Ⱪanun xǝrⱨi 30

1 Wǝ xundaⱪ boliduki, bu barliⱪ ixlar, yǝni mǝn sening aldingda ⱪoyƣan bu bǝrikǝt bilǝn lǝnǝt bexingƣa qüxkinidǝ, Pǝrwǝrdigar Hudaying seni ⱨǝydiwǝtkǝn ǝllǝrning arisida turup bularni esinggǝ elip kɵngül bɵlüp,

Når då alt dette kjem yver deg, velsigningi og våbøni som eg no hev lagt fyre deg, og du tek det til hjarta i dei framande landi som Herren, din Gud, hev drive deg burt til,

2 ɵzüng wǝ baliliring Pǝrwǝrdigar Hudayingning yeniƣa yenip Uning awaziƣa ⱪulaⱪ selip, mǝn bügün sanga ǝmr ⱪilƣan barliⱪ ixlarƣa pütün ⱪǝlbing wǝ pütün jening bilǝn itaǝt ⱪilsang,

og du so vender um til Herren, din Gud, og lyder honom av heile ditt hjarta og heile din hug i alt det eg segjer med deg i dag, både du og borni dine,

3 xu qaƣda Pǝrwǝrdigar Hudaying seni sürgünlüktin ⱪayturup, sanga iqini aƣritip, Pǝrwǝrdigar Hudaying Ɵzi ⱨǝydiwǝtkǝn ǝllǝrdin yiƣip kelidu.

då skal Herren, din Gud, ynkast yver deg og venda lagnaden din, og sanka dykk i hop att or alle dei landi som han hadde spreidt dykk utyver.

4 Gǝrqǝ aranglardin ⱨǝtta asmanlarning qetigiqimu ⱨǝydilip kǝtkǝnlǝr bolsimu, Pǝrwǝrdigar Hudaying seni xu yǝrdin yiƣip jǝm ⱪilip kelidu.

Um de so var burtstøytte til verdsens ende, so skal Herren, dykkar Gud, samla dykk og henta dykk derifrå.

5 Pǝrwǝrdigar Hudaying seni ata-bowiliringning tǝwǝliki bolƣan zeminƣa kǝltüridu wǝ sǝn uni igilǝysǝn; U sanga yahxiliⱪ ⱪilip ata-bowiliringning sanidin ziyadǝ kɵp ⱪilidu;

Han skal føra deg heim att til det landet federne dine hev ått, og du skal få eiga det, og han skal gjera vel mot deg, og auka dykk, so de vert endå mannsterkare enn federne dykkar.

6 Pǝrwǝrdigar Hudayingni pütün ⱪǝlbing, pütün jening bilǝn sɵyüxkǝ Pǝrwǝrdigar Hudaying ⱪǝlbingni wǝ nǝsilliringning ⱪǝlbini hǝtnǝ ⱪilidu; xuning bilǝn silǝr ⱨayat yaxaysilǝr.

Og han skal gjeva deg og ætti di ein ny og skir hug, so du elskar Herren, din Gud, av heile ditt hjarta og heile di sjæl, og då skal du få liva.

7 Xundaⱪla Pǝrwǝrdigar Hudayinglar bu ⱨǝmmǝ lǝnǝtlǝrni düxmǝnliringlarning üstigǝ, silǝrgǝ nǝprǝtlinidiƣanlarning üstigǝ, silǝrgǝ ziyankǝxlik ⱪilƣanlarning üstigǝ qüxüridu.

Då skal Herren, din Gud, lata alle desse våbønerne koma yver fiendarne dine og yver deim som hev hata og sete etter deg;

8 Silǝr bolsanglar yenip kelip Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning awaziƣa ⱪulaⱪ selip, mǝn bügün silǝrgǝ tapiliƣan ⱨǝmmǝ ǝmrlirigǝ ǝmǝl ⱪilisilǝr.

og du skal på nytt lag lyda Herren, din Gud, og halda alle bodi hans, som eg lærer deg i dag.

9 Xundaⱪ ⱪilsanglar, Pǝrwǝrdigar Hudayinglar ⱪolliringlarning ⱨǝmmǝ ixida, bǝdininglarning mewisini, qarpay malliringlarning mewisini wǝ yeringning mewisinimu awutup silǝrni zor yaxnitidu. Qünki Pǝrwǝrdigar silǝrning ata-bowiliringlarƣa yahxiliⱪ ⱪilixtin sɵyüngǝndǝk, silǝrgǝ yahxiliⱪ ⱪilixtin sɵyünidu.

Og Herren, din Gud, skal velsigna deg i alt du tek deg til; du skal hava lukka både med born og buskap og avling, so du vert sæl; for Herren skal då gleda seg yver deg og gjera vel imot deg, liksom han fyrr gledde seg yver federne dine,

10 Silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning awaziƣa ⱪulaⱪ selip, bu ⱪanun kitabida pütülgǝn ǝmrlǝr bilǝn bǝlgilimilǝrni tutup, pütün ⱪǝlbinglar, pütün jeninglar bilǝn Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning tǝripigǝ burulsanglarla, xundaⱪ bolidu.

so sant du lyder Herren, din Gud, og held bodi og fyresegnerne hans, alt det som er skrive denne lovboki, og so sant du vender um til Herren, din Gud, av heile ditt hjarta og heile din hug.

