Yaritilix 25
1 Ibraⱨim Kǝturaⱨ isimlik yǝnǝ bir ayalni alƣanidi.
Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
2 U Ibraⱨimƣa Zimran, Yoⱪxan, Medan, Midiyan, Ixbak wǝ Xuaⱨni tuƣup bǝrdi.
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
3 Yoⱪxandin Xeba bilǝn Dedan tɵrǝldi; Dedanning ǝwladliri Axuriylar, Letuxiylar wǝ Leummiylar idi.
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne
4 Midiyanning oƣulliri Əfaⱨ, Efǝr, Ⱨanoh, Abida wǝ Əldaaⱨ idi. Bular ⱨǝmmisi Kǝturaⱨning ǝwladliri idi.
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.
5 Ibraⱨim barliⱪini Isⱨaⱪⱪa atiwǝtkǝnidi;
Og Abraham gav Isak alt det han eide.
6 Ibraⱨim tehi Ⱨayat waⱪtida kiqik hotunliridin bolƣan oƣulliriƣa ⱨǝdiyǝlǝrni berip, andin bularni oƣli Isⱨaⱪtin yiraⱪ tursun dǝp, kün qiⱪix tǝrǝpkǝ, xǝrⱪiy zeminƣa ǝwǝtiwǝtkǝnidi.
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
7 Ibraⱨimning ɵmrining künliri bir yüz yǝtmix yil boldi; u tolimu ⱪerip, künliri toxup, nǝpǝstin tohtap wapat boldi; u ɵz ⱪowmining ⱪexiƣa berip ⱪoxuldi.
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
9 Uning oƣulliri Isⱨaⱪ wǝ Ismail uni Mamrǝning uduliƣa jaylaxⱪan, Ⱨittiy Zoⱨarning oƣli Əfronning etizliⱪidiki Makpelaⱨning ƣarida dǝpnǝ ⱪildi.
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
10 Bu etizliⱪni Ibraⱨim Ⱨittiylardin setiwalƣanidi; mana bu yǝrlikkǝ Ibraⱨim dǝpnǝ ⱪilindi, ayali Saraⱨmu muxu yǝrgǝ dǝpnǝ ⱪilinƣanidi.
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
11 Ibraⱨim wapat bolƣandin keyin xundaⱪ boldiki, Pǝrwǝrdigar uning oƣli Isⱨaⱪni bǝrikǝtlidi. Isⱨaⱪ Bǝǝr-Laⱨay-Royning yenida turatti.
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.
12 Tɵwǝndikilǝr Saraⱨning misirliⱪ dediki Ⱨǝjǝrdin tuƣulƣan, Ibraⱨimning oƣli bolƣan Ismailning ǝwladliri: —
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
13 Ismailning oƣullirining, ularning nǝsǝbnamiliri wǝ ⱪǝbililiri boyiqǝ ismi tɵwǝndikiqǝ: — Ismailning tunji oƣli Nebayot; andin Kedar, Adbǝǝl, Mibsam,
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
14 Mixma, Dumaⱨ, Massa,
og Misma og Duma og Massa,
15 Ⱨadad bilǝn Tema, Yǝtur bilǝn Nafix wǝ Ⱪǝdǝmaⱨ idi.
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
16 Bular bolsa Ismailning oƣulliri bolup, ularning kǝnt wǝ qedirgaⱨliri ularning nami bilǝn atalƣan bolup, ular on ikki ⱪǝbiligǝ ǝmir bolƣanidi.
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
17 Ismailning ɵmrining yilliri bir yüz ottuz yǝttǝ yil boldi; u ahirⱪi nǝpsini tartip wapat bolup, ɵz ⱪowmining ⱪexiƣa berip ⱪoxuldi.
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
18 [Uning ǝwladliri] Ⱨawilaⱨ rayonidin tartip xurƣiqǝ olturaⱪlaxti (Xur bolsa Misirning utturisida bolup, Axurƣa baridiƣan yolda idi). Ismail ɵzining barliⱪ ⱪerindaxlirining udulida olturaⱪlaxti.
