Daniyal 9
1 Medialiⱪ Aⱨaxweroxning oƣli Dariusning birinqi yilida (u kaldiylǝrning zeminiƣa padixaⱨ ⱪilindi)
I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket
2 Yǝni tǝhtkǝ olturƣan birinqi yili mǝnki Daniyal muⱪǝddǝs yazmilarni oⱪuxum bilǝn Pǝrwǝrdigarning Yǝrǝmiya pǝyƣǝmbǝrgǝ yǝtküzgǝn kalam-bexariti boyiqǝ, Yerusalemning harab bolidiƣan jaza mǝzgili yǝtmix yil ikǝnlikini qüxinip yǝttim.
i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.
3 Xuning üqün mǝn Rǝb Hudayimƣa roza tutup, bɵz rǝhtkǝ yɵginip, kül-topida olturup, uningƣa yelinip dua-tilawǝt ⱪilix bilǝn izdinixkǝ bǝl baƣlidim.
Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.
4 Mǝn Pǝrwǝrdigar Hudayimƣa dua ⱪilip, gunaⱨlirimizni iⱪrar ⱪilip mundaⱪ dedim: — «Aⱨ Rǝb, i Seni Ɵz ǝmrliringgǝ itaǝt ⱪilƣuqilarƣa wǝdǝ-ǝⱨdǝngdǝ wapadar bolup, ɵzgǝrmǝs meⱨringni üzlüksiz kɵrsǝtküqi uluƣ, sürlük Tǝngrim!
Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!
5 Biz gunaⱨ sadir ⱪilduⱪ, ⱪǝbiⱨlik ⱪilduⱪ; rǝzillik bilǝn Sening ǝmr-ⱨɵkümliringdin waz keqip, Sanga asiyliⱪ ⱪilduⱪ,
Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.
6 Xundaⱪla Sening naming bilǝn padixaⱨlirimiz, ǝmirlirimiz, ata-bowilirimiz wǝ pütkül zemindiki hǝlⱪⱪǝ sɵz-kalamingni yǝküzgǝn ⱪulliring bolƣan pǝyƣǝmbǝrlǝrgǝ zadi ⱪulaⱪ salmiduⱪ.
Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.
7 I Rǝb, ⱨǝⱪⱪaniyǝt Sǝndila tepilidu, lekin Sanga asiyliⱪ wǝ wapasizliⱪ ⱪilƣanliⱪimiz tüpǝylidin, bizgǝ, yǝni Yǝⱨudalarƣa, Yerusalemdikilǝrgǝ wǝ barliⱪ Israillarƣa, yeⱪinda bolsun, yiraⱪta bolsun, Sǝn bizlǝrni sürgünlükkǝ ⱨǝydiwǝtkǝn barliⱪ yurtlarda bolsun, pǝⱪǝt bügünkidǝk yüzimizni kɵtürǝlmigüdǝk xǝrmǝndilikla ⱪaldi.
Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.
8 I Rǝb, bizgǝ, yǝni padixaⱨlirimizƣa, ǝmirlirimizgǝ wǝ ata-bowilirimizƣimu yüzimizni kɵtürǝlmigüdǝk xǝrmǝndilik ⱪaldi; qünki biz Sening aldingda gunaⱨ sadir ⱪilduⱪ.
Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.
9 I Rǝb Hudayimiz, biz Sanga asiyliⱪ ⱪilƣan bolsaⱪmu, Sǝndin yǝnila rǝⱨimdillik wǝ mǝƣpirǝt-kǝqürümlǝr tepilidu.
Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,
10 Biz Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayimizning awaziƣa ⱪulaⱪ salmay, ⱪulliring bolƣan pǝyƣǝmbǝrlǝr arⱪiliⱪ aldimizƣa ⱪoyƣan ⱪanun-ⱨɵkümliringdǝ ⱨeq mangmiduⱪ.
og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;
11 Pütkül Israil Sening Tǝwrat-ⱪanunungƣa hilapliⱪ ⱪilip, awazingƣa ⱪulaⱪ salmay Seningdin yüz ɵridi. Dǝrwǝⱪǝ, Sening ⱪulung Musaƣa qüxürülgǝn Tǝwrat-ⱪanunida pütülgǝn lǝnǝt ⱨǝmdǝ uning ⱪǝsǝmyadidiki jazalar üstimizgǝ yaƣduruldi; qünki biz Sening aldingda gunaⱨ sadir ⱪilduⱪ.
men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,
12 Sǝn Ɵzüng bizgǝ wǝ üstimizdin ⱨɵkümdarliⱪ ⱪilƣuqimizƣa ⱪarita degǝnliringgǝ ǝmǝl ⱪilip bizgǝ zor eƣir külpǝtni kǝltürdüng; qünki Yerusalemda ⱪilinƣan ixlar asman astidiki ⱨǝrⱪandaⱪ baxⱪa yurtta ǝzǝldin ⱪilinƣan ǝmǝs!
og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.
