Əzakiyal 7
1 Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
2 «Sǝn angla, i insan oƣli, Rǝb Pǝrwǝrdigar Israil zeminiƣa mundaⱪ dedi: Hatimǝ! Zeminning tɵt bulungiƣa hatimǝ berilidu!
Og du, menneskjeson! So segjer Herren, Herren med Israels land: Ende! Komen er enden yver landsens fire hyrno.
3 Sanga ⱨazir hatimǝ berilidu! Ɵz ƣǝzipimni bexingƣa qüxürimǝn, ɵz yolliring boyiqǝ üstünggǝ ⱨɵküm qiⱪirip jazalap, ɵzüngning barliⱪ yirginqlik ixliringni ɵz bexingƣa yandurimǝn.
No er enden komen yver deg, og eg vil senda vreiden min mot deg og døma deg etter åtferdi di, og eg vil leggja på deg alle dine styggjor.
4 Mening kɵzüm sanga rǝⱨim ⱪilmaydu ⱨǝm iqimnimu sanga aƣritmaymǝn; ǝksiqǝ ɵz yolliringni bexingƣa yandurimǝn, ɵz yirginqlikliring ɵz arangda bolidu; andin silǝr Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr».
Og mitt auga skal ikkje spara deg, og miskunn gjer eg ikkje; men åtferdi di vil eg leggja på deg, og dine styggjor skal vera midt i deg, og de skal sanna at eg er Herren.
5 Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Balayi’apǝt! Ⱨeq bolup baⱪmiƣan balayi’apǝt kelidu! Mana, u kǝldi!
So segjer Herren, Herren: Ulukka, ei ulukka ein gong for alle, sjå, ho kjem.
6 Hatimǝ, hatimǝ! U sanga ⱪarxi ⱪozƣaldi! Mana, u keliwatidu!
Ein ende kjem, ja, enden kjem, han vaknar imot deg, sjå, ho kjem.
7 Ⱨalakǝt yeningƣa kǝldi, i zeminda turƣuqi; waⱪit-saiti toxti, axu kün yeⱪinlaxti; huxalliⱪ warⱪiraxliri ǝmǝs, bǝlki dawalƣuluⱪ bir ⱪiyⱪas-sürǝn taƣlarda anglinidu.
No er det din tur, du som i landet bur. Tidi er komi, nær er dagen med ståkande rådløysa og ikkje med fagnadrop på fjelli.
8 Mǝn tezla ⱪǝⱨrimni üstünggǝ tɵküp, sanga ⱪaratⱪan ƣǝzipim bilǝn piƣandin qiⱪimǝn; Mǝn ɵz yolliring boyiqǝ üstünggǝ ⱨɵküm qiⱪirip jazalap, ɵzüngning barliⱪ yirginqlikliringni bexingƣa ⱪayturup qüxürimǝn.
No, um eit lite bil, vil eg renna ut min harm yver deg og tøma ut all min vreide på deg og døma deg etter åtferdi di, og eg vil leggja på deg alle dine styggjor.
9 Mening kɵzüm sanga rǝⱨim ⱪilmaydu ⱨǝm iqimnimu sanga aƣritmaymǝn; Mǝn ɵz yolliringni bexingƣa yandurimǝn, wǝ ɵz yirginqlik ixliring ɵz arangƣa qüxidu; xuning bilǝn silǝr ɵzünglarni urƣuqining Mǝn Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr.
Og mitt auga skal ikkje spara deg, og miskunn gjer eg ikkje; som di åtferd hev vore, let eg deg få det, og dine styggjor skal midt i deg vera. Og de skal sanna at eg, Herren, slær.
10 Mana, axu kün! Mana u kǝldi! Ⱨalakǝt qiⱪip yüriwatidu! — tayaⱪ bihlandi, ⱨakawurluⱪ qeqǝklidi!
Sjå, dagen! sjå, det kjem! Lagnadsstundi tek til; riset blømer, ovmodet grønkar.
