Əzakiyal 29
1 Oninqi yili, oninqi ayning on ikkinqi künidǝ Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
I det tiende år, i den tiende måned, på den tolvte dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
2 I insan oƣli, yüzüngni Misir padixaⱨi Pirǝwngǝ ⱪaritip uni wǝ Misirning barliⱪ ǝⱨlini ǝyiblǝp bexarǝt berip munu sɵzlǝrni degin: —
Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Farao, Egyptens konge, og spå mot ham og mot hele Egypten!
3 Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «I ɵz-ɵzigǝ: «Bu dǝrya ɵzümningki, mǝn uni ɵzüm üqün yaratⱪanmǝn» degüqi bolƣan, ɵz dǝryaliri otturisida yatⱪan yoƣan ǝjdiⱨa Misir padixaⱨi Pirǝwn, mana, Mǝn sanga ⱪarximǝn!
Tal og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Farao, Egyptens konge, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine strømmer, som sier: Mig tilhører min strøm, jeg har selv gjort den.
4 Mǝn ⱪarmaⱪlarni engǝkliringgǝ selip, dǝryaliringdiki beliⱪlarni ɵz ⱪasiraⱪliringƣa qaplaxturup seni dǝryaliring otturisidin qiⱪirimǝn; dǝryaliringdiki barliⱪ beliⱪlar ⱪasiraⱪliringƣa qaplixidu.
Jeg vil legge kroker i dine kjever og la fiskene i dine strømmer henge fast i dine skjell, og jeg vil dra dig op av dine strømmer, både dig og alle fiskene i dine strømmer, som henger fast i dine skjell.
5 Mǝn seni, yǝni sǝn wǝ dǝryaliringdiki barliⱪ beliⱪlarni qɵl-bayawanƣa taxlaymǝn; sǝn dalaƣa qüxüp yiⱪilisǝn. Ⱨeqkim seni yiƣmaydu, dǝpnǝ ⱪilmaydu; Mǝn seni yǝr yüzidiki ⱨaywanlar, asmandiki uqar-ⱪanatlarning ozuⱪi boluxⱪa tǝⱪdim ⱪilimǝn.
Og jeg vil kaste dig ut i ørkenen, både dig og alle fiskene i dine strømmer; på marken skal du falle; du skal ikke samles og ikke sankes; jeg gir dig til føde for jordens dyr og himmelens fugler.
6 Xuning bilǝn Misirda barliⱪ turuwatⱪanlar Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu; qünki ular Israil jǝmǝtigǝ «ⱪomux ⱨasa» bolƣan.
Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus;
7 Ular seni ⱪol bilǝn tutⱪanda, sǝn yerilip, ularning pütkül mürilirini tiliwǝtting; ular sanga tayanƣanda, sǝn sunup, pütkül bǝllirini mitkut ⱪiliwǝtting».
når de tar dig ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle.
8 Əmdi Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mana, Mǝn üstünggǝ bir ⱪiliq qiⱪirip, sǝndiki insan wǝ ⱨaywanlarni ⱪiriwetimǝn.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig.
9 Misir zemini wǝyranǝ wǝ harabilǝr bolup ⱪalidu; xuning bilǝn ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu; qünki Pirǝwn: «Nil dǝryasi meningki, mǝn uni yaratⱪanmǝn» degǝnidi.
Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den.
10 Xunga mana, Mǝn sanga ⱨǝm sening dǝryaliringƣa ⱪarximǝn; Mǝn Misir zeminini Migdoldin Sǝwǝngiqǝ, yǝni Efiopiyǝning qegrasiƣiqǝ pütünlǝy harabǝ-wǝyranǝ ⱪiliwetimǝn.
Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene og like til Etiopias grense.
11 Ⱪiriⱪ yil iqidǝ, insanning yaki ⱨaywanning ayiƣi uni besip ɵtmǝydu wǝ uningda ⱨeq adǝm turmaydu.
Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år.
