǝn; Mǝn uning aƣzidin yutuwalƣinini yanduriwalimǝn; Əllǝr ⱪaytidin uningƣa ⱪarap eⱪip kelixmǝydu; Bǝrⱨǝⱪ, Babilning sepili ƣulap ketidu.
Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt.
45 Uning otturisidin qiⱪinglar, i hǝlⱪim! Ⱨǝrbiringlar Pǝrwǝrdigarning ⱪattiⱪ ƣǝzipidin ɵz jeninglarni elip bǝdǝr ⱪeqinglar!
Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede!
46 Silǝr zeminda angliniwatⱪan pitnǝ-iƣwadin yürikinglarni su ⱪilmanglar wǝ ⱪorⱪmanglar; Bu yil bir pitnǝ-iƣwa, kelǝr yili yǝnǝ bir pitnǝ-iƣwa qiⱪidu; Zeminda zulum-zorawanliⱪ partlaydu, ⱨɵkümdarlar ⱨɵkümdarlarƣa ⱪarxi qiⱪidu.
Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker.
47 Xunga mana, xu künlǝr keliduki, Mǝn Babildiki oyma mǝbudlarni jazalaymǝn; Xuning bilǝn uning pütkül zemini hijalǝtkǝ ⱪaldurulidu, Uningda ɵltürülgǝnlǝr uning iqidǝ yiⱪilidu;
Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der.
48 Xuning bilǝn asman wǝ zemin wǝ ularda bar bolƣanlar Babil üstidin xadliⱪtin yangraydu; Qünki ximaldin ⱨalak ⱪilƣuqilar uningƣa jǝng ⱪilixⱪa kelidu — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.
49 Babil tüpǝylidin pütkül yǝr yüzidiki ɵltürülgǝnlǝr yiⱪilƣandǝk, Babil Israilda ɵltürülgǝnlǝr tüpǝylidin Babil yiⱪilmay ⱪalmaydu.
Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord!
50 Ⱪiliqtin ⱪaqⱪanlar, yiraⱪ ketinglar, ⱨayal bolmanglar; Qǝt yǝrlǝrdin Pǝrwǝrdigarni seƣininglar, Yerusalemni esinglarƣa kǝltürünglar.
I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!
51 «Biz hijalǝtkǝ ⱪalduⱪ, qünki ⱨaⱪarǝtkǝ uqriduⱪ; Xǝrmǝndiqiliktin yüzimiz tɵküldi; Qünki yat adǝmlǝr Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki muⱪǝddǝs jaylarƣa besip kirdi!».
Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus.
52 Xunga xu künlǝr keliduki, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — Mǝn uningdiki oyma mǝbudlarni jazalaymǝn; Uning pütkül zemini boyida yarilinip jan ⱨǝlⱪumida ingrixidu.
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne.
53 Babil asmanlarƣa kɵtürülgǝn bolsimu, Uning yuⱪiri istiⱨkam-ⱪorƣini mustǝⱨkǝmlǝngǝn bolsimu, Lekin Meningdin uningƣa ⱨalak ⱪilƣuqilar yetip baridiƣan boldi, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren.
54 Babildin nalǝ-pǝryadning awazi, Kaldiylǝrning zeminidin zor ⱨalakǝtning sadasi kɵtürülidu.
Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.
55 Qünki Pǝrwǝrdigar Babilni ⱨalak ⱪilmaⱪqi bolidu; U uningdin warang-qurunglirini yoⱪitidu; Sularning dolⱪunliri ɵrkǝxlǝwatⱪan sulardǝk xarⱪiraydu, Ularning awazi xawⱪunlap kelidu.
For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre.
56 Qünki ⱨalak ⱪilƣuqi uningƣa, yǝni Babilƣa jǝng ⱪilixⱪa kelidu, Xuning bilǝn uning palwanliri ǝsirgǝ qüxidu; Ularning oⱪyaliri sundurulidu; Qünki Pǝrwǝrdigar — ⱪisaslar alƣuqi Tǝngridur; U yamanliⱪni yandurmay ⱪalmaydu.
For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder.
57 — Mǝn uning ǝmirliri, danixmǝnliri, waliyliri, ⱨɵkümdarliri wǝ palwanlirini mǝst ⱪilimǝn; Ular mǝnggügǝ uhlaydu wǝ ⱪaytidin ⱨeq oyƣanmaydu — dǝydu Padixaⱨ, — Nami samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
58 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Babilning kǝng sepilliri yǝr bilǝn yǝksan ⱪilinidu, Uning egiz dǝrwaziliri pütünlǝy kɵydürülidu; Xuning bilǝn ǝllǝrning jan tikip tapⱪan meⱨniti biⱨudǝ bolidu, Əl-yurtlarning ɵzlirining japaliⱪ ǝjiri pǝⱪǝt otⱪa yeⱪilƣu bolidu.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden.
59 Yǝⱨuda padixaⱨi Zǝdǝkiya tǝhtkǝ olturƣan tɵtinqi yili, Babilƣa barƣinida Maⱨseyaⱨning nǝwrisi, Neriyaning oƣli Seraya Zǝdǝkiyaƣa ⱨǝmraⱨ bolup barƣan (Seraya bax ƣojidar idi). Yǝrǝmiya pǝyƣǝmbǝr uningƣa sɵz tapiliƣan.
Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.
60 Yǝrǝmiya oram ⱪǝƣǝzgǝ Babilning bexiƣa qüxidiƣan barliⱪ külpǝtlǝrni, — yǝni Babil toƣruluⱪ pütüklük bu barliⱪ sɵzlǝrni yazƣanidi;
Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel.
61 wǝ Yǝrǝmiya Serayaƣa mundaⱪ dedi: — Sǝn Babilƣa yetip barƣanda, bu sɵzlǝrning ⱨǝmmisini oⱪup qiⱪip wǝ: —
Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord!
62 «Pǝrwǝrdigar, Sǝn bu jay toƣruluⱪ: — Mǝn uni yǝksan ⱪilimǝnki, uningda ⱨeqkim, nǝ insan nǝ ⱨaywan turmaydiƣan, mǝnggügǝ bir wǝyranǝ bolidu — degǝnsǝn» — dǝysǝn;
Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.
63 xundaⱪ ⱪilip bu yazmini oⱪup qiⱪⱪandin keyin, uningƣa tax tengip, Əfrat dǝryasining otturisiƣa qɵrüwǝt,
Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat,
64 wǝ: «Mǝn uning üstigǝ qüxürmǝkqi bolƣan külpǝtlǝr tüpǝylidin, Babil [xu taxⱪa] ohxaxla ƣǝrⱪ bolup ⱪaytidin ɵrlimǝydu; ular ⱨalidin ketidu» — dǝysǝn. Yǝrǝmiyaning sɵzliri muxu yǝrdǝ tügidi.
og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord.
