Əzakiyal 13
1 Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
2 «I insan oƣli, sǝn Israilning bexarǝt bǝrgüqi pǝyƣǝmbǝrliri, yǝni ɵz tǝsǝwwuri bilǝn bexarǝt bǝrgüqilǝrni ǝyiblǝp bexarǝt berip: «Pǝrwǝrdigarning sɵzini anglanglar!» — degin.
Menneskjeson! Spå mot profetarne i Israel, som spår, og seg med deim som spår utav eige hjarta: Høyr Herrens ord!
3 Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Ɵz roⱨiƣa ǝgixip mangidiƣan, ⱨeq wǝⱨiyni kɵrmigǝn ⱨamaⱪǝt pǝyƣǝmbǝrlǝrning ⱨaliƣa way!
So segjer Herren, Herren: Usæla yver profetarne, dei dårar, som gjeng etter si eiga ånd og etter det dei ikkje hev set!
4 I Israil, sening pǝyƣǝmbǝrliring huddi harabilǝr arisida yürüwatⱪan tülkilǝrdǝk boldi.
Som revar i røysar er dine profetar, Israel.
5 Silǝr bɵsülgǝn jaylarƣa qiⱪmiƣansilǝr, uning Pǝrwǝrdigarning künidǝ bolidiƣan jǝngdǝ puhta turuxi üqün Israil jǝmǝtining buzulƣan temini ⱨeq yasimidinglar.
De er ikkje stigne upp i murrivorne og hev ikkje mura upp verjemur kring Israels-lyden, so han kunde standa seg i striden på Herrens dag.
6 «Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu» degüqilǝr bolsa pǝⱪǝt sahta bir kɵrünüxni wǝ yalƣan palni kɵrgǝnlǝrdin ibarǝttur; Pǝrwǝrdigar ularni ǝwǝtmigǝn; biraⱪ ular ɵz sɵzining ǝmǝlgǝ axuruluxini ümid ⱪilidu.
Deira syner var fåfengd og deira spådomar lygn, dei som segjer: So segjer Herren, endå Herren ikkje hev sendt deim. Like vel vonar dei å vera sannspådde.
7 Silǝr «Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu» degininglarda, Mǝn ⱨeq sɵz ⱪilmiƣan tursam, silǝr sahta bir «alamǝt kɵrünüx»ni kɵrgǝn, yalƣan palni eytⱪan ǝmǝsmu?
Er det ikkje fåfengd syn de hev set, og ljugar-spåing de hev fare med, når de segjer: «So segjer Herren, » enda eg ikkje hadde tala?
8 Xunga Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Silǝr oydurma sɵzligininglar, yalƣan «alamǝt kɵrünüx»lǝrni kɵrgininglar tüpǝylidin, ǝmdi mana, Mǝn silǝrgǝ ⱪarximǝn, — dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar,
Difor, so segjer Herren, Herren: Med di at de talar fåfengd og ser lygn, difor, sjå, so vil eg finna dykk, segjer Herren, Herren.
9 — Mening ⱪolum sahta «alamǝt kɵrünüx»ni kɵrgǝn wǝ yalƣan palni eytⱪan pǝyƣǝmbǝrlǝr bilǝn ⱪarxilixidu; ular ɵz hǝlⱪimning kengixidǝ olturmaydu, ular Israil jǝmǝtining nǝsǝbnamisidǝ hatirilǝnmǝydu; ular Israilning zeminiƣa ⱨeq kirgüzülmǝydu; xuning bilǝn silǝr Mening Rǝb Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr.
Og mi hand skal vera mot dei profetarne som ser fåfengd og fer med ljugar-spåing; i mitt folks råd skal dei ikkje vera, og i boki åt Israels-lyden skal dei ikkje verta skrivne, og til Israels land skal dei ikkje koma; og de skal sanna at eg er Herren, Herren,
10 Bǝrⱨǝⱪ, ular tinq-amanliⱪ bolmiƣandimu «tinq-amanliⱪ!» dǝp jar selip, hǝlⱪimni eziⱪturƣanliⱪi üqün, birsi nepiz ara tamni ⱪopursa, ular kelip pǝⱪǝt uni ⱨak suwaⱪ bilǝn aⱪartip ⱪoyƣanliⱪi üqün —
for di, ja, for di de hev villa mitt folk og sagt: «Fred, » og der er ikkje fred - og når det byggjer ein murvegg, sjå, so stryk dei berre kalkrøra på.
