Ibraniylarƣa 11
1 Etiⱪad bolsa ümid ⱪilƣan ixlarning realliⱪtiki ipadisi wǝ kɵrünmǝydiƣan xǝy’ilǝrning dǝlilidur.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 Qünki burunⱪi mɵtiwǝrlirimiz ⱪǝdimdǝ mana xu etiⱪad bilǝn [Hudadin kǝlgǝn] yahxi guwaⱨliⱪni alƣan.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Biz etiⱪad arⱪiliⱪ kainatning Hudaning sɵz-kalami bilǝn ornitilƣanliⱪini, xundaⱪla biz kɵrüwatⱪan mǝwjudatlarning kɵrgili bolidiƣan xǝy’ilǝrdin qiⱪⱪan ǝmǝslikini qüxinǝlǝymiz. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Etiⱪadi bolƣaqⱪa Ⱨabil Ⱪabilningkidinmu ǝwzǝl bir ⱪurbanliⱪni Hudaƣa atiƣan; etiⱪadi bolƣaqⱪa Huda uning atiƣanlirini tǝriplǝp, uningƣa ⱨǝⱪⱪaniy dǝp guwaⱨliⱪ bǝrdi. Gǝrqǝ ɵlgǝn bolsimu, etiⱪadi bilǝn u yǝnila bizgǝ gǝp ⱪilmaⱪta.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Ⱨanoh ɵlümni kɵrmǝyla [ǝrxkǝ] kɵtürüldi; Huda uni kɵtürüp elip kǝtkǝqkǝ, u yǝr yüzidǝ ⱨeq tepilmidi. Sǝwǝbi u elip ketilixtin ilgiri, Hudani hursǝn ⱪilƣan adǝm dǝp tǝriplǝngǝnidi.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Əmdiliktǝ etiⱪad bolmay turup, Hudani hursǝn ⱪilix mumkin ǝmǝs; qünki Hudaning aldiƣa baridiƣan kixi Uning barliⱪiƣa, xundaⱪla Uning Ɵzini izdigǝnlǝrgǝ ǝjrini ⱪayturƣuqi ikǝnlikigǝ ixinixi kerǝk.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Nuⱨ tehi kɵrülüp baⱪmiƣan wǝⱪǝlǝr ⱨǝⱪⱪidǝ Huda tǝripidin agaⱨlandurulƣanda, ihlasmǝnlik ⱪorⱪunqi bilǝn ailisidikilǝrni ⱪutⱪuzux üqün yoƣan bir kemǝ yasidi; ⱨǝmdǝ etiⱪadi arⱪiliⱪ xundaⱪ ⱪilip pütkül dunyadikilǝrning gunaⱨliri üstidin ⱨɵküm qiⱪardi, xundaⱪla etiⱪadtin bolƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪⱪa mirashor boldi.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Huda Ibraⱨimni uningƣa miras süpitidǝ bǝrmǝkqi bolƣan zeminƣa berixⱪa qaⱪirƣanda, u itaǝt ⱪildi; u ⱪǝyǝrgǝ baridiƣanliⱪini bilmǝy turup yolƣa qiⱪti.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Etiⱪadi bolƣaqⱪa u wǝdǝ ⱪilinƣan zeminda, huddi yaⱪa yurtta turƣandǝk musapir bolup qedirlarni makan ⱪilip yaxidi. Hudaning uningƣa ⱪilƣan wǝdisining ortaⱪ mirashorliri bolƣan Isⱨaⱪ wǝ Yaⱪuplarmu uning bilǝn birgǝ xuningƣa ohxax yaxidi.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 Ibraⱨimning xundaⱪ ⱪilixidiki sǝwǝb, u ulliri mustǝⱨkǝm bolƣan xǝⱨǝrni kütkǝnidi; xǝⱨǝrning layiⱨiligüqi ⱨǝm ⱪurƣuqisi Huda Ɵzidur.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Etiⱪadi bolƣaqⱪa Saraⱨ gǝrqǝ yaxinip ⱪalƣan, tuƣut yexidin ɵtkǝn bolsimu, ⱨamilidar bolux iⱪtidariƣa igǝ boldi; qünki u wǝdǝ ⱪilƣan Hudani ixǝnqlik dǝp ⱪaraytti.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Buning bilǝn birla adǝmdin, yǝni ɵlgǝn adǝmdǝk bolup ⱪalƣan bir adǝmdin asmandiki yultuzlardǝk kɵp, dengiz saⱨilidiki ⱪumdǝk sansiz ǝwladlar barliⱪⱪa kǝldi.