13 Musaƣa tapilanƣan Tǝwrat-ⱪanunida pütülgǝndǝk, bu pütün külpǝt bizgǝ qüxürülgǝn bolsimu, i Pǝrwǝrdigar Hudayimiz, lekin biz ⱪǝbiⱨliklirimizdin ⱪol üzüp, ⱨǝⱪiⱪitingni qüxinip yetidiƣan ⱪilƣaysǝn dǝp tehiqǝ Sǝndin iltipatingni ɵtünmiduⱪ.
Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.
14 Dǝrwǝⱪǝ Sǝn Pǝrwǝrdigar xu külpǝtni tǝyyarlap saⱪlap, bizning üstimizgǝ qüxürdung; qünki Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayimiz, barliⱪ ⱪilƣan ixliringda adil bolup kǝlding; biraⱪ awazingƣa ⱪulaⱪ salmiduⱪ.
Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15 Əmdi, Ɵz küqlük ⱪolung bilǝn hǝlⱪingni Misirdin elip qiⱪting, xunglaxⱪa bügünkidǝk Ɵzünggǝ nam-xɵⱨrǝt tikliding, i Rǝb Hudayimiz, — biz gunaⱨ sadir ⱪilduⱪ, biz rǝzillik ⱪilduⱪ!
Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
16 Ɵtünimǝn, i Rǝb, pütkül ⱨǝⱪⱪaniyliⱪingƣa uyƣun, Yerusalem xǝⱨiringgǝ, yǝni muⱪǝddǝs teƣingƣa bolƣan ⱪǝⱨr-ƣǝzipingni tohtatⱪaysǝn! Qünki bizning ɵtküzgǝn gunaⱨlirimiz wǝ ata-bowilirimizning ⱪilƣan ⱪǝbiⱨliklirining wǝjidin, Yerusalem wǝ hǝlⱪing barliⱪ ǝtraptikilirimizning ⱨaⱪarǝt obyekti bolup ⱪalduⱪ.
Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.
17 Əmdi i Hudayimiz, ⱪulungning dua wǝ tǝlǝplirigǝ ⱪulaⱪ salƣaysǝn, Ɵzüng üqün wǝyran ⱪilinƣan muⱪǝddǝs jayingni jamalingni kɵrsitip yorutⱪaysǝn.
Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!
18 I Hudayim, ⱪulaⱪ selip angliƣaysǝn! Bizning wǝ Sening naming bilǝn atalƣan xǝⱨǝrning bexiƣa kǝlgǝn külpǝtlǝrgǝ nǝzǝr salƣaysǝn! Bizning Sanga iltija ⱪilƣinimiz ɵzimizning ⱪandaⱪtur ⱨǝⱪⱪaniy ix ⱪilƣanliⱪimizdin ǝmǝs, bǝlki Sening zor rǝⱨimdilliⱪliringƣa tayanƣanliⱪimiz sǝwibidindur.
Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.
19 I Rǝb, angliƣaysǝn! I Rǝb, kǝqürgǝysǝn! Ⱪulaⱪ selip anglap amal ⱪilƣaysǝn! Ɵzüngning nam-xɵⱨriting üqün ǝmdi tǝhir ⱪilmiƣaysǝn! Qünki Sening bu xǝⱨiring wǝ bu hǝlⱪing Ɵz naming asasida atalƣanidi!».
Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.
20 Mǝn duayimni dawamlaxturup, ɵzüm wǝ hǝlⱪim Israilning gunaⱨlirini iⱪrar ⱪilip ⱨǝmdǝ Hudayimning muⱪǝddǝs teƣi üqün Pǝrwǝrdigar Hudayimƣa yelinip,
Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -
21 tehi dua ⱪiliwatⱪinimda, dǝslǝptǝ manga ƣayibanǝ alamǝttǝ kɵrüngǝn Jǝbrail degǝn zat yenimƣa kelip manga ⱪolini tǝgküzdi. Mǝn xu qaƣda tolimu qarqap kǝtkǝnidim. U kǝqlik ⱪurbanliⱪ sunux waⱪti idi.
mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.