12 Mǝn Misir zeminini wǝyran ⱪilinƣan zeminlar arisida wǝyran ⱪilimǝn; wǝ uning xǝⱨǝrliri harabǝ ⱪilinƣan xǝⱨǝrlǝr arisida ⱪiriⱪ yil wǝyran bolidu; Mǝn Misirliⱪlarni ǝllǝr arisiƣa tarⱪitiwetimǝn, ularni mǝmlikǝtlǝr arisiƣa taritimǝn».
Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene.
13 Biraⱪ Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Ⱪiriⱪ yilning ahirida Mǝn Misirliⱪlarni tarⱪitilƣan ǝllǝrdin yiƣip ⱪayturimǝn;
For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt.
14 Mǝn Misirni sürgündin ǝsligǝ kǝltürüp, ularni Patros zeminiƣa, yǝni tuƣulƣan zeminƣa ⱪayturimǝn; ular xu yǝrdǝ tɵwǝn dǝrijilik bir mǝmlikǝt bolidu.
Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike.
15 U mǝmlikǝtlǝr arisida ǝng tɵwǝn turidu; u ⱪaytidin ɵzini baxⱪa ǝllǝr üstigǝ kɵtürmǝydu; Mǝn ularni pǝsǝytimǝnki, ular ⱪaytidin baxⱪa ǝllǝr üstidin ⱨɵküm sürmǝydu.
Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.
16 [Misir] ⱪaytidin Israil jǝmǝtining tayanqisi bolmaydu; ǝksiqǝ ular daim Israil üqün uningdin panaⱨ izdǝx gunaⱨining ǝslǝtmisi bolidu; andin ular Mening Rǝb Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni bilip yetidu».
Og for Israels hus skal det ikke mere være en tilflukt, som minner mig om deres misgjerning, når de vender sig til dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
17 Yigirmǝ yǝttinqi yili, birinqi ayning birinqi künidǝ xundaⱪ boldiki, Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
I det syv og tyvende år, i den første måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
18 I insan oƣli, Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsar Turƣa jǝng ⱪilixta ⱪoxunini ⱪattiⱪ japaliⱪ ǝmgǝkkǝ saldi; xuning bilǝn ⱨǝrbir bax taⱪir bolup kǝtti, ⱨǝrbir mürǝ sürkilip yeƣir bolup kǝtti; biraⱪ nǝ u nǝ ⱪoxuni Tur bilǝn ⱪarxilaxⱪan ǝmgǝktǝ ⱨeqⱪandaⱪ ⱨǝⱪ almidi;
Menneskesønn! Nebukadnesar, Babels konge, har latt sin hær utføre et svært arbeid mot Tyrus; hvert hode er skallet og hver skulder slitt. Men lønn har han og hans hær ikke fått av Tyrus for det arbeid han har utført imot det.
19 xunga Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Mana, Mǝn Misir zeminini Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsarƣa tǝⱪdim ⱪilimǝn; u uning bayliⱪlirini elip, oljisini bulap, ƣǝnimitini tutup elip ketidu; bular uning ⱪoxuni üqün ix ⱨǝⱪⱪi bolidu.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg gir Egyptens land til Nebukadnesar, Babels konge, og han skal føre bort dets rikdom og rane og røve alt hvad der er å rane og røve, og det skal hans hær ha til lønn.
20 Mǝn uningƣa [Turƣa] jǝng ⱪilƣanning ix ⱨǝⱪⱪi üqün Misir zeminini tǝⱪdim ⱪildim; qünki ular Meni dǝp ǝjir ⱪildi, — dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar.
Som lønn for det arbeid han har utført, gir jeg ham Egyptens land; for de har arbeidet for mig, sier Herren, Israels Gud.
21 — Mǝn xu kündǝ Israil jǝmǝti üqün bir münggüz ɵstürüp qiⱪirimǝn, wǝ sǝn [Əzakiyalning] aƣzingni ular arisida aqimǝn; xuning bilǝn ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni bilip yetidu.
Den samme dag vil jeg la et horn vokse op for Israels hus, og dig vil jeg gi en oplatt munn midt iblandt dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