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 Bu kixilǝrning ⱨǝmmisi Hudaning wǝdǝ ⱪilƣanliriƣa muyǝssǝr bolmay turupla etiⱪadi bolƣan ⱨalda alǝmdin ɵtti. Biraⱪ ular ⱨayat waⱪtida bularning kǝlgüsidǝ ǝmǝlgǝ axurulidiƣanliⱪini yiraⱪtin kɵrüp, ⱪuqaⱪ eqip hursǝnlik bilǝn kütkǝn wǝ ɵzlirini yǝr yüzidǝ musapir wǝ yoluqi dǝp axkarǝ eytⱪanidi.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 Bu bundaⱪ sɵzlǝrni ⱪilƣan kixilǝrning bir wǝtǝnni tǝxna bolup izdǝwatⱪanliⱪini eniⱪ ipadilǝydu.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Dǝrwǝⱪǝ, ular ɵz yurtini seƣinƣan bolsa, ⱪaytip ketix pursiti qiⱪⱪan bolatti.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Lekin ular uningdinmu ǝwzǝl, yǝni ǝrxtiki bir makanni tǝlpünüp izdimǝktǝ. Xuning üqün, Hudaning ɵzlirining Hudasi dǝp atilixidin nomus ⱪilmaydu; qünki mana, U ular üqün bir xǝⱨǝr ⱨazirliƣan.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Ibraⱨim Huda tǝripidin sinalƣinida, etiⱪadi bolƣaqⱪa oƣli Isⱨaⱪni ⱪurbanliⱪ süpitidǝ Hudaƣa atidi; gǝrqǝ u Hudaning wǝdilirini, jümlidin «Sening namingni dawamlaxturidiƣan nǝsling bolsa Isⱨaⱪtin kelip qiⱪidu» deginini tapxuruwalƣan bolsimu, u yǝnila birdinbir oƣlini ⱪurban ⱪilixⱪa tǝyyar turdi.
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Qünki u ⱨǝtta Isⱨaⱪ ɵlgǝn tǝⱪdirdimu, Hudaning uni tirildürüxkǝ ⱪadir ikǝnlikigǝ ixǝndi. Mundaⱪqǝ eytⱪanda, Isⱨaⱪni ɵlümdin tirildürülgǝndǝk ⱪaytidin tapxuruwaldi.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Isⱨaⱪ oƣulliri Yaⱪup bilǝn Əsawning kǝlgüsi ixliriƣa hǝyrlik tilǝp dua ⱪildi.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Yaⱪup alǝmdin ɵtüx aldida Yüsüpning ikki oƣlining ⱨǝrbiri üqün hǝyrlik dua ⱪilip, ⱨasisiƣa tayinip turup Hudaƣa sǝjdǝ ⱪildi.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Yüsüp sǝkratⱪa qüxüp ⱪalƣanda, bǝni Israilning Misirdin qiⱪip ketidiƣanliⱪini tilƣa aldi ⱨǝmdǝ ɵzining ustihanliri toƣruluⱪmu ǝmr ⱪildi.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Musa tuƣulƣanda, uning ata-anisi uni üq ay yoxurdi; qünki ular Musaning yeⱪimliⱪ bir bala ikǝnlikini kɵrdi, padixaⱨning pǝrmanidinmu ⱪorⱪmidi.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, Musa qong bolup uluƣ zat bolƣandin keyin, «Pirǝwning ⱪizining oƣli» degǝn ataⱪta turiwerixni rǝt ⱪilip,
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 gunaⱨ iqidiki lǝzzǝtlǝrdin waⱪitliⱪ bǝⱨrimǝn boluxning orniƣa, Hudaning hǝlⱪi bilǝn billǝ azab qekixni ǝwzǝl kɵrdi.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 U Mǝsiⱨkǝ ⱪaritilƣan ⱨaⱪarǝtkǝ uqraxni Misirning hǝzinisidiki bayliⱪlarƣa igǝ boluxtinmu ǝwzǝl bildi. Qünki kɵzlirini [ǝrxtiki] in’amƣa tikiwatatti.