Yǝxaya 52
1 — Oyƣan, oyƣan, i Zion, küqüngni kiyiwal, I Yerusalem, muⱪǝddǝs xǝⱨǝr, güzǝl kiyim-keqǝkliringni kiyiwal; Qünki bundin baxlap sünnǝt ⱪilinmiƣanlar yaki napaklar iqinggǝ ikkinqi kirmǝydu.
Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.
2 Topa-qangdin qiⱪip ɵzüngni silkiwǝt; Ornungdin tur, olturuwal, i Yerusalem; Ɵzüngni boynungdiki zǝnjirlǝrdin boxitiwǝtkin, i tutⱪun bolƣan Zion ⱪizi!
Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
3 Qünki Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Silǝr ɵzünglarni pulsiz setiwǝtkǝnsilǝr; Pulsiz ⱪayturup setiwelinisilǝr».
For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.
4 Qünki mundaⱪ dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar: — Hǝlⱪim dǝslǝptǝ Misirƣa musapir süpitidǝ qüxkǝnikǝn, Xundaⱪla yeⱪinda Asuriyǝ ularni ǝzgǝn yǝrdǝ,
Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.
5 (Əmdi ⱨazir hǝlⱪim pulsiz elip kelinginidǝ, — dǝydu Pǝrwǝrdigar) Mening karim bolmamdikǝn? Ular üstidin ⱨɵkümranliⱪ ⱪilƣuqilar ularni zar ⱪaⱪxatⱪan, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — Xundaⱪla namim bolsa kün boyi tohtawsiz ⱨaⱪarǝtlǝngǝn tursa, Mening karim bolmamdikǝn?!»
Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.
6 Xunga Ɵz hǝlⱪim Mening namimni bilidu; Xunga xu küni ular Mening «U» ikǝnlikimni, xundaⱪla ularƣa: «Kɵr, Meni!» dǝydiƣanliⱪimni bilidu.
Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
7 Taƣlar üstidǝ hux hǝwǝr elip kǝlgüqining ayaƣliri nemidegǝn güzǝl-ⱨǝ! U aram-hatirjǝmlikni jakarlaydu, Bǝhtlik hux hǝwǝrni elip kelidu, Nijat-ⱪutuluxni elan ⱪilidu, U Zionƣa: «Hudaying ⱨǝmmigǝ ⱨɵküm süridu!»
Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
8 Kɵzǝtqiliringning awazini angla! Ular awazini kɵtüridu, Nahxilarni yangritip towlaydu; Qünki Pǝrwǝrdigar Zionni elip ⱪaytⱪanda, ular ɵz kɵzi bilǝn kɵridu!
Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.
9 I Yerusalemning harabiliri, nahxilarni yangritip tǝntǝnǝ ⱪilinglar! Qünki Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪigǝ tǝsǝlli bǝrgǝn, U Yerusalemni ⱨǝmjǝmǝtlik ⱪilip ⱪutⱪuzƣan!
Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
10 Pǝrwǝrdigar ǝllǝrning ⱨǝmmisining aldida Ɵz muⱪǝddǝs Bilikini eqip ayan ⱪilƣan; Xuning bilǝn yǝr-zeminning barliⱪ qǝt-yaⱪiliri Hudayimizning nijat-ⱪutuluxini kɵridu.
Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
11 Qiⱪip ketinglar, qiⱪip ketinglar; Ⱨeq napak nǝrsigǝ tǝgmǝy xu yǝrdin qiⱪip ketinglar; Uning otturisidin qiⱪip ketinglar; Pǝrwǝrdigarning muⱪǝddǝs ⱪaqa-ⱪuqilirini kɵtürgüqilǝr, ɵzünglarni pak tutunglar;
Avsted, avsted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!
12 Qünki silǝr aldiriƣan peti ǝmǝs, Patiparaⱪ ⱪaqⱪan peti ǝmǝs qiⱪip ketisilǝr; Qünki Pǝrwǝrdigar aldinglarda mangidu, Israilning Hudasi arⱪa muⱨapizǝtqinglar bolidu.
For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.
13 « — Kɵrünglarki, Mening ⱪulum danaliⱪ bilǝn ix kɵridu, U [alǝm aldida] kɵtürülidu, yuⱪiri orunƣa qiⱪirilidu, naⱨayiti aliy orunƣa erixtürülidu.
Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.
14 Lekin nurƣun kixilǝr seni kɵrüp, intayin ⱨǝyran ⱪelixidu, — Qünki uning qirayi baxⱪa ⱨǝrⱪandiⱪiningkidin kɵp zǝhimlǝngǝn, [Ⱪulning] ⱪiyapiti xu dǝrijidǝ buzuwetilgǝnki, uningda ⱨǝtta adǝm siyaⱪimu ⱪalmiƣan!
Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -
15 U xu yol bilǝn nurƣun ǝllǝrning üstigǝ [ⱪan] qaqidu. Ⱨǝtta xaⱨ-padixaⱨlarmu uning karamitidin aƣzini tutupla ⱪalidu; Qünki ɵzlirigǝ ǝzǝldin eytilmiƣanni ular kɵrǝlǝydu, Ular ǝzǝldin anglap baⱪmiƣanni qüxinǝlǝydu.
således skal han få mange folkeferd til å fare op, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.
