Ⱪanun xǝrⱨi 10
1 Xu qaƣda Pǝrwǝrdigar manga: «Ɵzüng üqün awwalⱪidǝk ikki tax tahtayni oyup qiⱪip, taƣⱪa yenimƣa kǝl. Ɵzünggǝ yaƣaqtin bir sanduⱪ yasiƣin.
På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre;
2 Mǝn bu tahtaylarƣa sǝn qeⱪiwǝtkǝn awwalⱪi tahtaylardiki sɵzlǝrni yazimǝn; sǝn ularni sanduⱪⱪa ⱪoyisǝn» — dedi.
så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken.
3 Xuning bilǝn mǝn akatsiyǝ yaƣiqidin bir sanduⱪ yasidim, awwalⱪidǝk ikki tax tahtay oyup qiⱪtim; ikki tahtayni ⱪolumda kɵtürüp taƣⱪa qiⱪtim.
Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd.
4 Pǝrwǝrdigar ǝslidǝ ot iqidin taƣda jamaǝt yiƣilƣan kündǝ silǝrgǝ eytⱪan xu on ǝmrni awwalⱪi pütüktǝk tahtaylarƣa yazdi; Pǝrwǝrdigar ularni manga tapxurdi.
Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem.
5 Mǝn burulup taƣdin qüxüp tahtaylarni ɵzüm yasiƣan sanduⱪⱪa ⱪoydum; Pǝrwǝrdigar manga tapiliƣinidǝk ular tehi uningda turmaⱪta.
Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig.
6 Xu qaƣda Israillar Bǝǝrot-Bǝnǝ-Yaakandin Mosǝraⱨⱪa yol elip mangdi; Ⱨarun xu yǝrdǝ ɵldi wǝ xu yǝrdǝ dǝpnǝ ⱪilindi; uning oƣli Əliazar uning ornini besip kaⱨinliⱪ ⱪildi.
Så brøt Israels barn op fra Bene-Ja'akans brønner og kom til Mosera; der døde Aron, og der blev han begravet, og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted.
7 Israillar xu yǝrdin Gudgodaⱨⱪa, andin Gudgodaⱨtin Yotbataⱨⱪa sǝpǝr ⱪildi (Yotbataⱨ eriⱪ-eⱪini mol yǝrdur).
Derfra drog de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker.
8 Xu qaƣda Pǝrwǝrdigar ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürüxkǝ, Pǝrwǝrdigarning aldida hizmitidǝ turup uning namida bǝht-bǝrikǝt tilǝxkǝ Lawiy ⱪǝbilisini ɵzigǝ tallap ayridi. Wǝ bügüngǝ ⱪǝdǝr xundaⱪ boluwatidu.
På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens pakts-ark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag.
9 Xunga Lawiy ⱪǝbilisining [Israil] ⱪerindaxliri iqidǝ nesiwisi yaki mirasi yoⱪtur; Pǝrwǝrdigar uningƣa eytⱪandǝk, Pǝrwǝrdigar Ɵzi uning mirasidur.
Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre; Herren er hans arv, således som Herren din Gud har sagt til ham.
10 Mǝn ǝmdi awwalⱪi künlǝrdikidǝk ⱪiriⱪ keqǝ-kündüz Pǝrwǝrdigar aldida taƣda turdum; Pǝrwǝrdigar xu qaƣdimu tilikimgǝ ⱪulaⱪ saldi; u silǝrni yoⱪatmidi.
Så blev jeg da på fjellet likesom første gang i firti dager og firti netter; og Herren hørte mig også denne gang, Herren vilde ikke ødelegge dig.
11 Pǝrwǝrdigar manga: «Ornungdin tur, hǝlⱪni baxlap aldida yol alƣin; xuning bilǝn ular Mǝn ularƣa tǝⱪdim ⱪilixⱪa ata-bowiliriƣa ⱪǝsǝm ⱪilip wǝdǝ ⱪilƣan zeminni igilǝx üqün uningƣa kirsun» — dedi.
