Yǝxaya 24
1 Mana, Pǝrwǝrdigar yǝr yüzini bǝrbat, wǝyran ⱪilip, Uni astin-üstin ⱪiliwetip, Uningda turuwatⱪanlarni tǝrǝp-tǝrǝpkǝ tarⱪitidu;
Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
2 Xu waⱪitta xundaⱪ boliduki, Hǝlⱪlǝr ⱪandaⱪ bolsa, kaⱨin xundaⱪ bolidu; Ⱪul ⱪandaⱪ bolsa, hojayini xundaⱪ bolidu; Dedǝk ⱪandaⱪ bolsa, ayal hojayini xundaⱪ bolidu; Setiwalƣuqi ⱪandaⱪ bolsa, setiwǝtküqi xundaⱪ bolidu; Ɵtnǝ alƣuqi ⱪandaⱪ bolsa, ɵtnǝ bǝrgüqi xundaⱪ bolidu; Ɵsüm alƣuqi ⱪandaⱪ bolsa, ɵsüm bǝrgüqi xundaⱪ bolidu.
Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
3 Yǝr yüzi pütünlǝy bǝrbat ⱪilinidu, Pütünlǝy bulang-talang ⱪilinidu; Qünki Pǝrwǝrdigar muxu sɵzni ⱪildi.
Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
4 Yǝr yüzi matǝm tutidu, u zǝiplixidu, Jaⱨan ⱨalsizlinip zǝiplixidu, Yǝr yüzidiki bǝg-tɵrilǝrmu ⱨalidin ketidu.
Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
5 Yǝr-zemin ɵzidǝ turuwatⱪanlar tǝripidin bulƣinidu; Qünki ular kɵrsǝtmǝ-ⱪanundin qǝtligǝn; [Tǝbiǝtning] ⱪanuniyǝt-tǝrtipini ɵzgǝrtiwǝtkǝn, Mǝnggülük ǝⱨdinimu yoⱪⱪa qiⱪiriwǝtkǝn.
Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
6 Xunga lǝnǝt yǝr yüzini yutuwalidu, Uningda turuwatⱪanlar «gunaⱨi bar» dǝp ⱨesablinidu, Xunga yǝr yüzidikilǝr yutuwelinidu, Insanlar az ⱪalidu.
Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
7 Yengi xarab tügǝy dǝp ⱪaldi, Üzüm talliri bolsa solixip ketidu; Kǝypliktin kɵngli hux adǝmlǝrmu uⱨ tartixidu;
Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
8 Daplarning xoh sadaliri tohtaydu, Kɵngül eqiwatⱪanlarning warang-qurunglirimu tügǝydu, Qiltarning xadliⱪ munglirimu tohtaydu.
Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
9 Xarab iqkǝnlǝrningmu nahxisi yoⱪaydu; Ⱨaraⱪ iqkǝnlǝrgǝ ⱨaraⱪ aqqiⱪ tuyulidu.
De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
10 Tǝrtipsiz, mǝnisiz xǝⱨǝr buzulidu; Ⱨeqkim kirmisun dǝp ⱨǝmmǝ ɵylǝr etilidu;
Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
11 Koqilarda xarab üqün nalǝ-pǝryad kɵtürülidu; Bar xad-huramliⱪ tütǝkkǝ aylinidu; Yǝr-zemindiki xadliⱪ yoⱪaydu.
På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
12 Xǝⱨǝrdǝ pǝⱪǝt wǝyranqiliⱪla ⱪalidu, Dǝrwaza bolsa qeⱪilƣan, Ⱨǝmmisi — harab bolidu!
Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
13 Qünki hǝlⱪ-millǝtlǝrning arisida, Yǝr-jaⱨanning otturisida xundaⱪ boliduki, Zǝytun dǝrihini ⱪaⱪⱪandin keyin ⱪep ⱪalƣan zǝytunlardǝk, Üzüm ⱨosulini yiƣiwalƣandin keyin tǝrgüdǝk birnǝqqila üzüm ⱪalƣandǝk, bir ⱪaldisi ⱪaldurulidu.
For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14 [Ⱪaldilar] bolsa awazlirini yuⱪiri kɵtüridu; Pǝrwǝrdigarning ⱨǝywisigǝ ⱪarap tǝntǝnǝ ⱪilidu; Ular dengiz tǝrǝptin sürǝn salidu.
De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
15 Xunga Pǝrwǝrdigarni xǝrⱪtimu, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarning namini ƣǝrbtiki yiraⱪ arallardimu uluƣlanglar;
Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
16 Jaⱨanning qǝt-qǝtliridin biz nahxilarni angliduⱪ: — «Ⱨǝⱪⱪaniy Bolƣuqiƣa xan-xǝrǝp bolsun!» Biraⱪ mǝn xundaⱪ dedim: — «Aⱨ, mening yadangƣuluⱪum! Mening yadangƣuluⱪum! Ⱨalimƣa way! Qünki hainlar hainliⱪ ⱪiliwatidu; Bǝrⱨǝⱪ, hainlar nomussizlarqǝ hainliⱪ ⱪiliwatidu!
Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
17 I yǝr yüzidǝ turuwatⱪan insanlar! Wǝⱨimǝ, ora wǝ tuzaⱪ bexingƣa qüxidu;
Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
18 Wǝ xundaⱪ boliduki, Wǝⱨimǝ sadasidin ⱪaqⱪanlar oriƣa qüxidu, Oridin qiⱪⱪan bolsa tuzaⱪⱪa tutulidu. Qünki asmandiki derizilǝr eqilidu, Yǝr ulliri tǝwrǝp ketidu.
Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19 Yǝr mutlǝⱪ dǝzlinip ketidu, Yǝr pütünlǝy parǝ-parǝ bolup ketidu, Yǝr dǝⱨxǝtlik tǝwrinidu.
Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
20 Yǝr mǝst adǝmdǝk ilǝng-silǝng mangidu; Huddi lapastǝk irƣangxip ⱪalidu. Qünki uningdiki asiyliⱪ gunaⱨi ɵzini ⱪattiⱪ basidu, U yiⱪilip, ikkinqi turalmaydu.
Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
21 Xu künidǝ xundaⱪ boliduki, Pǝrwǝrdigar yuⱪirida turƣan ⱪoxunlarni yuⱪirida, Wǝ yǝr yüzidiki padixaⱨlarni yǝr yüzidǝ jazalaydu.
På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
22 Ular orǝkkǝ yiƣilidiƣan bir top ǝsirlǝrdǝk yiƣiwelinidu, Gundihaniƣa solap ⱪoyulidu. Nurƣun künlǝrdin keyin ular jazalinidu.
og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
23 Ay uyatliⱪta ⱪalidu; Künmu hijil bolup kɵrünmǝydu; Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar Zion teƣida, yǝni Yerusalemda sǝltǝnitini yürgüzidu; Uning xan-xǝripi Ɵz aⱪsaⱪalliri aldida parlaydu!
Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
