Əstǝr 9
1 On ikkinqi ay, yǝni Adar eyining on üqinqi küni, padixaⱨning ǝmri bilǝn yarliⱪi ijra ⱪilinixⱪa az ⱪalƣan qaƣda, yǝni Yǝⱨudiylarning düxmǝnliri ularning üstidin ƣalib kelixkǝ ümid ⱪilip kütkǝn küni, ǝksiqǝ Yǝⱨudiylarning ɵz düxmǝnlirining üstidin ƣalib kelidiƣan künigǝ aylinip kǝtti.
På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -
2 Yǝⱨudiylar padixaⱨ Aⱨaxweroxning ⱨǝrⱪaysi ɵlkiliridiki ɵzliri turuxluⱪ xǝⱨǝrlǝrdǝ ularƣa ⱪǝst ⱪilmaⱪqi bolƣanlarƣa ⱨujum ⱪilix üqün yiƣilixⱪa baxlidi; ⱨeqkim ularning aldida turalmaytti; ulardin bolƣan ⱪorⱪunq ⱨǝrbir ǝl-millǝtni basⱪanidi.
den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.
3 Ⱨǝrⱪaysi ɵlkilǝrdiki bǝglǝr, waliylar, ɵlkǝ baxliⱪliri, xundaⱪla padixaⱨning ixlirini ijra ⱪilƣuqilarning ⱨǝmmisi Yǝⱨudiylarni ⱪollidi; qünki Mordikaydin bolƣan ⱪorⱪunq ularni basⱪanidi.
Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;
4 Qünki Mordikay degǝn kixi ordida intayin nopuzluⱪ bolup, nam-xɵⱨriti ⱨǝmmǝ ɵlkilǝrgǝ tarⱪalƣanidi; uning ⱨoⱪuⱪi barƣanseri qongiyip ketiwatatti.
for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.
5 Xuning bilǝn Yǝⱨudiylar ɵzlirining ⱨǝmmǝ düxmǝnlirini ⱪiliqlap, ⱪirƣin ⱪilip yoⱪatti; ɵzlirigǝ ɵq bolƣanlarƣa ⱪandaⱪ ⱪilixni halisa xundaⱪ ⱪildi.
Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.
6 Xuxan ⱪǝl’ǝsidila Yǝⱨudiylar bǝx yüz adǝmni ⱪǝtl ⱪilip yoⱪatti.
I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.
7 Ular yǝnǝ Parxandata, Dalfon, Aspata,
Også Parsandata og Dalfon og Aspata
8 Porata, Adaliya, Aridata,
og Porata og Adalja og Aridata
9 Parmaxta, Arisay, Ariday wǝ Wayizatani ⱪǝtl ⱪildi;
og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,
10 bu on adǝm Ⱨammidataning nǝwrisi, Yǝⱨudiylarning düxmini bolƣan Ⱨamanning oƣli idi; lekin ular ularning mal-mülkini olja ⱪilixⱪa ⱪol salmidi.
de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.
11 Xu küni Xuxan ⱪǝl’ǝsidǝ ⱪǝtl ⱪilinƣan adǝm sani padixaⱨⱪa mǝlum ⱪilindi.
Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.
12 Padixaⱨ hanix Əstǝrgǝ: — Yǝⱨudiylar Xuxan ⱪǝl’ǝsidǝ bǝx yüz adǝmni ⱪǝtl ⱪilip yoⱪitiptu, yǝnǝ Ⱨamanning on oƣlini ⱪǝtl ⱪiptu; ular padixaⱨning baxⱪa ɵlkiliridǝ nemǝ ⱪildikin? Əmdi nemǝ iltimasing bar? U sanga berilidu. Yǝnǝ nemǝ tǝliping bar? Umu bǝja ǝylinidu, — dedi.
Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.