22 Jǝbrail manga ǝⱪil berip mundaⱪ dedi: — «I Daniyal, mǝn seni yorutup, ixlarni qongⱪur qüxinǝlǝydiƣan ⱪilixⱪa kǝldim.
Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.
23 Sǝn Hudaƣa iltija ⱪilixⱪa baxlixing bilǝnla, jawab-kalam berildi; sǝn intayin sɵyülgǝn adǝm bolƣaqⱪa, mǝn sanga uning jawab-kalamini yǝtküzgili kǝldim. Əmdi bu jawab-kalam üstidǝ puhta oylanƣin, ƣayibanǝ kɵrünüxni kɵngül ⱪoyup qüxǝngin:
Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!
24 — «[Huda] tǝripidin «yǝtmix ⱨǝssǝ «yǝttǝ waⱪit»» sening hǝlⱪing bilǝn muⱪǝddǝs xǝⱨiring üstigǝ bekitilgǝn. Bu waⱪitlar itaǝtsizliklǝrni tizginlǝx, gunaⱨlarni tügitix, ⱪǝbiⱨlik üqün kafarǝt kǝltürüx, mǝnggülük ⱨǝⱪⱪaniyliⱪni üstün orunƣa ⱪoyux, bu ƣayibanǝ alamǝt bilǝn pǝyƣǝmbǝrlǝrning sɵz-kalamlirini ǝmǝlgǝ axurux ⱨǝmdǝ muⱪǝddǝs ibadǝthanidiki «ǝng muⱪǝddǝs jay» yengibaxtin mǝsiⱨlinix üqün bekitilgǝndur.
Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.
25 Xuni bilixing wǝ qüxinixing kerǝkki, Yerusalemni yengibaxtin ǝsligǝ kǝltürüp bina ⱪilix buyruⱪi jakarlanƣandin tartip, Mǝsiⱨ degǝn ǝmir mǝydanƣa qiⱪⱪuqǝ yǝttǝ ⱨǝssǝ «yǝttǝ waⱪit» ⱪoxulƣan atmix ikki ⱨǝssǝ «yǝttǝ waⱪit» ɵtidu. Yerusalem xǝⱨiri yengibaxtin bina ⱪilinip, mǝydan-koqilar wǝ sepil-istiⱨkam barliⱪⱪa kǝltürülidu, ǝmma bu bisǝrǝmjan künlǝrdǝ bolidu.
Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 Bu atmix ikki «yǝttǝ waⱪit» mǝzgili ɵtkǝndin keyin Mǝsiⱨ üzüp taxlinidu, uningda ⱨeqnǝrsǝ ⱪalmaydu. Kǝlgüsidǝ bolidiƣan ǝmirning hǝlⱪi bu xǝⱨǝr bilǝn muⱪǝddǝs ibadǝthanini gumran ⱪilidu. Bu aⱪiwǝt kǝlkündǝk besip kelidu; ahiriƣiqǝ jǝnglǝr dawamlixidu; u yǝrdǝ bolidiƣan wǝyranqiliⱪlar bekitilgǝndur.
Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
27 U [ǝmir Hudaning] hǝlⱪining kɵp ⱪismi bilǝn ahirⱪi bir «yǝttǝ waⱪit»ta bir [dostluⱪ] ǝⱨdisni takamul ⱪilidu, lekin bu «yǝttǝ waⱪit»ning yerimiƣa kǝlgǝndǝ, u [ibadǝthanidiki] ⱪurbanliⱪ wǝ axliⱪ ⱨǝdiyǝlǝrni sunuxni ǝmǝldin ⱪalduridu. U qaƣda «wǝyran ⱪilƣuqi yirginqlik nomussizliⱪ» [muⱪǝddǝs ibadǝthanining] ǝng egiz jayiƣa ⱪoyulidu. Taki balayi’apǝt, [yǝni Huda] bekitkǝn külpǝt wǝyran ⱪilƣuqi kixining bexiƣa yaƣdurulƣuqǝ xu yǝrdǝ turidu».
Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.