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, u padixaⱨning ƣǝzipidinmu ⱪorⱪmay Misirdin qiⱪip kǝtti. [Japa-muxǝⱪⱪǝtkǝ] qididi, qünki Kɵzgǝ Kɵrünmigüqi uning kɵzigǝ kɵrünüp turƣandǝk idi.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, u «tunji oƣlining jenini alƣuqi» [pǝrixtining] [Israillarƣa] tǝgmǝsliki üqün [tunji] «ɵtüp ketix» ⱨeytini ɵtküzüp, xuningƣa munasiwǝtlik ⱪanni [buyrulƣini boyiqǝ] sepip-sürkidi.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, [Israillar] Ⱪizil dengizdin huddi ⱪuruⱪluⱪta mangƣandǝk mengip ɵtti. Biraⱪ [ularni ⱪoƣlap kǝlgǝn] Misirliⱪlar ɵtmǝkqi bolƣanda suƣa ƣǝrⱪ boldi.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, hǝlⱪ yǝttǝ kün Yeriho xǝⱨirining sepilini aylanƣandin keyin sepil ɵrüldi.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Etiⱪadi bolƣaqⱪa, paⱨixǝ ayal Raⱨab Israil qarliƣuqilirini dostlarqǝ kütüwalƣaqⱪa, itaǝtsizlǝr [bolƣan ɵz xǝⱨiridikilǝr] bilǝn birliktǝ ⱨalak bolmidi.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Mǝn yǝnǝ nemixⱪa sɵzlǝp olturay? Gideon, Baraⱪ, Ximxon, Yǝftaⱨ, Dawut, Samuil wǝ ⱪalƣan baxⱪa pǝyƣǝmbǝrlǝr toƣrisida eytip kǝlsǝm waⱪit yǝtmǝydu.
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 Ular etiⱪadi bilǝn ǝllǝrning üstidin ƣalib kǝldi, adalǝt yürgüzdi, [Huda] wǝdǝ ⱪilƣanlarƣa erixti, xirlarning aƣzilirini etip ⱪoydi,
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 dǝⱨxǝtlik otning yalⱪunini ɵqürdi, ⱪiliqning tiƣidin ⱪeqip ⱪutuldi, ajizliⱪtin küqǝydi, jǝnglǝrdǝ baturluⱪ kɵrsǝtti, yat ǝllǝrning ⱪoxunlirini teri-pirǝng ⱪildi.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 [Etiⱪadi bolƣaqⱪa], ayallar ɵlgǝn uruⱪ-tuƣⱪanlirini ɵlümdin tirildürgüzüp ⱪayturuwaldi; biraⱪ baxⱪilar kǝlgüsidǝ tehimu yahxi ⱨalda ɵlümdin tirilǝyli dǝp, ⱪutulux yolini rǝt ⱪilip ⱪiyinilixⱪa bǝrdaxliⱪ bǝrdi.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Yǝnǝ bǝzilǝr sinilip har-mǝshirilǝrgǝ uqrap ⱪamqilandi, bǝzilǝr ⱨǝtta kixǝnlinip zindanƣa taxlandi;
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 ular qalma-kesǝk ⱪilip ɵltürüldi, ⱨǝrǝ bilǝn ⱨǝrilinip parqilandi, sinaⱪlarni bexidin ɵtküzdi, ⱪiliqlinip ɵltürüldi; ular ⱪoy-ɵqkǝ terilirini yepinqa ⱪilƣan ⱨalda sǝrsan bolup yürdi, namratliⱪta yaxidi, ⱪiyin-ⱪistaⱪⱪa uqridi, horlandi
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 (ular bu dunyaƣa zayǝ kǝtkǝnidi), qɵllǝrdǝ, taƣlarda, ɵngkürlǝrdǝ wǝ gǝmilǝrdǝ sǝrgǝrdan bolup yürdi.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Bularning ⱨǝmmisi etiⱪadi bilǝn Hudaning Ɵz guwaⱨi bilǝn tǝriplǝngǝn bolsimu, Hudaning wǝdǝ ⱪilƣiniƣa ǝyni boyiqǝ erixkini yoⱪ.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 Əmdiliktǝ Huda bizlǝr üqün tehimu ǝwzǝl bir nixan-mǝⱪsǝtni bekitkǝn bolup, ular bizsiz kamalǝtkǝ yǝtküzülmǝydu.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