11 Tamni ⱨak suwaⱪ bilǝn aⱪartiwatⱪanlarƣa: «Bu tam yiⱪilidu!» degin! Kǝlkündǝk bir yamƣur yaƣidu! I yoƣan mɵldürlǝr, silǝr qüxisilǝr! Dǝⱨxǝtlik bir xamal qiⱪidu;
Seg til kalk-strjukarane, at han vil ramla ned, det kjem eit skvalande støyteregn, og de, haglsteinar, skal falla, og ei stormflaga skal koma kastande.
12 wǝ mana, tam ɵrülüp qüxkǝndǝ, hǝⱪ silǝrdin: «Silǝr bu tamni suwiƣan ⱨak suwaⱪ ⱪeni!» dǝp sorimamdu?
Og sjå, når veggen er nedramla, vil det då ikkje verta sagt med dykk: «Kvar vart det av kalken som de strauk på?»
13 Xunga Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Ɵz ⱪǝⱨrim bilǝn dǝⱨxǝtlik bir xamal partlitip qiⱪirimǝn; Mening aqqiⱪimdin kǝlkündǝk bir yamƣur wǝ ⱨǝmmini ⱨalak ⱪilidiƣan ⱪǝⱨrlik mɵldürlǝr yaƣidu.
Difor, so segjer Herren, Herren: I min harm let eg ei stormflaga koma kastande, og i min vreide let eg eit skvalande støytregn koma, og i min harm haglsteinar til å øydeleggja alt i hop.
14 Xuning bilǝn Mǝn silǝr ⱨak suwaⱪ bilǝn aⱪartⱪan tamni ƣulitip, uning ulini axkarǝ ⱪilip, uni yǝr bilǝn yǝksan ⱪilimǝn; u ƣulap qüxkǝndǝ, silǝr uning arisida ⱨalak bolisilǝr; wǝ Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr.
Og eg vil riva ned veggen som de strauk med kalk, og velta honom til jordi, og hans grunnvollar skal verta berrlagde. Når det då ramlar i røys, skal de verta tynte i fallet, og de skal sanna at eg er Herren.
15 Xundaⱪ ⱪilip Mǝn ⱪǝⱨrimni tam ⱨǝm uni ⱨak suwaⱪ bilǝn aⱪartⱪanlarning üstigǝ qüxürüp piƣandin qiⱪimǝn; wǝ: «Tam yoⱪ boldi, xundaⱪla uni ⱨak suwaⱪ bilǝn aⱪartⱪanlar, yǝni Yerusalem toƣruluⱪ bexarǝt bǝrgüqi, ⱨeq tinq-amanliⱪ bolmiƣandimu u toƣruluⱪ tinq-amanliⱪni kɵrsǝtkǝn «alamǝt kɵrünüx»ni kɵrgǝn Israilning pǝyƣǝmbǝrlirimu yoⱪ boldi» — dǝymǝn».
Og eg vil tøma ut all mi vreide yver veggen, og yver deim som strauk honom med kalk. Då vil eg segja med dykk: Burte er både veggen og dei som strauk på honom,
profetarne i Israel som spådde um Jerusalem og såg fredssyner åt det, endå det ikkje var fred, segjer Herren, Herren.
17 «Əmdi sǝn, i insan oƣli, ɵz tǝsǝwwuri boyiqǝ bexarǝt bǝrgüqi ɵz hǝlⱪingning ⱪizliriƣa yüzüngni ⱪaritip, ularni ǝyiblǝp bexarǝt berip mundaⱪ degin: —
Og du, menneskjeson! Vend di åsyn mot ditt folks døtter, som spår ut av sitt eige hjarta, og spå imot deim!
