Yaritilix 47
1 Yüsüp Pirǝwnning ⱪexiƣa kelip: — Atam bilǝn ⱪerindaxlirim ⱪoy-kaliliri, xundaⱪla ⱨǝmmǝ mal-mülüklirini billǝ elip Ⱪanaan zeminidin kǝldi. Mana, ular ⱨazir Goxǝn yurtiƣa qüxti, dǝp hǝwǝr berip,
Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.
2 ⱪerindaxlirining iqidin bǝxǝylǝnni elip, Pirǝwnning aldiƣa ⱨazir ⱪildi.
Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.
3 Pirǝwn uning ⱪerindaxliridin: — Nemǝ oⱪitinglar bar, dǝp soriwidi, ular Pirǝwngǝ jawab berip: — Kǝminiliri ata-bowilirimizƣa ohxax mal baⱪⱪuqilarmiz, — dedi.
Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.
4 Andin ular Pirǝwngǝ iltimas ⱪilip: — Ⱪanaan zeminida ⱪattiⱪ ⱪǝⱨǝtqilik bolƣaqⱪa, kǝminilirining ⱪoylirimizni baⱪidiƣanƣa yaylaⱪmu yoⱪ; xunga bu zeminda musapir bolup turuxⱪa kǝlduⱪ; janabliridin tǝlǝp ⱪilimizki, kǝminilirining Goxǝn yurtida turuxiƣa ijazǝt bǝrgǝyla, — dedi.
Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!
5 Pirǝwn Yüsüpkǝ: — Atang wǝ ⱪerindaxliring ⱪexingƣa kǝldi;
Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.
6 mana Misir zemini sening aldingda turuptu; atang wǝ ⱪerindaxliringni zeminning ǝng esil yeridǝ olturƣuzƣin; ular Goxǝn yurtida makan ⱪilsun. Xuningdǝk, ǝgǝr sǝn ularning iqidiki ⱪabil kixilǝrni bilsǝng, bularni mening qarpaylirimƣa nazarǝtqi ⱪilƣin, — dedi.
Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!
7 Keyin, Yüsüp atisi Yaⱪupni elip, Pirǝwnning aldiƣa ⱨazir ⱪildi; Yaⱪup Pirǝwngǝ bǝht-bǝrikǝt tilidi.
Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao.
8 Andin Pirǝwn Yaⱪuptin: — Ɵmrüngning yil-künliri nǝqqigǝ yǝtti? — dǝp soridi.
Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
9 Yaⱪup Pirǝwngǝ jawab berip: — Musapirliⱪ sǝpirimning künliri bir yüz ottuz yilƣa yǝtti; ɵmrümning künliri az ⱨǝm japa-muxǝⱪⱪǝtlik bolup, ata-bowilirimning musapirliⱪ ɵmür sǝpirining künlirigǝ tehi yǝtmidi, — dedi.
Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.
10 Xuning bilǝn Yaⱪup Pirǝwngǝ bǝht-bǝrikǝt tilǝp, aldidin qiⱪip kǝtti.
Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao.
11 Xuning bilǝn Yüsüp atisi bilǝn ⱪerindaxlirini Misir zeminida olturaⱪlaxturup ⱪoydi; Pirǝwnning buyruƣinidǝk ularƣa zeminning ǝng esil yeridin, yǝni Ramsǝs degǝn yurttin tǝwǝlik bǝrdi.
Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham.
12 Yüsüp atisi, ⱪerindaxliri, xundaⱪla atisining ⱨǝmmǝ ɵydikilirini bala-qaⱪilirining sanliriƣa ⱪarap axliⱪ bilǝn tǝminlǝp baⱪti.
Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall.
13 Əmma aqarqiliⱪ ⱪattiⱪ eƣir bolƣaqⱪa, zeminning ⱨeq yeridǝ ozuⱪ-tülük tepilmidi; Misir zemini bilǝn Ⱪanaan zemini aqarqiliⱪtin haraplixip kǝtti.
Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger.
14 Yüsüp axliⱪ setip Misir zemini bilǝn Ⱪanaan zeminidiki barliⱪ pulni yiƣiwaldi. Andin Yüsüp bu pulni Pirǝwnning ordisiƣa yǝtküzüp bǝrdi.
Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus.
15 Əmma Misir zemini bilǝn Ⱪanaan zeminidiki Pul tügǝp kǝtkǝndǝ misirliⱪlarning ⱨǝmmisi Yüsüpning aldiƣa kelip: — Bizgǝ nan bǝrgǝyla! Pul tügǝp kǝtkini üqün silining aldilirida ɵlimizmu? — dedi.
Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger.
16 Yüsüp jawabǝn: — Pulunglar ⱪalmiƣan bolsa, qarpayliringlarni elip kelip bǝrsǝnglar, mǝn malliringlariƣa ozuⱪ-tülük tegixip berimǝn, — dedi.
Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger.
17 Buning bilǝn ular qarpaylirini Yüsüpning ⱪexiƣa elip kǝlgili turdi; Yüsüp ularning atliri, ⱪoy padiliri, kala padiliri wǝ exǝklirining orniƣa ozuⱪ-tülük bǝrdi; xu yili mallirining orniƣa ularƣa ozuⱪ-tülük berip baⱪti.
Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap.
18 U yil ayaƣlixip, ular ikkinqi yili uning ⱪexiƣa kelip uningƣa: — Biz hojimizdin ⱨeqnemini yoxurmaymiz; pulimiz tügidi, qarpay mal padilirimiz bolsa hojimizning ilkidǝ, hojimizning aldida tǝnlirimiz bilǝn yerimizdin baxⱪa ⱨeqnǝrsǝ ⱪalmidi.
Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.
19 Nemixⱪa kɵz aldilirida biz ⱨǝm yerimizmu ɵlüp kǝtsun? Əmdi sili ɵzimiz wǝ yerimizni ozuⱪ-tülükkǝ tegixip eliwalƣayla; ɵzimiz wǝ yerimiz Pirǝwnning bolup, uningƣa ⱪul bolayli. Biz ɵlüp kǝtmǝy, tirik turuximiz, yerimizmu wǝyran bolmasliⱪi üqün bizgǝ uruⱪ-tülük bǝrgǝyla, dedi.
Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde.
20 Bu tǝriⱪidǝ Yüsüp Misirning pütkül terilƣu yerini Pirǝwn üqün setiwaldi; qünki aqarqiliⱪ ⱪattiⱪ bolƣaqⱪa, misirliⱪlarning ⱨǝrbiri ɵz etizini setip bǝrdi. Xuning bilǝn yǝr-zemin Pirǝwnning bolup ⱪaldi.
Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom.
21 Yüsüp hǝlⱪni Misirning bu qetidin yǝnǝ bir qetigiqǝ ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrgǝ kɵqürdi.
Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre.
22 Pǝⱪǝt kaⱨinlarning yerini u almidi; qünki kaⱨinlarƣa Pirǝwn tǝripidin alaⱨidǝ tǝminat berilgǝqkǝ, ular Pirǝwn tǝripidin tǝminlǝngǝn ülüxini yǝp, ɵz yǝrlirini satmiƣanidi.
Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord.
23 Yüsüp hǝlⱪⱪǝ: — Mana, mǝn bügün ɵzünglar bilǝn yǝrliringlarni Pirǝwn üqün setiwaldim. Mana silǝrgǝ uruⱪ! Əmdi yǝr teringlar.
Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden!
24 Əmdi xundaⱪ ⱪilisilǝrki, qiⱪⱪan ⱨosuldin bǝxtin birini Pirǝwngǝ berip, ⱪalƣan tɵt ⱪismini ɵzünglarƣa elip ⱪelinglar; u uruⱪluⱪ ⱨǝmdǝ ɵzünglarƣa, jümlidin ɵyüngdikilǝrgǝ wǝ kiqik baliliringlarƣa ozuⱪ bolsun, — dedi.
Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn.
25 Ular jawabǝn: — Sili jenimizni ⱪutⱪuzdila. Hojimizning nǝziridǝ iltipat tapⱪan bolsaⱪla, Pirǝwnning ⱪulliri bolup turayli, — dedi.
Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler.
26 Xuning bilǝn Yüsüp: — «Ⱨosulning bǝxtin biri Pirǝwngǝ berilsun» dǝp bu ixni bügüngǝ ⱪǝdǝr Misir zemini üqün ⱪanun-bǝlgilimǝ ⱪildi. Pǝⱪǝt kaⱨinlarning yerila buning sirtida bolup, Pirǝwngǝ tǝwǝ bolmidi.
Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom.
27 Israillar Misir zeminida, Goxǝn ɵlkisidǝ olturaⱪlaxti; ular xu jayda yǝr-zeminlik bolup, awup, tolimu kɵpǝydi.
Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.
28 Yaⱪup Misir zeminida on yǝttǝ yil ɵmür kɵrdi; buning bilǝn Yaⱪupning ɵmür künliri bir yüz ⱪiriⱪ yǝttǝ yilƣa yǝtti.
Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år.
29 Israilning künliri sǝkratⱪa yeⱪinlaxⱪanda, oƣli Yüsüpni qaⱪirtip, uningƣa: — Əgǝr nǝziringdǝ iltipat tapⱪan bolsam, ⱪolungni yotamning astiƣa ⱪoyup, manga xapaǝt wǝ sadaⱪǝtlikni kɵrsitip, meni Misirda dǝpnǝ ⱪilma;
Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten,
30 bǝlki mǝn ata-bowilirim bilǝn yatidiƣan waⱪtimda meni Misirdin elip ketip, ularning gɵristaniƣa dǝpnǝ ⱪilƣin, dedi. U jawab berip: — Mǝn eytⱪiningdǝk ⱪilay, — dedi.
men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
31 Yaⱪup uningƣa: — Manga ⱪǝsǝm ⱪilip bǝrgin, — dedi. U uningƣa ⱪǝsǝm ⱪilip bǝrdi; andin Israil karwatning bax tǝripidǝ sǝjdǝ ⱪildi.
Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.