11 Zorawanliⱪ yetilip rǝzillik tayiⱪi bolup qiⱪti; ularningkidin ⱨeqnǝrsǝ ⱪalmaydu — ularning adǝmlǝr topidin, dɵlǝt-bayliⱪliridin yaki ⱨǝywisidin ⱨeqnemǝ ⱪalmaydu.
Valdsgiren reiser seg til eit ris yver gudløysa. Ikkje noko av deim, inkje av deira ståkande hop, inkje av deira bråk, inkje av deira herlegdom vert att hjå deim.
12 Waⱪit-saiti kǝldi, küni yeⱪinlaxti; alƣuqi huxal bolup kǝtmisun, satⱪuqi matǝm tutmisun; qünki ⱪattiⱪ ƣǝzǝp muxu bir top kixilǝrning ⱨǝmmisining üstigǝ qüxidu.
Tidi er komi, dagen er nær. Kjøparen fagne seg ikkje, og seljaren syrgje ikkje! For vreide logar mot heile deira hop.
13 Qünki gǝrqǝ alƣuqi bilǝn satⱪuqi tirik ⱪalsimu, satⱪuqi ɵzi setiwǝtkinigǝ ⱪaytidin igǝ bolmaydu; qünki bu top kixilǝr toƣruluⱪ kɵrüngǝn bexarǝt inawǝtsiz bolmaydu; ulardin ⱨeqⱪaysisi ⱪǝbiⱨliki bilǝn ɵz ⱨayatini saⱪliyalmaydu.
For seljaren skal ikkje få att det han selde, um han enn er i live, for syni mot heile hopen skal ikkje snu attende, og i si misgjerning skal ingen kunna verja sitt liv.
14 Ular kanayni qelip ⱨǝmmini tǝyyarlidi, biraⱪ ⱨeqkim jǝnggǝ qiⱪmaydu; qünki Mening ƣǝzipim muxu bir top kixilǝrning ⱨǝmmisigǝ ⱪaritilƣan.
Dei blæs i stridslur og bur seg vel i alt, men ingen fer ut til striden; for min harm er imot heile deira hop.
15 Talada ⱪiliq, iqidǝ waba wǝ aqarqiliⱪ turidu; dalada bolƣan kixini ⱪiliq, xǝⱨǝrdǝ bolƣan kixini bolsa, waba wǝ aqarqiliⱪ uni yutuwetidu.
Sverdet ute, sotti og svolten inne; den som er på marki, skal døy for sverd, og den som er i byen, honom skal svolt og sott tyna.
16 Wǝ ulardin ⱪutulup ⱪelip bulardin ⱪaqⱪanlar taƣlarda yürüp ⱨǝrbiri ɵz ⱪǝbiⱨliki üqün jilƣidiki pahtǝklǝrdǝk buⱪuldap matǝm tutidu.
Og slepp det undan einkvar utav deim, skal dei vera på fjelli som duvor i dalarne, alle med klagelæte, kvar og ein for si misgjerning.
17 Ⱨǝrbirining ⱪoli dǝrmansizlinidu, tizliri süydük bilǝn qiliⱪ-qiliⱪ ⱨɵl bolup ketidu;
Alle hender skal siga, og alle kne skal verta veike som vatn.
18 Ular ɵzigǝ bɵz kiyimini baƣlaydu, wǝⱨxǝt ularni basidu; ⱨǝrⱪaysining yüzidǝ hijalǝt, baxliri taⱪir kɵrünidu.
Og dei skal gyrda seg med sekk, og skjelving skal hylja deim, og kvart eit andlit skal blygjast av skam, og kvart hovud skal vera fleinskalla.
19 Ular ɵz kümüxlirini koqilarƣa taxlaydu, ularning altunliri bulƣanƣan nǝrsidǝk bolidu; ularning altun-kümüxliri Pǝrwǝrdigar ƣǝzipini kɵrsǝtkǝn künidǝ ularni ⱪutⱪuzmaydu; ular bulardin aqliⱪini ⱪanduralmaydu, ⱪorsiⱪini tolduralmaydu, qünki bu nǝrsilǝr ularƣa adǝmlǝrni putlaxturidiƣan ⱪǝbiⱨlik boldi.