18 Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Ɵz beƣixlirining ⱨǝrbirigǝ [seⱨirlik] bilǝzüklǝrni ⱪadap, janlarni tuzaⱪⱪa elix üqün ⱨǝrⱪandaⱪ egiz-pakar adǝmlǝrning bexiƣa pǝrǝnqini yasiƣanlarƣa way! Əmdi silǝr ɵz hǝlⱪimning janlirini tuzaⱪⱪa qüxürüp, janliringlarni saⱪ ⱪaldurimiz dǝwatamsilǝr?
Og du skal segja: So segjer Herren, Herren: Usæla yver dei kvende som saumar bindsl åt alle handleder og lagar hovudsveip åt alle, både store og små, so dei kann fanga sjæler! De fangar sjæler for folket mitt, og andre sjæler held de i live, dykk til vinning.
19 Nǝqqǝ tutam arpa, nǝqqǝ qixlǝm nanni dǝp silǝr Manga kupurluⱪ ⱪilip, yalƣan sɵzgǝ ⱪulaⱪ salidiƣan Mening hǝlⱪimgǝ yalƣanqiliⱪinglar arⱪiliⱪ ɵlmǝskǝ tegixliklirini ɵltürüp, tirik ⱪalmasliⱪⱪa tegixliklirini ⱨayat ⱪaldurmaⱪqimusilǝr?
Og de vanhelgar meg for mitt folk for nokre korn-nevar og brødmolar - til å drepa sjæler som ikkje skulde døy, og til å halda liv i sjæler som ikkje skulde liva, med di de lyg for lyden min som lyder på lygn.
20 Xunga Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mana, Mǝn silǝrning ⱪuxlarni tuzaⱪⱪa qüxürgǝndǝk kixilǝrni tuzaⱪⱪa qüxürgüqi seⱨirlik «tengiⱪ»liringlarƣa ⱪarximǝn, Mǝn ularni bilikinglardin yirtip taxlaymǝn; xuning bilǝn silǝr ⱪuxlarni tuzaⱪⱪa qüxürgǝndǝk tutⱪan kixilǝrni ǝrkinlikkǝ uquriwetimǝn.
Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg vil få tak i bindsli dykkar, som de fangar sjælerne med likeins som fuglar, og vil riva deim av armarne dykkar. Og eg vil fria sjælerne som de hev fanga, sjæler likeins som fuglar.
21 Mǝn silǝrning pǝrǝnjiliringlarnimu yirtip taxliwetip, hǝlⱪimni ⱪolunglardin ⱪutⱪuzimǝn; ular yǝnǝ ⱪolunglarda olja bolup turmaydu; xuning bilǝn silǝr Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr.
Og eg vil riva sund dykkar hovudsveip og berga mitt folk utor dykkar hender, so dei aldri meir skal vera veidefang i dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.
22 Silǝr yalƣanqiliⱪ bilǝn, Ɵzüm azar bǝrmigǝn ⱨǝⱪⱪaniy adǝmlǝrning kɵngligǝ azar bǝrgǝnlikinglar üqün, xundaⱪla rǝzil adǝmlǝrning ⱨayatini saⱪlap ⱪutⱪuzuxⱪa ularni rǝzil yolidin yandurmay, ǝksiqǝ ularning ⱪolini küqǝytkininglar üqün,
For di de ved lygn fær rettferdig manns hjarta til å vanmodast, endå eg ikkje hev gjort honom vanmoda, og de hev gjort gudlaus manns hender sterke, for at han ikkje skulde venda um frå sin vonde veg so eg kunde få halda honom i live,
23 silǝr ⱪuruⱪ «alamǝt kɵzünüx»lǝrni ikkinqi bolup kɵrmǝysilǝr, yaki yalƣan palqiliⱪ ⱪilmaysilǝr; Mǝn Ɵz hǝlⱪimni ⱪolunglardin ⱪutⱪuzimǝn; xuning bilǝn silǝr Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetisilǝr».
difor skal de ikkje hava fåfengde syner, og rune-kunster fær det ikkje fara med lenger; og eg vil berga mitt folk ut or dykkar hender, og de skal sanna at eg er Herren.
