Rosullarning paaliyǝtliri 8
1 Istipanning ɵltürülüxini Saulmu ⱪollaytti. Xu kündin baxlap, Yerusalemdiki jamaǝtkǝ ⱪaritilƣan dǝⱨxǝtlik ziyankǝxlik ⱪozƣaldi. Rosullardin baxⱪa barliⱪ jamaǝttikilǝr Yǝⱨudiyǝ wǝ Samariyǝning ⱨǝrⱪaysi yurtliriƣa tarⱪilip ketixti.
Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus. Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria.
2 Bǝzi ihlasmǝn kixilǝr Istipanni dǝpnǝ ⱪilip, uningƣa ⱪattiⱪ yiƣa-zarlarni kɵtürüxti.
Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus.
3 Lekin Saul jamaǝtkǝ wǝyranqiliⱪ selip, ɵymu-ɵy ahturup, ǝr-ayalƣa ⱪarimay ularni sɵrǝp qiⱪip zindanƣa taxlidi.
Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4 Əmdi tarⱪilip kǝtkǝnlǝr tarⱪalƣan yurtlarda kezip sɵz-kalamning hux hǝwirini jakarlidi.
De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom.
5 Ularning iqidin Filip bolsa Samariyǝning mǝlum bir xǝⱨirigǝ berip, yǝrlik kixilǝrgǝ Mǝsiⱨni jakarlidi.
Filip, for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen.
6 Top-top kixilǝr uni anglap ⱨǝmdǝ u kɵrsǝtkǝn mɵjizilik alamǝtlǝrni kɵrüp, bir jan bir dili bilǝn uning sɵzlirigǝ ⱪulaⱪ saldi.
Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde.
7 Qünki napak roⱨlar bolsa, qaplixiwalƣan kixilǝrdin ⱪattiⱪ warⱪiriƣiniqǝ qiⱪip kǝtti. Nurƣun palǝq, tokurlarmu saⱪaytildi;
Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet.
8 zor xad-huramliⱪ xu xǝⱨǝrni ⱪaplidi.
Dette utløste stor glede i byen.
9 U xǝⱨǝrdǝ ǝsli jadugǝr-seⱨirgǝrlik bilǝn xuƣulliniwatⱪan Simon isimlik bir adǝm bar idi; u xu yol bilǝn pütkül Samariyǝdikilǝrni ⱨang-tang ⱪaldurup, ɵzini ⱪaltis zat kɵrsǝtmǝkqi bolup kǝlgǝnidi.
I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort.
10 Peⱪirdin tartip ambalƣiqǝ ularning ⱨǝmmisi uningƣa ihlas ⱪilip ⱪaraytti wǝ «Hudaning uluƣ küq-ⱪudriti mana xu!» deyixǝtti.
Alle, både rike og fattige, sa om ham:”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.”
11 Halayiⱪ uningƣa xundaⱪ ihlas ⱪilixi uning uzundin beri jadugǝr-seⱨirgǝrliki bilǝn ularni ⱨang-tang ⱪaldurup kǝlgǝnliki tüpǝylidin idi.
På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham.
12 Lekin ǝmdi Filip Hudaning padixaⱨliⱪi wǝ Əysa Mǝsiⱨning nami toƣrisidiki hux hǝwǝrni jakarliƣinida ular uning sɵzlirigǝ ixǝndi wǝ ǝrlǝr bolsun, ayallar bolsun qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪildi.
Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe.
13 Simon ɵzimu ixǝndi. U qɵmüldürülgǝn bolup, ⱨǝmixǝ Filipning yenida yürdi ⱨǝmdǝ [Filip] kɵrsitiwatⱪan mɵjizilik alamǝtlǝr wǝ ⱪudrǝtlik ixlarƣa ⱪarap, intayin ⱨǝyran boldi.
Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14 Yerusalemdiki rosullar Samariyǝliklǝrning Hudaning sɵzini ⱪobul ⱪilƣanliⱪini anglap, Petrus bilǝn Yuⱨannani ularƣa ǝwǝtti;
Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit.
15 ikkiylǝn u yǝrgǝ qüxüxi bilǝnla, ularni Muⱪǝddǝs Roⱨning ata ⱪilinƣuqisi bolsun dǝp dua ⱪildi.
Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd.
16 Qünki Muⱪǝddǝs Roⱨ tehi ularning ⱨeqⱪaysisiƣa qüxmigǝnidi; ular pǝⱪǝt Rǝb Əysaning nami bilǝn qɵmüldürülgǝnidi.
For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus.
17 Petrus bilǝn Yuⱨanna ularning üstigǝ ⱪolini tǝgküzüxi bilǝn, Muⱪǝddǝs Roⱨ ularƣa ata ⱪilindi.
Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18 Lekin Simon Muⱪǝddǝs Roⱨning rosullarning ⱪolini tǝgküzüp ⱪoyuxi bilǝn ata ⱪilinƣanliⱪini kɵrüp, ularƣa pul tǝnglǝp:
Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa:
19 — Bu küq-ⱪudrǝttin mangimu beringlarki, mǝnmu ⱨǝrkimning üstigǝ ⱪollirimni tǝgküzsǝm, uningƣa Muⱪǝddǝs Roⱨ ata ⱪilinsun, — dedi.
”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20 Lekin Petrus uningƣa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Hudaning bu iltipatini pulƣa setiwalƣili bolidu, dǝp oyliƣining üqün, pulung sǝn bilǝn tǝng ⱨalakǝtkǝ barsun!
