Rosullarning paaliyǝtliri 18
1 Bu ixlardin keyin, Pawlus Afina xǝⱨiridin ayrilip Korint xǝⱨirigǝ bardi.
Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint.
2 U u yǝrdǝ Pontus ɵlkisidǝ tuƣulƣan Akwila isimlik bir Yǝⱨudiy bilǝn uning ayali Priskillani uqratti. Ular [Rim] [imperatori] Klawdiyusning barliⱪ Yǝⱨudiylar Rim xǝⱨiridin qiⱪip ketixi kerǝk, degǝn yarliⱪi sǝwǝblik yeⱪinda Italiyǝdin kǝlgǝnidi. Pawlus ular bilǝn tonuxup,
Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma.
3 ular bilǝn kǝsipdax bolƣaqⱪa, billǝ turup ixlidi (qünki ular qedirqiliⱪ bilǝn xuƣullinatti).
Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer, akkurat som han selv hadde erfaring fra.
4 Ⱨǝrbir xabat künidǝ u Yǝⱨudiylarning sinagogiƣa kirip, Yǝⱨudiylar wǝ greklar bilǝn munazirilixip ularni [Hudaning sɵz-kalamiƣa] ⱪayil ⱪilixⱪa tirixatti.
Hver uke på hviledagen gikk Paulus til synagogen og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder.
5 Biraⱪ Silas bilǝn Timotiy Makedoniyǝdin kǝlgǝndin keyin, Pawlus sɵz-kalamni yǝtküzüxkǝ aldiridi, jan kɵydürüp Yǝⱨudiylarƣa: — Əysa — Mǝsiⱨning Ɵzidur, dǝp guwaⱨliⱪ bǝrdi.
Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
6 Lekin, ular uningƣa ⱪarxi qiⱪip uni ⱨaⱪarǝtlidi. Buning bilǝn Pawlus pexini ⱪeⱪip, ularƣa: — Ɵz ⱪeninglar ɵz bexinglarƣa qüxsun! Mǝn buningƣa jawabkar ǝmǝsmǝn! Bügündin baxlap, mǝn [silǝrdin burulup] yat ǝlliklǝrgǝ barimǝn, — dedi.
Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa:”Dere får selv ta ansvar for handlingene deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”
7 Buning bilǝn Pawlus ulardin ayrilip, Titiyus Yustus isimlik, Hudadin ⱪorⱪidiƣan bir kixining ɵyigǝ berip turdi. Uning ɵyi sinagogning yenida idi.
Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen.
8 Əmdi sinagogning qongi Krispus pütün ailisidikilǝr bilǝn Rǝbgǝ etiⱪad ⱪildi. Nurƣun Korintliⱪlarmu bu hǝwǝrni anglap, etiⱪad ⱪilip qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪildi.
Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.
9 Rǝb keqidǝ Pawlusⱪa bir ƣayibanǝ kɵrünüx arⱪiliⱪ wǝⱨiy yǝtküzüp uningƣa: — Ⱪorⱪma, süküt ⱪilmay sɵzlǝ,
En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa:”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet.
10 qünki Mǝn sǝn bilǝn billǝ. Ⱨeqkim sanga ⱪol selip zǝrǝr yǝtküzmǝydu, qünki Mening bu xǝⱨǝrdǝ nurƣun kixilirim bar, — dedi.
Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.”
11 Xuning bilǝn Pawlus u yǝrdǝ bir yil altǝ ay turup, u yǝrdiki kixilǝr arisida Hudaning sɵz-kalamini ɵgǝtti.
Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.
12 Əmma Galliyo Ahaya ɵlkisining waliysi bolƣan waⱪtida, Yǝⱨudiylar birlixip Pawlusni tutup Galliyoning «soraⱪ tǝhti»ning aldiƣa apirip, uning üstidin: Bu adǝm kixilǝrni ⱪanunƣa hilap ⱨalda Hudaƣa ibadǝt ⱪilixⱪa ⱪayil ⱪiliwatidu! — dǝp xikayǝt ⱪildi.
Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia, gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt.
De anklaget Paulus og sa:”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.”
14 Pawlus aƣzini aqay dǝp turuxiƣa, waliy Galliyo Yǝⱨudiylarƣa: — Dǝrwǝⱪǝ, i Yǝⱨudiylar, bu xikayitinglar birǝr naⱨǝⱪliⱪ yaki eƣir jinayǝt toƣrisida bolƣan bolsa, sǝwrqanliⱪ bilǝn silǝrgǝ ⱪulaⱪ salsam orunluⱪ bolatti.
Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa:”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere.
