Əstǝr 4
1 Mordikay boluwatⱪan ixlardin hǝwǝr tapⱪandin keyin eginlirini yirtip, üstigǝ bɵz artip, wǝ usti-bexiƣa kül qeqip, xǝⱨǝrning otturisiƣa qiⱪip naⱨayiti ⱪattiⱪ wǝ ǝlǝmlik pǝryad kɵtürdi.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.
2 U orda dǝrwazisi aldiƣa kelip tohtap ⱪaldi; qünki boz yepinƣan ⱨǝrⱪandaⱪ adǝmning orda dǝrwazisidin kirixigǝ ruhsǝt yoⱪ idi.
Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.
3 Padixaⱨning ǝmri wǝ yarliⱪi yǝtküzülgǝn ⱨǝrⱪaysi ɵlkilǝrdǝ Yǝⱨudiylar arisida ⱪattiⱪ nalǝ-pǝryad kɵtürüldi; ular roza tutup, kɵz yexi ⱪilip, yiƣa-zar ⱪildi; nurƣun kixilǝr boz yepinip küldǝ eƣinap yetixti.
Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.
4 Əstǝrning hizmitidǝ bolƣan dedǝkliri wǝ ⱨǝrǝm’aƣiliri bu ixni uningƣa eytiwidi, hanixning kɵngli intayin eƣir boldi; Mordikayning bozni taxlap, kiyiwelixiƣa kiyim-keqǝk qiⱪartip bǝrdi, lekin Mordikay ⱪobul ⱪilmidi.
Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.
5 Xuning bilǝn Əstǝr ɵzining hizmitidǝ boluxⱪa padixaⱨ tǝyinlǝp ǝwǝtkǝn ⱨǝrǝm’aƣiliridin Ⱨataⱪ isimlik birini qaⱪirip, uni Mordikayning ⱪexiƣa berip, bu ixning zadi ⱪandaⱪ ix ikǝnlikini, nemǝ sǝwǝbtin boluwatⱪanliⱪini ting-tinglap kelixkǝ ǝwǝtti.
Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.
6 Xuning bilǝn Ⱨataⱪ orda dǝrwazisi aldidiki mǝydanƣa kelip Mordikay bilǝn kɵrüxti.
Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.
7 Mordikay bexiƣa kǝlgǝn ⱨǝmmǝ ixni, Ⱨaman Yǝⱨudiylarning nǝslini ⱪurutuwetix üqün padixaⱨning hǝzinilirigǝ tapxuruxⱪa wǝdǝ ⱪilƣan kümüxning sanini ⱪaldurmay eytip bǝrdi.
Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8 Mordikay yǝnǝ Ⱨataⱪⱪa Xuxanda jakarlanƣan, Yǝⱨudiylarni yoⱪitix toƣrisidiki yarliⱪning kɵqürmisini Əstǝrning kɵrüp beⱪixiƣa yǝtküzüp berixkǝ tapxurdi ⱨǝmdǝ uningƣa Əstǝrgǝ ǝⱨwalni qüxǝndürüp, ordiƣa kirip padixaⱨ bilǝn kɵrüxüp ɵz hǝlⱪi üqün padixaⱨtin ɵtünüp iltija ⱪilip beⱪixⱪa ündǝxni tapilidi.
Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.
9 Ⱨataⱪ ⱪaytip kelip Mordikayning gǝplirini Əstǝrgǝ yǝtküzdi.
Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.
10 Əstǝr Ⱨataⱪⱪa Mordikayƣa eytidiƣan gǝplǝrni tapxurup, uni Mordikayning yeniƣa yǝnǝ ǝwǝtti: —
Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:
11 «Padixaⱨning barliⱪ hizmǝtkarliri wǝ ⱨǝrⱪaysi ɵlkǝ hǝlⱪliri, mǝyli ǝr bolsun ayal bolsun, qaⱪirtilmay turup iqki ⱨoyliƣa, padixaⱨning ⱨuzuriƣa ɵz mǝyliqǝ kirsǝ, padixaⱨ uningƣa iltipat kɵrsitip altun ⱨasisini tǝnglǝp ɵlümdim kǝqürüm ⱪilmisa, undaⱪta u kixigǝ nisbǝtǝn bexiƣa qüxidiƣan birla ⱪanun-bǝlgilimǝ bardur: — u ɵlüm jazasini tartidu. Ⱨazir mening padixaⱨ bilǝn kɵrüxüxkǝ qaⱪirtilmiƣinimƣa ottuz kün boldi».
Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.
12 Əstǝrning sɵzliri Mordikayƣa yǝtküzülüwidi,
Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,
13 Mordikay munu gǝplǝrni Əstǝrgǝ yǝtküzüxni ⱨawalǝ ⱪildi: — «Sǝn kɵnglüngdǝ mǝn ordida yaxawatimǝn, xunga barliⱪ baxⱪa Yǝⱨudiylardin bihǝtǝr bolup ⱪutulimǝn, dǝp hiyal ǝylimǝ.
sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.
14 Əgǝr bu qaƣda sǝn jim turuwalsang, Yǝⱨudiylarƣa baxⱪa tǝrǝptin mǝdǝt wǝ nijat qiⱪixi mumkin; lekin u qaƣda sǝn ɵz ata jǝmǝting bilǝn ⱪoxulup yoⱪitilisǝn. Kim bilsun, sening hanixliⱪ mǝrtiwisigǝ erixkining dǝl bügünki muxundaⱪ pǝyt üqün bolƣanmu?».
For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?
15 Əstǝr Mordikayƣa mundaⱪ dǝp jawab ⱪayturdi: —
Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:
16 «Sǝn berip, Xuxandiki barliⱪ Yǝⱨudiylarni yiƣⱪin; mening üqün roza tutup, üq keqǝ-kündüz ⱨeq yemǝnglar, ⱨeq iqmǝnglar; mǝn ⱨǝm dedǝklirimmu xundaⱪ roza tutimiz. Andin keyin mǝn ⱪanunƣa hilapliⱪ ⱪilip padixaⱨning ⱨuzuriƣa kirimǝn, manga ɵlüm kǝlsǝ, ɵlǝy!».
Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.
17 Xuning bilǝn Mordikay u yǝrdin ketip, Əstǝrning tapiliƣinidǝk ⱪildi.
Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.