Og Herren sa til mig: Stå op og gå avsted og dra frem foran folket, forat de kan komme inn i det land jeg har svoret deres fedre å ville gi dem, og ta det i eie.
12 Əmdi, i Israil, Pǝrwǝrdigar Hudaying sǝndin nemǝ tǝlǝp ⱪilidu? — Ⱨaling yahxi bolsun dǝp mening bügün silǝrgǝ muxu tapiliƣanlirimdin baxⱪa nǝrsini tǝlǝp ⱪilarmu? — Uning tǝlǝp ⱪilƣini bolsa Pǝrwǝrdigar Hudayingdin ⱪorⱪup, Uning kɵrsǝtkǝn barliⱪ yollirida mengip, Uni sɵyüp, pütkül ⱪǝlbing wǝ pütkül jening bilǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingning hizmitidǝ bolup, Pǝrwǝrdigarning ǝmrliri wǝ bǝlgilimilirini tutuxtin ibarǝt ǝmǝsmu?
Og nu, Israel, hvad krever Herren din Gud av dig uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel,
så du tar vare på Herrens bud og hans lover, som jeg byder dig idag, forat det kan gå dig vel?
14 Mana, asmanlar wǝ asmanlarning asmini Pǝrwǝrdigar Hudayingƣa mǝnsuptur; yǝr yüzi wǝ uningdiki ⱨǝmmǝ nǝrsilǝrmu Uningƣa mǝnsuptur.
Se, Herren din Gud hører himlene til og himlenes himler, jorden og alt det som er på den.
15 Ⱨalbuki, Pǝrwǝrdigar pǝⱪǝt ata-bowiliringlardin sɵyünüp, ularni sɵydi wǝ xuning bilǝn bügünkidǝk barliⱪ ǝllǝr arisidin ata-bowiliringlarning keyinki nǝslini, yǝni silǝrni tallidi.
Men bare i dine fedre fant Herren behag, så han elsket dem; og han utvalgte eder, deres efterkommere, fremfor alle andre folk, således som det kan sees på denne dag.
16 Xunga kɵnglünglarni hǝtnilik ⱪilinglar, boynunglarni yǝnǝ ⱪattiⱪ ⱪilmanglar.
Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede!
17 Qünki Pǝrwǝrdigar Hudayinglar hudalarning Hudasi, rǝblǝrning Rǝbbi, uluƣ Ilaⱨ, Ⱪudrǝtlik wǝ Dǝⱨxǝtlik Bolƣuqi, insanlarning yüz-hatirisini ⱪilmiƣuqi, ⱨeqⱪandaⱪ parini almiƣuqidur;
For Herren eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,
18 U yetim-yesir wǝ tul hotunlarning dǝwasini soraydu, musapirni sɵyüp uningƣa yemǝk-iqmǝk wǝ kiyim-keqǝkni bǝrgüqidur.
som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.
19 Xunga silǝrmu musapirni sɵyüxünglar kerǝk; qünki silǝrmu Misir zeminida musapir idinglar.
Derfor skal også I elske den fremmede; I har selv vært fremmede i Egyptens land.
20 Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayingdin ⱪorⱪⱪin; sǝn Uning ibaditidǝ bolƣin, Uningƣa baƣlanƣin wǝ [pǝⱪǝt] Uning namidila ⱪǝsǝm iqkin.
Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.
21 U sǝn üqün ɵz kɵzüng bilǝn kɵrgǝn bu uluƣ wǝ dǝⱨxǝtlik ixlarni ⱪilƣan; U sǝn mǝdⱨiyilǝydiƣan, sening Hudayingdur;
Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for dig som dine øine har sett.
22 ata-bowiliring jǝmiy yǝtmix jan Misirƣa qüxkǝnidi; wǝ ⱨazir Pǝrwǝrdigar Hudaying seni asmandiki yultuzlardǝk kɵp ⱪildi.
Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner.
