< Yǝxaya 45 >

1 Pǝrwǝrdigar Ɵzi «mǝsiⱨ ⱪilƣini»ƣa, Yǝni ǝllǝrni uningƣa beⱪindurux üqün Ɵzi ong ⱪolidin tutup yɵligǝn Ⱪorǝxkǝ mundaⱪ dǝydu: — (Bǝrⱨǝⱪ, Mǝn uning aldida padixaⱨlarning tambilini yǝxtürüp yalingaqlitimǝn, «Ⱪox ⱪanatliⱪ dǝrwazilar»ni uning aldida eqip berimǝn, Xuning bilǝn ⱪowuⱪlar ikkinqi etilmǝydu) —
Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høire hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt:
2 «Mǝn sening aldingda mengip egizliklǝrni tüz ⱪilimǝn; Mis dǝrwazilarni qeⱪip taxlaymǝn, Tɵmür taⱪaⱪlirini sunduruwetimǝn;
Jeg vil gå frem foran dig, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.
3 Wǝ sanga ⱪarangƣuluⱪtiki gɵⱨǝrlǝrni, Mǝhpiy jaylarda saⱪlanƣan yoxurun bayliⱪlarni berimǝn; Xuning bilǝn ɵzünggǝ isim ⱪoyup seni qaⱪirƣuqini, Yǝni Mǝn Pǝrwǝrdigarni Israilning Hudasi dǝp bilip yetisǝn.
Og jeg vil gi dig skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte dig ved navn, Israels Gud.
4 Mǝn Ɵz ⱪulum Yaⱪup, Yǝni Ɵz talliƣinim Israil üqün, Ismingni ɵzüm ⱪoyƣan; Sǝn Meni bilmigining bilǝn, Mǝn yǝnila sanga isim ⱪoydum.
For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg dig ved navn, gav jeg dig hedersnavn, enda du ikke kjente mig.
5 Mǝn bolsam Pǝrwǝrdigar, Mǝndin baxⱪa biri yoⱪ; Mǝndin baxⱪa Huda yoⱪtur; Sǝn Meni tonumiƣining bilǝn, Mǝn belingni baƣlap qingittimki,
Jeg er Herren, og det er ingen annen; foruten mig er det ingen Gud. Jeg omgjordet dig, enda du ikke kjente mig,
6 Künqiⱪixtin künpetixⱪiqǝ bolƣanlarning ⱨǝmmisi Mǝndin baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ birining yoⱪluⱪini bilip yetidu; Mǝn bolsam Pǝrwǝrdigar, baxⱪa biri yoⱪtur.
forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten mig; jeg er Herren, og det er ingen annen,
7 Nurni xǝkillǝndürgüqi, ⱪarangƣuluⱪni Yaratⱪuqidurmǝn, Bǝht-hatirjǝmlikni Yasiƣuqi, balayi’apǝtni Yaratⱪuqidurmǝn; Muxularning ⱨǝmmisini ⱪilƣuqi Mǝn Pǝrwǝrdigardurmǝn».
jeg som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette.
8 — «I asmanlar, yuⱪiridin yaƣdurup beringlar, Bulutlarmu ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ tɵküp bǝrsun; Yǝr-zemin eqilsun; Nijat ⱨǝm ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ mewǝ bǝrsun; Zemin ikkisini tǝng ɵstürsun! Mǝn, Pǝrwǝrdigar, buni yaratmay ⱪoymaymǝn».
Drypp, I himler, fra oven, og fra skyene strømme rettferdighet ned! Jorden skal åpne sig og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire frem. Jeg, Herren, skaper det.
9 — «Ɵz Yaratⱪuqisining üstidin ǝrz ⱪilmaⱪqi bolƣanƣa way! U yǝr-zemindiki qinǝ parqiliri arisidiki bir parqisi, halas! Seƣiz lay ɵzini xǝkillǝndürgüqi sapalqiƣa: — «Sǝn nemǝ yasawatisǝn?» desǝ, Yaki yasiƣining sanga: «Sening ⱪolung yoⱪ» desǝ bolamdu?
Ve den som tretter med sin skaper, et skår blandt andre skår av jord! Kan leret si til ham som former det: Hvad gjør du? Og kan ditt verk si om dig: Han har ingen hender?
10 Ɵz atisiƣa: «Sǝn nemǝ tuƣdurmaⱪqi?» Yaki bir ayalƣa: — «Seni nemining tolƣiⱪi tutti?» — dǝp soriƣanƣa way!
Ve den som sier til sin far: Hvorfor avler du? og til kvinnen: Hvorfor føder du?
11 Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqi, yǝni uni Yasiƣuqi Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Əmdi kǝlgüsi ixlar toƣruluⱪ sorimaⱪqimusilǝr yǝnǝ? Ɵz oƣullirim toƣruluⱪ, Ɵz ⱪolumda ixliginim toƣruluⱪ Manga buyruⱪ bǝrmǝkqimusilǝr!?
Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør mig om de kommende ting! La mig dra omsorg for mine barn og for mine henders verk!
12 Mǝn pǝⱪǝtla yǝr-zeminni yasiƣan, uningƣa insanni Yaratⱪuqidurmǝn, halas! Ɵz ⱪolum bolsa asmanlarni kǝrgǝn; Ularning samawi ⱪoxunlirinimu sǝpkǝ salƣanmǝn.
Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt fremstå.
