Əzakiyal 38

1 Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —

Og Herrens ord kom til meg; han sagde:

2 Insan oƣli, yüzüngni Magog zeminidiki Rox, Mǝxǝk wǝ Tubalning ǝmiri Gogⱪa ⱪaritip uni ǝyiblǝp bexarǝt berip xundaⱪ degin: —

Menneskjeson! Vend di åsyn mot Gog i Magoglandet, fyrste yver Ros, Mesek og Tubal, og spå mot honom!

3 Rǝb Pǝrwǝrdigar xundaⱪ dǝydu: «Mana, i Gog, — Rox, Mǝxǝk wǝ Tubalning ǝmiri, Mǝn sanga ⱪarximǝn;

Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil finna deg, Gog, fyrste yver Ros, Mesek og Tubal.

4 Mǝn seni arⱪingƣa yandurup, engikinggǝ ilmǝklǝrni selip, sǝn wǝ pütün ⱪoxunungni — atlar wǝ atliⱪ ǝskǝrlǝrni, ⱨǝmmisi toluⱪ ⱪorallanƣan, sipar-ⱪalⱪanlarni kɵtürgǝn, ⱪiliq tutⱪan top-top kixilǝrni jǝnggǝ qiⱪirimǝn;

Og eg vil snu deg um og krøkja krokar i munnvikarne dine og føra deg ut med all din her, hestar og ridarar, i full herbunad alle saman, ein heil mannfjølde med store skjoldar og små, med sverd i hand alle saman.

5 Pars, Efiopiyǝ wǝ Put, ⱨǝmmisi ⱪalⱪan-dubulƣa bilǝn ⱪorallinidu

Persar og ætiopar og putæar er med deim, alle saman med skjold og hjelm,

6 — Gomer wǝ uning barliⱪ top-top adǝmliri, ximalning ǝng ⱪǝridin kǝlgǝn Torgamaⱨ jǝmǝti wǝ uning barliⱪ top-top adǝmliri, bu kɵp ǝllǝr sanga ⱨǝmraⱨ bolup billǝ bolidu.

Gomer og alle hans herskarar, Togarma-lyden, lengst or Norderland og alle hans herskarar; mange folkeslag hev du med deg.

7 Ɵzüngni tǝyyarla; sǝn wǝ sanga yiƣilƣan barliⱪ top-top adǝmliring tǝyyarlanƣan petida bol; sǝn ularƣa nazarǝtqilik ⱪilisǝn.

Herbu deg og gjer deg reidug, du og alle herflokkarne dine, som hev samla seg til deg, og du må varda deim vel.

8 Kɵp künlǝrdin keyin sǝn [jǝnggǝ] qaⱪirilisǝn; sǝn ahirⱪi yillarda ⱪiliqtin ⱪutⱪuzulƣan, kɵp ǝllǝrdin yiƣilƣan hǝlⱪning zeminiƣa, yǝni uzundin beri wǝyran ⱪelinip kǝlgǝn Israil taƣliriƣa ⱨujum ⱪilisǝn; uning hǝlⱪi ǝllǝrdin yiƣilƣan bolup, ularning ⱨǝmmisi aman-esǝn turiweridu;

Etter mange dagar kjem turen til deg, når åri renn ut, skal du koma til eit land som er berga undan for sverd, sanka frå mange folkeslag, uppå Israelsfjelli, som stødt låg i øyde. Men no er det ført ut frå folkeslagi, og trygt bur dei alle saman.

9 sǝn, barliⱪ top adǝmliring wǝ sanga ⱨǝmraⱨ bolƣan nurƣun ǝllǝr bilǝn billǝ alƣa besip, boran-qapⱪundǝk kelisǝn; sǝn yǝr yüzini ⱪapliƣan buluttǝk bolisǝn».

Og du skal draga dit upp; som ei stormflaga skal du koma, som ei sky skal du vera til å skyla landet, du og alle herskararne dine og mange folkeslag med deg.

