Misirdin qiⱪix 8
1 Andin Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Pirǝwnning aldiƣa berip uningƣa: — Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Manga ibadǝt ⱪilixⱪa Ɵz ⱪowmimni ⱪoyup bǝr.
Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
2 Lekin ularni ⱪoyup berixni rǝt ⱪilsang, mana, Mǝn dɵlitingning ⱨǝmmǝ yerini paⱪilar bilǝn basturup urimǝn.
Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.
3 Dǝryada top-top paⱪilar pǝyda bolup, [dǝryadin] qiⱪip ordangƣa, ⱨujrangƣa, orun-kɵrpǝnggǝ, ǝmǝldarliringning ɵylirigǝ kiriwalidu, xuningdǝk hǝlⱪingning uqisiƣa, tonur wǝ tǝngniliringgǝ yamixip qiⱪiwalidu.
Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.
4 Paⱪilar ɵzüngning üstibexiƣa, hǝlⱪingning üstibexiƣa wǝ ⱨǝmmǝ ǝmǝldarliringning üstibexiƣa yamixip qiⱪiwalidu» — degin, — dedi.
Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.
5 Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Sǝn Ⱨarunƣa: Paⱪilarning Misir zeminining üstigǝ qiⱪixi üqün ⱪolungni uzitip, ⱨasangni eⱪinlar, ɵstǝnglǝr wǝ kɵllǝrning üstigǝ xiltiƣin, degin — dedi.
Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!
6 Xuning bilǝn Ⱨarun ⱪolini Misirning suliri üstigǝ uzatti; xundaⱪ ⱪiliwidi, paⱪilar qiⱪip Misir zeminini ⱪaplidi.
Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.
7 Lekin jadugǝrlǝrmu ɵz jaduliri bilǝn ohxax ixni ⱪilip, Misir zemini üstigǝ paⱪilarni pǝyda ⱪildi.
Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.
8 Pirǝwn Musa bilǝn Ⱨarunni qaⱪirtip: — Paⱪilarni mǝndin wǝ hǝlⱪimdin neri ⱪilix üqün Pǝrwǝrdigardin ɵtününglar. Xundaⱪ bolsa, mǝn hǝlⱪingni Pǝrwǝrdigarƣa ⱪurbanliⱪ ⱪilsun dǝp ⱪoyup berimǝn, dedi.
Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.
9 Musa Pirǝwngǝ: — Boptu, mǝn izzitingni ⱪilay, pǝⱪǝt dǝryadiki paⱪilarla ⱪelip, baxⱪiliri ɵzüngdin wǝ ɵyliringdin ayrilsun dǝp, sǝn, ǝmǝldarliring wǝ hǝlⱪing üqün mening dua ⱪilidiƣan waⱪtimni bekitkin, dedi.
Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.
10 U jawab berip: — Ətǝ bolsun, dedi. Musa uningƣa: — Hudayimiz Pǝrwǝrdigarƣa ohxax ⱨeqbirining yoⱪluⱪini bilixing üqün sening deginingdǝk bolsun.
Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.
11 Paⱪilar sǝndin, ɵyliringdin, ǝmǝldarliring wǝ hǝlⱪingdin qiⱪip ketidu; pǝⱪǝt dǝryadila ⱪalidu, dedi.
Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.
12 Xuning bilǝn Musa wǝ Ⱨarun Pirǝwnning aldidin qiⱪip kǝtti. Andin Musa Pirǝwnning üstigǝ ǝwǝtilgǝn paⱪilar toƣrisida Pǝrwǝrdigarƣa nida ⱪildi.
Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.
13 Pǝrwǝrdigar Musaning tiliginidǝk ⱪildi. Buning bilǝn ɵylǝrdiki, ⱨoylilardiki wǝ etizlardiki paⱪilar ɵldi.
Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;
14 Hǝlⱪ ularni yiƣip dɵwǝ-dɵwǝ ⱪildi, [pütkül] yurt-zemin sesiⱪqiliⱪⱪa toldi.
og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.
15 Lekin Pirǝwn apǝttin halas bolƣinini kɵrgǝndǝ, kɵnglini ⱪattiⱪ ⱪilip, Pǝrwǝrdigar eytⱪinidǝk ularƣa ⱪulaⱪ salmidi.
Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
16 Andin Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Sǝn Ⱨarunƣa: — Ⱨasangni uzitip, yǝrning topisini urƣin. Buning bilǝn u paxiƣa aylinip, pütkül Misir zeminini ⱪaplaydu, degin, — dedi.
Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.
17 Ular xundaⱪ ⱪildi; Ⱨarun ⱪolini uzitip ⱨasisi bilǝn yǝrning topisini uruwidi, adǝmlǝr wǝ ⱨaywanlarning üstibexini paxa basti; pütkül Misir zeminidiki topa-qanglar paxiƣa aylandi.
Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.
18 Jadugǝrlǝrmu ɵz jaduliri bilǝn xundaⱪ ⱪilip paxa pǝyda ⱪilixⱪa urunƣan bolsimu, pǝyda ⱪilalmidi. Paxilar bolsa ⱨǝm adǝmlǝrning ⱨǝm ⱨaywanlarning üstibexini ⱪaplap kǝtti.
Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.
19 Andin jadugǝrlǝr Pirǝwngǝ: — Bu ix Hudaning barmiⱪining ⱪilƣini! — deyixti. Lekin Pirǝwn kɵnglini ⱪattiⱪ ⱪilip, Pǝrwǝrdigar eytⱪinidǝk ularƣa ⱪulaⱪ salmidi.
Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
20 Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Ətǝ sǝⱨǝr ⱪopup Pirǝwnning aldiƣa berip turƣin — (xu waⱪitta u su boyiƣa qiⱪidu) uningƣa: «Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Manga ibadǝt ⱪilixi üqün Ɵz ⱪowmimni ⱪoyup bǝr!
Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
21 Qünki ǝgǝr ⱪowmimni ⱪoyup bǝrmisǝng, mana Mǝn sening wǝ ǝmǝldarliring, hǝlⱪing üstigǝ, ɵyliringgǝ kɵküyünlǝrni ǝwǝtimǝn; xuning bilǝn misirliⱪlarning ɵyliri wǝ ⱨǝtta ular turuwatⱪan tupraⱪmu kɵküyünlǝr bilǝn tolidu.
For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.
22 Lekin xu künidǝ Ɵz ⱪowmim turuwatⱪan Goxǝn yurtini baxⱪiqǝ ⱪilimǝn; xundaⱪ boliduki, u yǝrdǝ kɵküyünlǝr tepilmaydu. Xuning bilǝn sǝn Mǝn Pǝrwǝrdigarning bu zeminda bolƣanliⱪimni bilisǝn.
Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
23 Xundaⱪ ⱪilip Mǝn Ɵz ⱪowmimni sening hǝlⱪingdin pǝrⱪlǝndürimǝn; bu mɵjizilik alamǝt ǝtǝ yüz beridu», dǝp eytⱪin, dedi.
For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.
24 Pǝrwǝrdigar deginini ⱪildi. Pirǝwnning ɵylirigǝ, ǝmǝldarlirining ɵylirigǝ kɵküyünlǝr top-top bolup kirdi; pütkül Misir zeminining ⱨǝmmǝ yeri kɵküyünlǝr tǝripidin harab boluxⱪa baxlidi.
Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.
25 Pirǝwn Musa bilǝn Ⱨarunni qaⱪirtip kelip ularƣa: Berip muxu zeminda Hudayinglarƣa ⱪurbanliⱪ ɵtküzünglar, — dedi.
Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!
26 Lekin Musa jawab berip: — Bundaⱪ ⱪilix bizgǝ taza muwapiⱪ bolmaydu; qünki biz Pǝrwǝrdigar Hudayimizƣa sunmaⱪqi bolƣan ⱪurbanliⱪ mal misirliⱪlarƣa nisbǝtǝn yirginqliktur. Əmdi ǝgǝr biz misirliⱪlarning kɵz aldida yaman kɵrüngǝn nǝrsini ⱪurbanliⱪ ⱪilsaⱪ ular bizni qalma-kesǝk ⱪiliwǝtmǝmdu?
Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?
27 Biz üq künlük yolni besip, qɵldǝ Pǝrwǝrdigar Hudayimiz bizgǝ buyruƣinidǝk uningƣa ⱪurbanliⱪ sunuximiz kerǝk, dedi.
Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.
28 Pirǝwn: — Silǝrni Pǝrwǝrdigar Hudayinglarƣa qɵldǝ ⱪurbanliⱪ ɵtküzüxkǝ barƣili ⱪoyimǝn; pǝⱪǝt bǝk yiraⱪ ketip ⱪalmanglar, mening üqün dua ⱪilinglar, dedi.
Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!
29 Musa jawab berip: — Mana, mǝn sening aldingdin qiⱪip Pǝrwǝrdigarƣa iltija ⱪilimǝn wǝ kɵküyünlǝr sǝn Pirǝwndin, ǝmǝldarliringdin wǝ hǝlⱪingdin ǝtǝ qiⱪip ketidu; lekin Pirǝwn yǝnǝ ⱨiylǝ ixlitip, hǝlⱪni Pǝrwǝrdigarƣa ⱪurbanliⱪ ⱪilixⱪa berixtin tosⱪuqi bolmisun, dedi.
Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.
30 Musa Pirǝwnning aldidin qiⱪip, Pǝrwǝrdigarƣa xundaⱪ iltija ⱪildi.
Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.
31 Pǝrwǝrdigar Musa tiliginidǝk ⱪildi; u kɵküyünlǝrni Pirǝwn, ǝmǝldarliri wǝ hǝlⱪidin qiⱪiriwǝtti; ⱨǝtta bir tal kɵküyünmu ⱪalmidi.
Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.
32 Lekin Pirǝwn bu ⱪetimmu kɵnglini ⱪattiⱪ ⱪilip, ⱪowmni ⱪoyup bǝrmidi.
Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.