Peter svarte:”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!
21 Sening bu ixta ⱨeq ⱨǝssǝng yaki nesiwǝng yoⱪtur! Qünki sening niyiting Huda aldida durus ǝmǝs!
Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil.
22 Xunga, bu rǝzillikingdin towa ⱪilip, Rǝbtin, mumkin bolsa kɵnglümdiki bu niyitim kǝqürüm ⱪilinƣay, dǝp ɵtün!
Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer.
23 Qünki sening aqqiⱪ ⱨǝsǝtkǝ tolup, ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪning asaritida ikǝnliking manga mǝlum.
Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24 Simon ularƣa: — Mǝn üqün Rǝbdin ɵtününglarki, silǝr eytⱪan ixlardin ⱨeqbiri beximƣa kǝlmigǝy! — dedi.
Da ropte Simon:”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25 Petrus bilǝn Yuⱨanna yǝnǝ xu yǝrdǝ agaⱨ-guwaⱨliⱪ berip Rǝbning sɵz-kalamini yǝtküzgǝndin keyin, Samariyǝning nurƣun yeza-kǝntlirigǝ berip hux hǝwǝr yǝtküzgǝq, Yerusalemƣa ⱪaytip kǝtti.
Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
26 Xu waⱪitta, Hudaning bir pǝrixtisi Filipⱪa: — Ornungdin turup jǝnubⱪa ⱪarap Yerusalemdin Gaza xǝⱨirigǝ mangidiƣan yol bilǝn mang! — dedi (xu yol qɵldiki yoldur).
En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham:”Gå sørover, langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
27 Xunga Filip ornidin turup yolƣa qiⱪti. Wǝ mana, yolda Efiopiyǝ ayal padixaⱨi Kandasning bir ǝmǝldari, pütkül hǝzinigǝ mǝs’ul Efiopiyǝlik aƣwat wǝzir turatti. U Yerusalemƣa Hudaƣa ibadǝt ⱪilƣili barƣanidi; ⱨazir ⱪaytix yolida ɵzining jǝng ⱨarwisida olturup, Yǝxaya pǝyƣǝmbǝrning yazmisini oⱪuwatatti.
Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29 Roⱨ Filipⱪa: — Bu ⱨarwining yeniƣa berip uningƣa yeⱪinlaxⱪin, — dedi.
Da sa Guds Ånd til Filip:”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
30 Filip yügürüp berip, [wǝzirning] Yǝxaya pǝyƣǝmbǝrning yazmisidin oⱪuwatⱪanlirini anglap, uningdin: — Oⱪuwatⱪiningizni qüxiniwatamsiz? — dǝp soridi.
Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han:”Forstår du det du leser?”
31 Wǝzir uningƣa: — Biri manga qüxǝndürüp bǝrmisǝ, mǝn ⱪandaⱪmu qüxinǝlǝymǝn?! — dǝp, Filipni ⱨarwisiƣa qiⱪip yenida olturuxⱪa ɵtündi.
”Nei”, svarte mannen.”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 U oⱪuwatⱪan yazma ⱪismi bolsa: «U goya boƣuzlaxⱪa yetilǝp mengilƣan ⱪoydǝk boƣuzlaxⱪa elip mengildi, Ⱪirⱪiƣuqi aldida ün-tinsiz yatⱪan ⱪozidǝk, u zadila eƣiz aqmidi.
Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes, eller som et lam som står stille når det blir klippet, på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33 U horlinidu, u ⱨǝⱪ soraⱪtin mǝⱨrum boldi, Əmdi uning ǝwladini kimmu bayan ⱪilalisun?! Qünki ⱨayati yǝr yüzidin elip ketildi».
Han ble sjikanert og dømt urettferdig. Hvem kan fortelle om etterkommerne hans, når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
34 Aƣwat Filiptin: — Dǝp bǝrsingiz, pǝyƣǝmbǝrning bu sɵzi kimgǝ ⱪaritip eytilƣan? Ɵzigimu yaki baxⱪa birsigimu? — dǝp soridi.
Mannen spurte Filip:”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
35 Filip aƣzini eqip xu yazmining xu ⱪismidin baxlap, uningƣa Əysa toƣrisidiki hux hǝwǝrni jakarlap bǝrdi.
Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
36 Ular yolda ketiwetip, su bar bir yǝrgǝ kǝlgǝndǝ, aƣwat: — Mana bu yǝrdǝ su bar ikǝn. [Muxu yǝrdila] qɵmüldürülüxümgǝ ⱪandaⱪ tosalƣu bar? — dedi.
Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen:”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
38 U ⱨarwini tohtitixni buyrudi. Filip wǝ aƣwat ikkisi billǝ suƣa qüxüp, uni qɵmüldürdi.
Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39 Ular sudin qiⱪⱪanda, Rǝbning Roⱨi Filipni kɵtürüp elip kǝtti. Aƣwat uni ⱪayta kɵrmidi, ǝmma u xadlinip yolini dawamlaxturdi.
Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40 Filip bolsa Axdod xǝⱨiridǝ pǝyda boldi; u xu yurtni kezip, xu yǝrdin Ⱪǝysǝriyǝ xǝⱨirigǝ kǝlgüqǝ bolƣan ⱨǝmmǝ xǝⱨǝrlǝrdǝ hux hǝwǝr jakarlidi.
Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