15 Biraⱪ bu ix [pǝⱪǝt] bǝzi nam-isimlar, sɵzlǝr wǝ ɵzünglarning [Tǝwrat] ⱪanuninglar üstidǝ talax-tartixlarƣa qetixliⱪ ikǝn, uni ɵzünglar bir tǝrǝp ⱪilinglar! Mǝn bundaⱪ ixlarƣa soraⱪqi bolmaymǝn! — dedi.
Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.”
16 Xuning bilǝn u ularni soraⱪ tǝhti aldidin ⱨǝydǝp qiⱪardi.
Så jaget han dem bort fra domstolen.
17 Halayiⱪ sinagogning qongi Sostenisni tutuwelip, soraⱪ tǝhtining aldida ⱪattiⱪ urƣili turdi. Biraⱪ [waliy] Galliyo bu ixlarning ⱨeqⱪaysisiƣa ⱪilqǝ pisǝnt ⱪilmidi.
Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.
18 Pawlus Korint xǝⱨiridǝ yǝnǝ kɵp künlǝrni ɵtküzgǝndin keyin, ⱪerindaxlar bilǝn hoxlixip, Priskilla wǝ Akwilalarning ⱨǝmraⱨliⱪida kemigǝ olturup, Suriyǝgǝ ⱪarap kǝtti. [Yolƣa qiⱪixtin ilgiri] u Kǝnⱪriya xǝⱨiridǝ Hudaƣa iqkǝn bir ⱪǝsimidin qaqlirini qüxürüwǝtkǝnidi.
Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.
19 Ular Əfǝsus xǝⱨirigǝ barƣandin keyin, u Priskilla wǝ Akwilani ⱪaldurup ⱪoyup ɵzi [xu yǝrdiki] sinagogⱪa kirip, Yǝⱨudiylar bilǝn munazirilǝxti.
Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen for å diskutere med jødene.
20 Ular uni uzunraⱪ turuxⱪa tǝlǝp ⱪiliwidi, u ⱪoxulmay,
Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte:
21 «Mǝn ⱪandaⱪla bolmisun kelǝr ⱨeytni Yerusalemda ɵtküzimǝn; andin Huda buyrusa, silǝrning yeninglarƣa yǝnǝ kelimǝn», — dǝp ular bilǝn hoxlixip, Əfǝsustin kemǝ bilǝn yolƣa qiⱪti.
”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.” Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.
22 U Ⱪǝysǝriyǝ xǝⱨiridǝ kemidin qüxüp, [Yerusalemƣa] qiⱪip jamaǝt bilǝn ⱨal soraxⱪandin keyin, Antakya xǝⱨirigǝ qüxüp kǝtti.
Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia.
23 Antakyada bir mǝzgil turƣandin keyin, u yǝnǝ yolƣa qiⱪip Galatiya wǝ Frigiyǝ yurtlirini bir-birlǝp arilap, barƣanla yeridǝ barliⱪ muhlislarning etiⱪadini ⱪuwwǝtlidi.
Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.
24 Bu arida, Iskǝndǝriyǝ xǝⱨiridǝ tuƣulƣan Apollos isimlik bir Yǝⱨudiy Əfǝsus xǝⱨirigǝ kǝldi. U natiⱪ adǝm bolup, muⱪǝddǝs yazmilardin helila qongⱪur sawati bar adǝm idi.
I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften.
25 U Rǝbning yoli toƣruluⱪ tǝlim alƣan bolup, otluⱪ roⱨ bilǝn Əysa ⱨǝⱪⱪidǝ ǝynǝn sɵzlǝp tǝlim berǝtti. Biraⱪ uning hǝwiri pǝⱪǝt Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝr]ning yürgüzgǝn qɵmüldürüxi bilǝn qǝklinǝtti.
Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei, og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om.
26 U sinagogda yürǝklik sɵzlǝxkǝ baxlidi. Uni angliƣan Priskilla bilǝn Akwila uni ɵyigǝ elip berip, uningƣa Hudaning yolini tehimu tǝpsiliy qüxǝndürdi.
Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.
27 Keyin, Apollos Ahaya ɵlkisigǝ barmaⱪqi bolƣanda, [Əfǝsusluⱪ] ⱪerindaxlar [Ahayadiki] muhlislarƣa hǝt yezip, ulardin Apollosni ⱪarxi elixni bǝkmu tǝlǝp ⱪildi. U xu yǝrgǝ berip, Hudaning meⱨir-xǝpⱪiti arⱪiliⱪ etiⱪad ⱪilƣanlarƣa ⱪoxulup, ularƣa zor yardǝmdǝ boldi.
Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro.
28 Qünki u hǝlⱪ-alǝm aldida Yǝⱨudiylar bilǝn munazirilixip, ularƣa küqlük rǝddiyǝ berip, muⱪǝddǝs yazmilarni xǝrⱨlixi bilǝn Mǝsiⱨning Əysa ikǝnlikini ispatlap bǝrdi.
Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.
