< Rosullarning paaliyǝtliri 4 >
1 Petrus bilǝn Yuⱨanna halayiⱪⱪa gǝp ⱪiliwatⱪanda, kaⱨinlar, ibadǝthana ⱪarawullirining baxliⱪi wǝ Saduⱪiylar ularning yeniƣa kelip ⱪaldi.
Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne bort til dem.
2 Ular [rosullarning] halayiⱪⱪa tǝlim berixi, jümlidin «Əysaning wasitisi bilǝn ɵlgǝnlǝr tirildürülidu» dǝp jakarliƣini üqün intayin ǝsǝbiylǝxti.
De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.
3 Ular ularni tutⱪun ⱪilip, ǝtisigiqǝ türmigǝ solap ⱪoydi, qünki kǝq kirip ⱪalƣanidi.
De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.
4 Lekin jar ⱪilinƣan sɵz-kalamni angliƣanlarning kɵpi etiⱪad ⱪildi; xuning bilǝn etiⱪad ⱪilƣan ǝrlǝrning sanila bǝx mingƣa yǝtti.
Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
5 Ətisi, [Yǝⱨudiylarning kengǝxmisidiki] baxliⱪlar, aⱪsaⱪallar wǝ Tǝwrat ustazliri Yerusalemda toplandi.
Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde.
6 Ularning arisida bax kaⱨin Annas, Ⱪayafas, Yuⱨanna, Iskǝndǝr wǝ bax kaⱨinning baxⱪa jǝmǝtidikilǝr bar idi.
Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.
7 Ular [Petrus bilǝn Yuⱨannani] arisiƣa turƣuzup: — Silǝr bu ixni ⱪaysi küq-ⱪudrǝtkǝ tayinip yaki kimning nami bilǝn ⱪildinglar? — dǝp soridi.
De hentet Peter og Johannes og spurte:”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
8 Petrus Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa toldurulƣan ⱨalda ularƣa mundaⱪ dedi: Hǝlⱪning ⱨɵkümranliri wǝ Israilning aⱪsaⱪalliri!
Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:”Ærede myndighet og ledere for folket!
9 Əgǝr biz bügün bu tokur adǝmgǝ kɵrsǝtkǝn yahxi ǝmǝl ⱨǝm uning ⱪandaⱪ saⱪaytilƣanliⱪi sǝwǝblik soraⱪⱪa tartilƣan bolsaⱪ,
Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.
10 silǝr wǝ pütkül Israil hǝlⱪi xuni bilsunki, silǝr krestligǝn, ǝmma Huda ɵlümdin tirildürgǝn Nasarǝtlik Əysa Mǝsiⱨning nami bilǝn, uning [küq-ⱪudriti] arⱪiliⱪ bu kixi muxu yǝrdǝ aldinglarda pütünlǝy saⱪ-salamǝt turidu!
Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.
11 Bu [Əysa] bolsa, [muⱪǝddǝs yazmilarda] [pütülgǝndǝk], dǝl silǝr tamqilar etibarsiz dǝp taxliwǝtkǝn, biraⱪ burjǝk texi bolup tiklǝngǝn taxtur.
Det er han Skriften forteller om når det står:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.’
12 Uningdin baxⱪa ⱨeqkimdǝ nijatliⱪ yoⱪ, qünki pütkül asman astida insanlar arisiƣa tǝⱪdim ⱪilinƣan, Əysadin baxⱪa bizni ⱪutⱪuzidiƣan ⱨeqⱪandaⱪ bir nam yoⱪtur.
Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
13 Petrus bilǝn Yuⱨannaning bu jüritini kɵrgǝn ⱨɵkümranlar ularning oⱪumiƣan adǝttiki adǝmlǝrdin ikǝnlikini bilip, ⱨǝyran boluxti; ularning burun Əysa bilǝn billǝ bolƣanliⱪinimu bildi.
Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.
14 Uning üstigǝ, saⱪayƣan ⱨeliⱪi adǝmning ularning yenida turuwatⱪanliⱪini kɵrüp, ular ⱨeqⱪandaⱪ gǝp yanduralmidi.
Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.
15 Xuning bilǝn ⱨɵkümranlar ularni kengǝxmidin qiⱪixⱪa buyrudi. Andin bir-biri bilǝn mǝsliⱨǝtlixip:
Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.
16 — Bularni ⱪandaⱪ ⱪilimiz? Qünki ularning wasitisi bilǝn heli kɵrünǝrlik mɵjizilik bir alamǝt yüz bǝrgǝnliki pütkül Yerusalemdikilǝrgǝ ayan boldi wǝ biz uni inkar ⱪilixⱪa amalsizmiz.
De sa:”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.
17 Lekin bu ixning hǝlⱪ iqidǝ tehimu kǝng yeyilip kǝtmǝsliki üqün, ularƣa bundin keyin bu adǝmning namida ⱨeqkimgǝ ⱨeqnemǝ demǝslikkǝ agaⱨ-tǝⱨdit salayli! — deyixti.
Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
18 Xuning bilǝn ularni qaⱪirtip, bundin keyin Əysaning namida ⱨeq sɵzlimǝslik yaki tǝlim bǝrmǝslikni ⱪǝt’iy buyrudi.
De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.