11 Qünki mǝn bügün sanga tapiliƣan bu ǝmr sǝn üqün karamǝt ix ǝmǝs yaki sǝndin yiraⱪmu ǝmǝs.

For dette bodet, som eg legg fyre deg i dag, det er ikkje for høgt for deg, og ikkje for langt burte;

12 Bu ǝmr asmanning üstidǝ ǝmǝs, sening: «Bizning uningƣa ǝmǝl ⱪilmiⱪimiz üqün kim asmanƣa qiⱪip uni elip qüxüp bizgǝ anglitidu?» deyixingning ⱨajiti bolmaydu.

det er ikkje uppi himmelen, so du lyt segja: «Kven vil fara upp til himmelen og henta det, og lata oss få høyra det, so me kann liva etter det?»

13 Wǝ xuningdǝk bu ǝmr dengizning u tǝripidimu ǝmǝstur, sening: «Bizning uningƣa ǝmǝl ⱪilmiⱪimiz üqün kim dengizdin ɵtüp, uni elip kelip bizgǝ anglitidu» deyixingning ⱨajiti bolmaydu.

Og det er ikkje på hi sida av havet, so du lyt segja: «Kven vil fara yver havet og henta det åt oss, so me kann få høyra det og liva etter det?»

14 Qünki bu sɵz bolsa uningƣa ǝmǝl ⱪilmiⱪing üqün sanga bǝk yeⱪin, yǝni aƣzingda wǝ kɵnglüngdǝ bardur.

Bodet er deg næmare enn so: det er i din eigen munn og i ditt eige hjarta, so du vel kann liva etter det.

15 Mana, mǝn bügün aldinglarda ⱨayat bilǝn yahxiliⱪ, ɵlüm bilǝn yamanliⱪni ⱪoydum;

Sjå, i dag legg eg fram for deg livet og det gode, og dauden og det vonde.

16 qünki ɵzüm sanga ⱨɵküm berip: — Silǝr Pǝrwǝrdigar Hudayinglarni sɵyüp, Uning yollirida mengip, ǝmrliri, bǝlgilimiliri ⱨǝm ⱨɵkümlirigǝ ǝmǝl ⱪilinglar, dǝp bügün silǝrgǝ tapilidim; xundaⱪ ⱪilsanglar silǝr yaxap awup, uni igilǝxkǝ kiridiƣan zeminƣa barƣininglarda Pǝrwǝrdigar Hudayinglar silǝrni bǝrikǝtlǝydu.

Gjer du som eg segjer med deg i dag, elskar du Herren, din Gud, og gjeng på hans vegar, og held bodi og fyresegnerne og loverne hans, då skal du liva og veksa, og Herren, din Gud, skal velsigna deg i det landet du kjem til å eiga.

17 Lekin ǝgǝr kɵnglüngni tǝtür ⱪilip, ⱪulaⱪ salmay azdurulup, baxⱪa ilaⱨlarƣa bax urup qoⱪunƣili tursang,

Men vender du hugen din burt, og ikkje vil lyda, og let du deg lokka til å dyrka andre gudar og tena deim,

18 mǝn xuni bügün silǝrgǝ agaⱨlandurup eytip ⱪoyayki, silǝr ⱨalak bolmay ⱪalmaysilǝr; silǝr uni igilǝxkǝ Iordan dǝryasidin ɵtüp baridiƣan zeminƣa kirgininglarda uzun ɵmür kɵrǝlmǝysilǝr.

so segjer eg dykk i dag beint ut at de skal verta utrudde; de skal ikkje få liva lenge i det landet de no fer yver til og skal leggja under dykk.

19 Mǝn bügün ⱨayat bilǝn ɵlümni, bǝrikǝt bilǝn lǝnǝtni aldingda ⱪoyƣinimƣa asman bilǝn zeminni üstünggǝ guwaⱨ boluxⱪa qaⱪirimǝn; ǝmdi ɵzüng wǝ nǝsling yaxay desǝnglar, ⱨayatni talliwal;

Himmel og jord tek eg i dag til vitne på at eg hev lagt fram for deg liv og daude, velsigning og våbøn! Vel då livet, so skal du få liva, både du og ætti di!

20 Pǝrwǝrdigar Hudayingni sɵyüp, Uning awaziƣa ⱪulaⱪ selip, Uningƣa baƣlanƣin; qünki U Ɵzi sening ⱨayating wǝ ɵmrüngning uzunluⱪidur; qünki xundaⱪ ⱪilsang Pǝrwǝrdigar ata-bowiliring bolƣan Ibraⱨim, Isⱨaⱪ wǝ Yaⱪupⱪa: «Mǝn silǝrgǝ uni berimǝn» dǝp ⱪǝsǝm ⱪilip wǝdǝ ⱪilƣan zeminda turisǝn».

Elska Herren, din Gud, og lyd bodi hans, og haldt deg til honom! for då vinn du livet, og når ein høg alder, og fær bu i det landet som Herren lova federne dine, Abraham og Isak og Jakob.»