13 — Aliyliriƣa muwapiⱪ kɵrünsǝ, Xuxandiki Yǝⱨudiylarning ǝtimu bügünki yarliⱪta deyilgǝndǝk ix ⱪilixiƣa ⱨǝmdǝ Ⱨamanning on oƣlining [jǝsǝtlirini] darƣa esip ⱪoyuxⱪa ijazǝt bǝrgǝyla, dedi Əstǝr.
Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!
14 Padixaⱨ xundaⱪ ⱪilixⱪa buyruⱪ qüxürdi; yarliⱪ Xuxan ⱪǝl’ǝsidǝ qiⱪirilƣanda, kixilǝr Ⱨamanning on oƣlini darƣa esip ⱪoyuxti.
Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.
15 Adar eyining on tɵtinqi küni Xuxandiki Yǝⱨudiylar yǝnǝ yiƣilip üq yüz adǝmni ɵltürdi; lekin ularning mal-mülkini olja ⱪilixⱪa ⱪol salmidi.
Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.
16 Padixaⱨning ⱨǝrⱪaysi baxⱪa ɵlkiliridiki ⱪalƣan Yǝⱨudiylar yiƣilip ɵz janlirini saⱪlaxⱪa sǝptǝ turup ɵzlirigǝ ɵq bolƣanlardin jǝmiy yǝtmix bǝx ming adǝmni ɵltürdi, ǝmma ularning mal-mülkini olja ⱪilixⱪa ⱪol salmidi. Xuning bilǝn ular düxmǝnliridin ⱪutulup aramliⱪⱪa muyǝssǝr boldi.
De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
17 Bu Adar eyining on üqinqi künidiki ix idi; on tɵtinqi küni ular aram aldi, xu künni ziyapǝt berip xadlinidiƣan kün ⱪilip bekitti.
Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
18 Lekin Xuxandiki Yǝⱨudiylar bolsa on üqinqi, on tɵtinqi künliri toplixip jǝng ⱪildi; on bǝxinqi küni ular aram aldi, xu künni ziyapǝt berip xadlinidiƣan kün ⱪilip bekitti.
Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
19 Xu sǝwǝbtin sǝⱨradiki Yǝⱨudiylar, yǝni yeza-ⱪixlaⱪlarda turuwatⱪan Yǝⱨudiylar Adar eyining on tɵtinqi künini ziyapǝt berip xadlinidiƣan mubarǝk kün bekitip, bir-birigǝ sowƣa-salam berixidiƣan boldi.
Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.
20 Mordikay bu wǝⱪǝlǝrni hatirilǝp ⱨǝmdǝ Aⱨaxweroxning ⱨǝrⱪaysi ɵlkilirining yiraⱪ-yeⱪin jaylirida turuwatⱪan barliⱪ Yǝⱨudiylarƣa mǝktuplarni yollidi.
Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,
21 Xundaⱪ ⱪilip u ularning arisida ⱨǝryili Adar eyining on tɵt, on bǝxinqi künini bayram ⱪilip ɵtküzülsun dǝp bekitti;
og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,
22 u bu ikki künni Yǝⱨudiylarning düxmǝndin ⱪutulup aramliⱪⱪa erixkǝn küni süpitidǝ, xu ayni ularning ⱪayƣu-ⱨǝsriti xadliⱪⱪa, yiƣa-zarliri mubarǝk küngǝ aylanƣan ay süpitidǝ ǝslǝp, bu ikki künni ziyapǝt ⱪilip xadlinidiƣan, kɵpqilik bir-birigǝ salam-sowƣa beridiƣan, kǝmbǝƣǝllǝrgǝ hǝyr-eⱨsan ⱪilidiƣan kün ⱪilixⱪa buyrudi.
fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.
23 Xu sǝwǝbtin Yǝⱨudiylar dǝslǝp baxliƣan xu [ⱨeytni] dawamlaxturuxⱪa wǝ xuningdǝk Mordikayning ularƣa yazƣanlirinimu orunlaydiƣanƣa wǝdǝ berixti.
Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;
24 Qünki ǝslidǝ barliⱪ Yǝⱨudiylarning küxǝndisi bolƣan Agagiy Ⱨammidataning oƣli Ⱨaman Yǝⱨudiylarni ⱨalak ⱪilixni ⱪǝstligǝn, xundaⱪla ularni nǝslidin ⱪurutup yoⱪatmaⱪqi bolup «pur», yǝni qǝk taxliƣanidi.
for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,
25 Lekin bu ix padixaⱨning ⱪuliⱪiƣa yǝtkǝndǝ, padixaⱨ mǝktuplarni yezip, Ⱨaman ⱪǝstligǝn rǝzil ix, yǝni uning Yǝⱨudiylarni ⱪǝst ⱪilƣan ixi uning ɵz bexiƣa yansun, dǝp yarliⱪ qüxürdi; ⱨǝm kixilǝr uni wǝ uning oƣullirini darƣa asti.
men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.
26 Xunglaxⱪa, kixilǝr «pur» (qǝk) degǝn isim boyiqǝ bu ikki künni «Purim bayrimi» dǝp atidi; xunga Yǝⱨudiylar ǝxu hǝttǝ pütülgǝnliri boyiqǝ, ⱨǝm kɵrgǝn, ⱨǝm baxtin ɵtküzgǝnlirigǝ asasǝn,
Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,
27 ɵzliri, ǝwladliri ⱨǝmdǝ ɵzliri bilǝn birlǝxkǝn barliⱪ kixilǝrning pütülgǝn ǝⱨkamni tutup, bǝlgilǝngǝn waⱪitta ǝxu ikki künni ⱨǝr yili mǝnggü üzüldürmǝy bayram ⱪilixini ⱪarar ⱪildi,
fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,
28 xundaⱪla bu ikki kün ⱨǝrbir dǝwrdǝ, ⱨǝrbir jǝmǝt-ailidǝ, ⱨǝrⱪaysi ɵlkǝ, ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrdǝ hatirilinip tǝbriklnip tursun wǝ «Purim bayrimi» bolidiƣan muxu künlǝrning tǝbriklinixi Yǝⱨudiy hǝlⱪi iqidǝ mǝnggü üzülüp ⱪalmisun, hatirilǝx paaliyǝtliri ularning uruⱪ-nǝsli arisidinmu yoⱪap kǝtmisun, dǝp ⱪarar ⱪildi.
og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.
29 Andin Abihailning ⱪizi, hanix Əstǝr wǝ Yǝⱨudiy Mordikay Yǝⱨudiylarƣa yazƣan «Purim bayrimi» toƣrisidiki xu ikkinqi hǝtni toluⱪ ⱨoⱪuⱪi bilǝn tǝkitlǝp, yǝnǝ bir hǝtni yollidi.
Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.
30 Mordikay hatirjǝmlik wǝ ⱨǝⱪiⱪǝtning sɵzlirini yǝtküzidiƣan mǝktuplarni Aⱨaxweroxning padixaⱨliⱪidiki bir yüz yigirmǝ yǝttǝ ɵlkidiki barliⱪ Yǝⱨudiylarƣa ǝwǝtip,
Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,
31 Xu «Purim» künliri bǝlgilǝngǝn waⱪitlirida ɵtküzülsun, xuningdǝk Yǝⱨudiy Mordikay wǝ hanix Əstǝrning tapiliƣanliri boyiqǝ, xundaⱪla ularning ɵz-ɵzigǝ wǝ nǝsligǝ bekitkǝnliri boyiqǝ ǝyni waⱪittiki tutulƣan rozilar wǝ kɵtürülgǝn nida-pǝryadlar ǝslǝp hatirilǝnsun, dǝp tǝkitlidi.
for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.
32 Əstǝrning yarliⱪi «Purim bayrimi»diki xu ixlarni bekitip bǝrdi; bu ix tarihnamiƣimu pütüldi.
Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.