10 — Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Xu küni xundaⱪ boliduki, kɵnglünggǝ baxⱪiqǝ hiyallar kirip, sǝn rǝzil ⱨiylǝ-nǝyrǝngni oylap qiⱪisǝn;

So segjer Herren, Herren: Og det skal henda den dagen, at ord skal koma upp i ditt hjarta, og du skal tenkja ein illrådig tanke

11 sǝn: «Mǝn sepilsiz yeza-kǝntlǝr jaylaxⱪan zeminƣa besip kirimǝn; mǝn aman-esǝn turuwatⱪan bir hǝlⱪⱪǝ yeⱪinliximǝn — ularning ⱨǝmmisi sepilsiz, taⱪaⱪsiz wǝ dǝrwazisiz turuwatidu», dǝysǝn, —

og segja: «Eg vil fara upp mot eit land utan verjevollar, eg vil koma på desse som er i ro, som bur trygt: alle saman bur dei utan verjemur, og bommar og portar vantar dei.»

12 «Xuning bilǝn oljilarni elip, bulang-talang ⱪilimǝn; ⱪolumni ǝslidǝ wǝyran bolup ǝmdiliktǝ makanliⱪ bolƣan jaylarƣa, ǝllǝrdin yiƣilƣan, mal-dunyaƣa igǝ bolƣan, dunyaning kindikidǝ yaxawatⱪan hǝlⱪⱪǝ ⱪarxi ⱪilimǝn».

Til å rana ran og gjera herfang er du komen, og til å leggja di hand på uppatt-bygde øydestader, mot eit folk som er sanka frå folkeslag, og som el seg til bufe og gods, som er busett på jord-navlen.

13 Xu tapta Xeba, Dedan, Tarxixtiki sodigǝrlǝr barliⱪ yax xirliri bilǝn sǝndin: «Sǝn olja elixⱪa kǝldingmu? Sǝn top-top adǝmliringni bulang-talang ⱪiliwelixⱪa — altun-kümüxni elip ketixkǝ, mal-dunyani elip ketixkǝ, zor bir oljiƣa erixiwelixⱪa yiƣdingmu?» — dǝp soraydu.

Sjeba og Dedan og kjøpmenner frå Tarsis og alle deira ungløvor skal segja med deg: «Kjem du hit og vil rana ran? Hev du drege i hop dine herskarar til å gjera herfang, til å føra burt sylv og gull, til å taka bufe og gods, til å rana ran i det store?»

14 Xunga bexarǝt bǝrgin, i insan oƣli, Gogⱪa xundaⱪ degin: — Rǝb Pǝrwǝrdigar xundaⱪ dǝydu: — Mening hǝlⱪim Israil aman-esǝn bolidiƣan künini, sǝn bilip yǝtmǝmsǝn?

Difor, spå, menneskjeson, og seg med Gog: So segjer Herren, Herren: Den dagen då mitt folk Israel bur trygt, skal du då ikkje få vita det?

15 Sǝn ɵz jayingdin, yǝni ximalning ǝng qǝt jayidin qiⱪisǝn, sǝn wǝ sanga ⱨǝmraⱨ bolƣan nurƣun ǝllǝr, ⱨǝmmisi atliⱪ bolup, top-top adǝmlǝr, qong ⱪoxun bolisǝn.

Og du skal koma frå din stad langt nord i heimen, du og mange folkeslag med deg, ridande på hestar alle saman, ein stor skare og veldug her.

16 Sǝn yǝr yüzini ⱪapliƣan buluttǝk hǝlⱪim Israilƣa ⱪarxi qiⱪisǝn — bu ahirⱪi zamanlarda bolidu — Mǝn seni ɵz zeminimƣa ⱪarxilixixⱪa qiⱪirimǝn; xundaⱪ ⱪilip Mǝn sǝn arⱪiliⱪ, i Gog, ǝllǝrning kɵz aldida Ɵzümning pak-muⱪǝddǝs ikǝnlikimni kɵrsǝtkǝndǝ, ular Meni tonuydu».

Og du skal fara upp mot mitt folk Israel og skyla landet med ei sky. I dei siste dagarne skal det henda, då let eg deg koma yver landet mitt, so folkeslagi skal læra å kjenna meg, når eg syner min heilagdom på deg, Gog, framfor augo på deim.