13 Mǝn uni ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ bilǝn turƣuzƣan, Uning barliⱪ yollirini tüz ⱪildim; U bolsa xǝⱨirimni ⱪuridu, Nǝ ⱨǝⱪ nǝ in’am sorimay u Manga tǝwǝ bolƣan ǝsirlǝrni ⱪoyup beridu» — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Jeg har opvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne; han skal bygge op min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
14 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Misirning mǝⱨsulatliri, Efiopiyǝning wǝ egiz boyluⱪlar bolƣan Sabiyliⱪlarning malliri sanga ɵtidu; Ular ɵzliri seningki bolidu, Sanga ǝgixip mangidu; Ɵzliri kixǝn-zǝnjirlǝngǝn peti sǝn tǝrǝpkǝ ɵtidu, Ular sanga bax urup sǝndin iltija bilǝn ɵtünüp: — «Bǝrⱨǝⱪ, Tǝngri sǝndǝ turidu, baxⱪa biri yoⱪ, baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ Huda yoⱪtur» dǝp etirap ⱪilidu.
Så sier Herren: Egyptens gods og Etiopias vinning og sabeerne, de høivoksne menn, skal komme til dig, og dig skal de tilhøre, dig skal de følge, i lenker skal de gå, og for dig skal de kaste sig ned, dig skal de bønnfalle: Bare hos dig er Gud, og det er ingen annen, ingen annen Gud.
15 «I Israilning Hudasi, Nijatkar, dǝrⱨǝⱪiⱪǝt Ɵzini yoxuruwalƣuqi bir Tǝngridursǝn!».
Sannelig, du er en Gud som skjuler sig, du Israels Gud, du frelser!
16 Ular ⱨǝmmisi istisnasiz hijil bolup, xǝrmǝndǝ bolidu; Mǝbudni yasiƣanlar xǝrmǝndǝ bolup, birliktǝ ketip ⱪalidu;
De blir alle sammen til spott og skam; de går alle sammen bort med vanære, avgudsbilledenes mestre.
17 Israil bolsa Pǝrwǝrdigar tǝripidin mǝnggülük nijat-ⱪutulux bilǝn ⱪutⱪuzulidu; Əbǝdil’ǝbǝdgiqǝ hijil bolmaysilǝr, Ⱨeq xǝrmǝndiqilikni kɵrmǝysilǝr.
Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse; I skal i all evighet ikke bli til spott og skam.
18 Qünki asmanlarni yaratⱪan, yǝr-zeminni xǝkillǝndürüp yasiƣan, uni mǝzmut ⱪilƣan Huda bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — (U uni ⱪuruⱪ-mǝnisiz boluxⱪa ǝmǝs, bǝlki adǝmzatning turalƣusi boluxⱪa yaratⱪanidi) «Mǝn bolsam Pǝrwǝrdigar, baxⱪa biri yoⱪtur;
For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
19 — Mǝn mǝhpiy ⱨalda yaki zemindiki birǝr ⱪarangƣu jayda sɵz ⱪilƣan ǝmǝsmǝn; Mǝn Yaⱪupⱪa: «Meni izdixinglar biⱨudilik» degǝn ǝmǝsmǝn; Mǝn Pǝrwǝrdigar ⱨǝⱪ sɵzlǝymǝn, Tüz gǝp ⱪilimǝn;
Ikke i lønndom har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk mig uten nytte! Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som rett er.
20 Yiƣilinglar, kelinglar; I ǝllǝrdin ⱪaqⱪanlar, jǝm bolup Manga yeⱪinlixinglar; Ɵzi oyƣan butni kɵtürüp, ⱨeq ⱪutⱪuzalmaydiƣan bir «ilaⱨ»ⱪa dua ⱪilip yüridiƣanlarning bolsa ⱨeq bilimi yoⱪtur.
Samle eder og kom, tred frem alle sammen, I som er sloppet unda hedningefolkene! De vet intet de som bærer sine trebilleder og ber til en gud som ikke kan frelse.
21 Əmdi ular ɵz gǝplirini bayan ⱪilix üqün yeⱪin kǝlsun; Mǝyli, ular mǝsliⱨǝtlixip baⱪsun! Kim muxu ixni ⱪǝdimdinla jakarliƣanidi? Kim uzundin beri uni bayan ⱪilƣan? U Mǝn Pǝrwǝrdigar ǝmǝsmu? Dǝrwǝⱪǝ, Mǝndin baxⱪa ⱨeq ilaⱨ yoⱪtur; Ⱨǝm adil Huda ⱨǝm Ⱪutⱪuzƣuqidurmǝn; Mǝndin baxⱪa biri yoⱪtur.
Meld og si fra! Ja, la dem rådslå alle sammen! Hvem har kunngjort dette fra fordums tid, forkynt det for lenge siden? Mon ikke jeg, Herren? Og det er ingen annen Gud foruten mig; en rettferdig og frelsende Gud er det ikke foruten mig.
22 I yǝr-zeminning qǝt-yaⱪiliridikilǝr, Manga tǝlpünüp ⱪutⱪuzulunglar! Qünki Mǝn Tǝngridurmǝn, baxⱪa ⱨeqbiri yoⱪtur;
Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
23 Mǝn Ɵzüm bilǝn ⱪǝsǝm iqkǝnmǝn, Muxu sɵz ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ bilǝn aƣzimdin qiⱪti, ⱨǝrgiz ⱪaytmaydu: — «Manga barliⱪ tizlar pükülidu, Barliⱪ tillar Manga [itaǝt iqidǝ] ⱪǝsǝm iqidu».
Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap.
24 Xu qaƣda: «Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ wǝ küq bolsa pǝⱪǝt Pǝrwǝrdigardidur» — deyilidu, Kixilǝr dǝl Uningla ⱪexiƣa kelidu; Ƣaljirlixip, uningƣa ƣǝzǝplǝngǝnlǝrning ⱨǝmmisi xǝrmǝndǝ bolidu.
Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham.
25 Israilning ǝwladlirining ⱨǝmmisi Pǝrwǝrdigar tǝripidin ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinidu, Wǝ ular Uni danglixidu.
Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk.

< Yǝxaya 45 >