Rosullarning paaliyǝtliri 6
1 Xu künlǝrdǝ, muhlislarning sani barƣanseri kɵpiyip, grekqǝ sɵzlǝydiƣan Yǝⱨudiylar yǝrlik ibraniy ⱪerindaxlarƣa: — Kündilik ozuⱪ-tülük tǝⱪsim ⱪilinixta arimizdiki tul ayallar etibarƣa elinmidi, dǝp naraziliⱪ bildürüxti.
I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.
2 Xunga, on ikkiylǝn pütkül muhlislarni qaⱪirip yiƣip, ularƣa mundaⱪ dedi: — Bizning Hudaning sɵz-kalamini yǝtküzüx hizmitini taxlap ⱪoyup, ozuⱪ-tülük tǝⱪsim ⱪilix bilǝn bolup ketiximiz toƣra bolmaydu.
Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;
3 Xuning üqün, i ⱪerindaxlar, aranglardiki nam-abruyi bar, Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa wǝ danaliⱪⱪa tolƣan yǝttǝ kixini ilƣap tallanglar, wǝ biz ularni bu ixⱪa mǝs’ul ⱪilimiz.
utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;
4 Biz bolsaⱪ, ɵzimizni dua ⱪilix wǝ sɵz-kalamning hizmitidǝ boluxⱪa beƣixlaymiz.
vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.
5 Bu mǝsliⱨǝt halayiⱪning ⱨǝmmisini hux ⱪildi. Xuning bilǝn ular iman-ixǝnqkǝ wǝ roⱨⱪa tolƣan Istipan isimlik bir adǝmni tallidi, wǝ yǝnǝ Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas ⱨǝmdǝ burun Tǝwrat etiⱪadiƣa kirgǝn Antakyaliⱪ Nikolasni tallap,
Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;
6 ularni rosullarning aldiƣa elip qiⱪti. Rosullar ularning [bu hizmǝtni ⱪilixi üqün] ⱪollirini ularning üstigǝ tǝgküzüp turup, dua ⱪilixti.
dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.
7 Wǝ Hudaning sɵz-kalami dawamliⱪ tarⱪaldi; Yerusalemdiki muhlislarning sanimu barƣanseri zor dǝrijidǝ kɵpǝydi. Nurƣun kaⱨinlarmu [Mǝsiⱨ] etiⱪadiƣa itaǝt ⱪilixⱪa kirixiwatatti.
Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.
8 Wǝ Istipan [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪiti wǝ küq-ⱪudritigǝ tolƣan bolup, hǝlⱪ iqidǝ karamǝtlǝr wǝ zor mɵjizilik alamǝtlǝrni kɵrsǝtti.
Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.
9 Biraⱪ «Ⱪulluⱪtin qiⱪⱪan ⱨɵrlǝr» dǝp atalƣan sinagogtiki bǝzilǝr, yǝni Kurini wǝ Iskǝndǝriyǝ xǝⱨǝrliri wǝ Kilikiyǝ ⱨǝm Asiya ɵlkiliridin kǝlgǝn bǝzi [Yǝⱨudiylar] Istipanƣa ⱪarxi qiⱪip, uning bilǝn munazirǝ ⱪilixⱪa baxlidi.
Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,
10 Lekin ular u sɵz ⱪilƣanda uningda bolƣan danaliⱪ wǝ roⱨⱪa taⱪabil turuxⱪa amalsiz ⱪaldi.
og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.
11 Buning bilǝn ular bǝzi adǝmlǝrning aƣzini maylap: — Biz bu adǝmning Musa wǝ Hudaƣa ⱪarita kupurluⱪ sɵzligǝnlikini angliduⱪ, — degǝnni ularning aƣziƣa saldi.
Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.
12 Ular muxundaⱪ ⱪilip halayiⱪni, aⱪsaⱪallarni wǝ Tǝwrat ustazlirini ⱪutratti; andin Istipanning aldini tosup uni tutⱪun ⱪilip, aliy kengǝxmigǝ elip bardi.
Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,
13 Ular sahta guwaⱨqilarni otturiƣa qiⱪirip mundaⱪ degüzdi: — Bu adǝm bu muⱪǝddǝs jayƣa wǝ Tǝwrat ⱪanuniƣa ⱪarxi sɵzlǝrni ⱪilixtin tohtimaydu.
og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;
14 Qünki biz uning ⱨeliⱪi Nasarǝtlik Əysa toƣruluⱪ: «U bu jayni wǝyran ⱪilidu wǝ Musa pǝyƣǝmbǝr bizgǝ tapxurƣan ǝn’ǝniwi ⱪaidǝ-yosunlirimizni ɵzgǝrtidu!» degǝnlikini angliduⱪ.
for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.
15 Kengǝxmidǝ olturƣanlarning ⱨǝmmisi Istipanƣa kɵz tikip ⱪariƣinida, uning qirayining pǝrixtiningkidǝk parⱪiraⱪ ikǝnlikini kɵrdi.
Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.