19 Lekin Petrus bilǝn Yuⱨanna: — Hudaning aldida silǝrgǝ itaǝt ⱪilix toƣrimu yaki Hudaƣimu, buningƣa ɵzünglar bir nemǝ dǝnglar!
Peter og Johannes svarte:”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?
20 Əmma biz bolsaⱪ, kɵrgǝn wǝ angliƣanlirimizni eytmay turalmaymiz! — dǝp jawab bǝrdi.
Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
21 [Ⱨɵkümranlar] bolsa halayiⱪtin ⱪorⱪup, ularni jazalaxⱪa layiⱪ sǝwǝb tapalmay, ularƣa tehimu tǝⱨdit selip, ⱪoyup bǝrdi. Qünki halayiⱪ bolƣan wǝⱪǝ tüpǝylidin Hudani uluƣliƣanidi.
Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.
22 Qünki bu saⱪaytilix mɵjizilik alamiti kɵrsitilgǝn kixining yexi ⱪiriⱪtin axⱪanidi.
Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
23 Ular ⱪoyup berilgǝndin keyin, ɵz ⱨǝmraⱨlirining yeniƣa ⱪaytip kelip, bax kaⱨinlar wǝ aⱪsaⱪallarning ⱪilƣan sɵzlirini baxtin-ahir kɵpqilikkǝ uⱪturdi.
Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.
24 Ular buni angliƣanda, awazini bir niyǝt bir dil bilǝn Hudaƣa kɵtürüp mundaⱪ nida ⱪildi: — I Igimiz, Sǝn asman-zemin, dengiz-okyanlarni wǝ ulardiki barliⱪ mǝwjudatlarni yaratⱪan Hudadursǝn.
Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.
25 Sǝn Muⱪǝddǝs Roⱨ bilǝn hizmǝtkaring bolƣan Dawutning aƣzi arⱪiliⱪ mundaⱪ degǝnƣu: «Əllǝr nemixⱪa quⱪan salidu? Nemǝ üqün bikardin-bikar suyiⱪǝst oylaydu?
Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
26 Dunyadiki padixaⱨlar sǝp tartip, Əmǝldarlar yiƣilixip, Pǝrwǝrdigar wǝ Uning Mǝsiⱨi bilǝn ⱪarxilixⱪa jǝm boluxti».
Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge.’
27 — Qünki dǝrwǝⱪǝ dǝl bu xǝⱨǝrdǝ Ⱨerod ⱨǝm Pontius Pilatus, yat ǝlliklǝr ⱨǝm Israil hǝlⱪliri birlixip, Sǝn mǝsiⱨligǝn muⱪǝddǝs hizmǝtkaring Əysaƣa ⱪarxi qiⱪip toplanƣanidi,
Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.
28 xuning bilǝn küq-ⱪudriting wǝ iradǝng boyiqǝ Sǝn burunla nemining ǝmǝlgǝ axuruluxini bekitkǝn bolsang, ular xularni ⱪilƣan.
De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.
29 Əmdi i Pǝrwǝrdigar, ularning seliwatⱪan tǝⱨditlirini kɵrgǝysǝn, ⱪulliringni sɵz-kalamingni toluⱪ yürǝklik bilǝn sɵzlǝp yǝtküzidiƣan ⱪilƣaysǝn;
Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.
30 kesǝllǝrni saⱪaytixⱪa ⱪolungni uzitip, muⱪǝddǝs hizmǝtkaring Əysaning namida mɵjizilik alamǝtlǝr wǝ karamǝtlǝrni yaratⱪaysǝn.
Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
31 Ularning duasi ayaƣlaxⱪanda, ular turƣan yǝr tǝwrinip kǝtti. Ular ⱨǝmmisi Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa toldurulup, Hudaning sɵz-kalamini yürǝklik sɵzlǝp yǝtküzüxkǝ baxlidi.
Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
32 Top-top etiⱪadqilar bir jan-bir dil, bir mǝⱪsǝttǝ idi. Ⱨeqkim ɵzigǝ tǝǝlluⱪ pul-melini «ɵzümning» demǝytti, bǝlki ⱨǝmmisigǝ ortaⱪ idi.
Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.
33 Rosullar zor küq-ⱪudrǝt bilǝn Rǝb Əysaning tirilgǝnlikigǝ guwaⱨliⱪ berǝtti. Hudaning zor meⱨri-xǝpⱪiti ularning ⱨǝmmisining üstigǝ ⱪondi.
Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.
34 Ularning arisidikilǝrning ⱨeqnemigǝ ⱨajiti qüxmǝytti. Qünki yǝr-zemin, ɵy-jay igidarliri bolƣanlar ularni setip, pulini elip kelip
Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.
35 rosullarning ayiƣi aldiƣa ⱪoyatti; andin ⱨǝrkimning eⱨtiyajiƣa ⱪarap tǝⱪsim ⱪilinatti.
De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
36 Ularning iqidǝ Lawiy ⱪǝbilisidin bolƣan, Siprusta tuƣulƣan Yüsüp isimlik birsi bar idi (rosullar uni Barnabas, yǝni «Riƣbǝtlǝndürgüqi oƣul bala» dǝp atiƣan);
En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr”den som oppmuntrer”.
37 uningmu bir parqǝ etizi bar idi; u xu yolda uni setip, pulini elip rosullarning ayiƣi aldiƣa tapxurdi.