Sylvet sitt skal dei kasta på gatorne, og gullet sitt skal dei vyrda som saur. Deira sylv og gull skal ikkje kunna berga deim på Herrens vreide-dag; dei skal ikkje kunna metta si sjæl eller fylla sin mage med det, for det hev vorte ein støytestein til misgjerning;
20 U Uning güzǝl bezǝkini ⱨǝywǝ bilǝn tiklidi; biraⱪ ular uning iqidǝ yirginqlik mǝbudlarni ⱨǝmdǝ lǝnǝtlik nǝrsilirini yasidi; xunga Mǝn uni ular üqün paskinqiliⱪⱪa aylandurimǝn.
og den glimande prydnadsting av det hev dei bruka til storlæte, og dei hev gjort sine styggjelege bilæte av det, sine ufyselege avgudar; difor gjer eg det til saur for deim.
21 Mǝn uni olja süpitidǝ yat adǝmlǝrning ⱪoliƣa, ƣǝnimǝt ⱪilip yǝr yüzidiki rǝzillǝrgǝ tapxurimǝn; ular buni bulƣaydu.
Og eg vil lata framande hender rana det og gudlause på jordi gjera det til herfang, og dei skal vanhelga det.
22 Mǝn yüzümni ulardin ɵrüymǝn, wǝ kixilǝr Mening ǝziz jayimni bulƣaydu; zorawanlar kirip u yǝrni bulƣaydu.
Og eg vil snu mi åsyn frå deim. Og ransmenner skal vanhelga min skatt; dei skal brjota seg inn åt honom og vanhelga honom.
23 Zǝnjirni tǝyyarlanglar; qünki zemin ⱪanliⱪ jinayǝtlǝrgǝ, xǝⱨǝr zorawanliⱪⱪa tolƣan.
Gjer lekkja i stand! for landet er fullt av blod-domar, og byen er full av valdsverk.
24 Xunga Mǝn ǝllǝr iqidiki ǝng rǝzilini kǝltürimǝn, ular ularning ɵylirigǝ igǝ bolidu; Mǝn zomigǝrlǝrning ⱨakawurluⱪini yoⱪitimǝn; ularning «muⱪǝddǝs jayliri» bulƣinidu.
Og eg vil lata dei verste av heidningarne koma, og dei skal eigna til seg husi deira. Og eg vil gjera ende på ovmodet hjå dei hardsette, og heilagdomarne deira skal verta vanhelga.
25 Wǝⱨxǝt keliwatidu! Ular tinq-amanliⱪni izdǝydiƣan bolidu, biraⱪ ⱨeq tapalmaydu.
Rædsla kjem, og dei skal søkja fred, men ingen finna.
26 Apǝt üstigǝ apǝt, xum hǝwǝr üstigǝ xum hǝwǝr kelidu; ular pǝyƣǝmbǝrdin bexarǝt soraydu, biraⱪ kaⱨinlardin Tǝwratning bilimi, aⱪsaⱪallardin, moysipitlǝrdin nǝsiⱨǝt yoⱪap ketidu.
Ulukka på ulukka skal koma, fretnad på fretnad fær ein høyra; og dei skal søkja etter syn hjå profeten, lov skal kverva for presten, og råder for dei gamle.
27 Padixaⱨ matǝm tutidu, xaⱨzadǝ ümidsizlikkǝ qɵmülidu, zemindiki hǝlⱪlǝrning ⱪolliri titrǝp ketidu; Mǝn ularni ɵz yolliri boyiqǝ bir tǝrǝp ⱪilimǝn, ɵz ⱨɵkümliri boyiqǝ ularƣa ⱨɵküm qiⱪirip jazalaymǝn; xuning bilǝn ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu.
Kongen skal syrgja, og fyrsten skal klæda seg i fælske, og henderne på landslyden skal skjelva. Etter åtferdi deira vil eg gjera med deim, og med deira domar vil eg døma deim, og dei skal sanna at eg er Herren.