17 — Rǝb Pǝrwǝrdigar xundaⱪ dǝydu: «Mǝn ⱪǝdimki zamanlarda ⱪullirim bolƣan Israildiki pǝyƣǝmbǝrlǝr arⱪiliⱪ bexarǝt ⱪilƣan birsi sǝn ǝmǝsmu? Ular xu künlǝrdǝ, xundaⱪla kɵp yillardin beri, Mening seni hǝlⱪimgǝ ⱪarxilixixⱪa qiⱪiridiƣanliⱪim toƣruluⱪ bexarǝt bǝrgǝn ǝmǝsmu?

So segjer Herren, Herren: Er det du som eg tala um i forne dagar gjenom mine tenarar, profetarne i Israel, som spådde i dei dagarne, år for år, at eg vilde lata deg koma yver deim?

18 Wǝ xu küni, yǝni Gog Israil zeminiƣa ⱪarxi qiⱪⱪan küni xundaⱪ boliduki, — dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar, — ƣǝzipim bilǝn Mening ⱪǝⱨrim ɵrlǝp qiⱪidu.

Og det skal henda den same dagen, den dagen Gog kjem yver Israelslandet, segjer Herren, Herren, då skal harmen min koma upp i mi nos.

19 Mening [Ɵz hǝlⱪimgǝ] bolƣan ⱪizƣinliⱪimdin, ƣǝzǝp bilǝn xundaⱪ sɵz ⱪilƣanmǝnki, Israil zeminida zor yǝr tǝwrǝx bolidu;

Og i min brennhug, i min logande vreide talar eg: Sanneleg, den dagen skal det vera ein stor jordskjelv yver Israelslandet.

20 xuning bilǝn dengizdiki beliⱪlar, asmandiki uqar-ⱪanatlar, daladiki ⱨaywanlar, yǝr yüzidiki ɵmiligüqi ⱨaywanlar wǝ yǝr yüzidǝ turƣan barliⱪ insanlar Mening yüzüm aldida tǝwrinip ketidu; taƣlar ɵrülüp, tik yarlar ƣulap ketidu, barliⱪ tamlar yǝrgǝ ɵrülüp qüxidu.

Og skjelva for mi åsyn skal fiskarne i havet og fuglarne under himmelen og dyri på marki og alt kreket som krek på jordi og kvart eit menneskje som er på jord-yta. Og rivna skal fjelli, og rynja skal hamrarne, og kvar ein mur skal falla til jordi.

21 Mǝn barliⱪ taƣlirimda uning bilǝn ⱪarxilixixⱪa bir ⱪiliq qaⱪirimǝn, — dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar, — ⱨǝrbirsining ⱪiliqi ɵz ⱪerindixigǝ ⱪarxi qiⱪidu.

Og eg vil kalla sverd imot honom på alle mine fjell, segjer Herren, Herren; sverd skal dei svinga mot kvarandre.

22 Mǝn waba kesili wǝ ⱪan tɵküx bilǝn uningƣa ⱨɵküm qiⱪirip jazalaxⱪa kiriximǝn; Mǝn uningƣa, uning ⱪoxunliri üstigǝ, uningƣa ⱨǝmraⱨ bolƣan nurƣun ǝllǝr üstigǝ dǝⱨxǝtlik yamƣur, zor mɵldür taxliri, ot wǝ güngürt yaƣdurimǝn;

Og eg vil halda dom yver honom med sott og med blod. Og hyljande regn og haglande steinar, eld og svåvel vil eg lata regna yver honom og yver hans herskarar og yver dei mange folkeslag som er med honom.

23 Mǝn Ɵzümni uluƣlap, Ɵzümni pak-muⱪǝddǝs dǝp kɵrsitimǝn; wǝ nurƣun ǝllǝrning kɵz aldida namayan bolimǝn, ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu».

Og eg vil syna meg stor og heilag og gjera meg kjend for augo på mange folkeslag. Og dei skal sanna at eg er Herren.