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
19 Ibraⱨimning oƣli Isⱨaⱪning nǝslining bayani mundaⱪtur: — Ibraⱨimdin Isⱨaⱪ tɵrǝldi.
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
20 Isⱨaⱪ Padan-Aramda olturuxluⱪ aramiy Betuǝlning ⱪizi, aramiy Labanning singlisi bolƣan Riwkaⱨni hotunluⱪⱪa alƣanda ⱪiriⱪ yaxⱪa kirgǝnidi.
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
21 Əmma Riwkaⱨ bolsa tuƣmas bolƣaqⱪa, Isⱨaⱪ hotuni üqün Pǝrwǝrdigarƣa dua-tilawǝt ⱪildi; Pǝrwǝrdigar uning duasini ijabǝt ⱪildi; xuning bilǝn ayali Riwkaⱨ ⱨamilidar boldi.
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
22 Əmma uning ⱪorsiⱪidiki ikki bala bir-biri bilǝn soⱪuxⱪili turdi. Xuning bilǝn Riwkaⱨ: — Əgǝr bundaⱪliⱪini bilsǝm, [ⱨamilidar] bolup nemǝ ⱪilattim? — dǝp Pǝrwǝrdigardin sǝwǝbini soriƣili bardi.
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
23 Pǝrwǝrdigar uningƣa: — «Sening ⱪorsiⱪingda ikki ǝl bardur, Iqingdin ikki hǝlⱪ qiⱪip bir-biridin ayrilidu, Bir hǝlⱪ yǝnǝ bir hǝlⱪtin ƣalib kelidu, Qongi kiqikining hizmitini ⱪilidu» — dedi.
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24 Uning ay-küni toxⱪanda, mana uning ⱪorsiⱪida dǝrwǝⱪǝ bir jüp ⱪoxkezǝk bar idi.
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25 Awwal tuƣulƣini ⱪizƣuq bolup, pütün bǝdini juwidǝk tüklük idi. Ular uning ismini Əsaw dǝp ⱪoydi.
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.
26 Andin inisi ⱪoli bilǝn Əsawning tapinini tutⱪan ⱨalda qiⱪti. Bu sǝwǝbtin uning ismi Yaⱪup dǝp ⱪoyuldi. Ular tuƣulƣanda Isⱨaⱪ atmix yaxta idi.
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.
27 Balilar ɵsüp qong boldi; Əsaw maⱨir owqi bolup, dala-janggalda yüridiƣan adǝm boldi. Yaⱪup bolsa durus adǝm bolup, qedirlarda turatti.
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
28 Isⱨaⱪ Əsawning owlap kǝlgǝn gɵxidin daim yǝp turƣaqⱪa, uningƣa amraⱪ idi. Lekin Riwkaⱨ Yaⱪupⱪa amraⱪ idi.
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
29 Bir küni Yaⱪup [purqaⱪ] xorpisi ⱪaynitiwatatti; Əsaw daladin ⱨerip-eqip ⱪaytip kǝldi.
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
30 Əsaw Yaⱪupⱪa: — Mǝn ⱨalimdin kǝttim! Ɵtünüp ⱪalay, awu ⱪizildin bǝrsǝng! — Awu ⱪizil nǝrsidin meni ozuⱪlandursangqu! Mǝn ⱨalimdin kǝttim, — dedi (xu sǝwǝbtin uning eti «Edom» dǝpmu ataldi).
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.
31 Yaⱪup uningƣa: — Undaⱪ bolsa, tunjiliⱪ ⱨoⱪuⱪungni manga setip bǝrgin, — dedi.
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
32 Əsaw: — Mǝn ɵlǝy dǝwatimǝn, bu tunjiliⱪ ⱨoⱪuⱪining manga nemǝ paydisi? — dedi.
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
33 Yaⱪup: — Əmisǝ ⱨazir manga ⱪǝsǝm ⱪilƣin, dewidi, u uningƣa ⱪǝsǝm ⱪilip, tunjiliⱪ ⱨoⱪuⱪini Yaⱪupⱪa setip bǝrdi.
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Xuning bilǝn Yaⱪup Əsawƣa nan bilǝn ⱪizil purqaⱪ xorpisini bǝrdi. U yǝp-iqip ornidin turup kǝtti. Xundaⱪ ⱪilip Əsaw tunjiliⱪ ⱨoⱪuⱪiƣa xunqǝ etibarsiz ⱪariƣanidi.
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
