Samu'il 2 9
1 Dawut: Saulning ɵyidin tirik ⱪalƣan birǝrsi barmikin, bar bolsa mǝn Yonatanning ⱨɵrmitidǝ uningƣa xapaǝt kɵrsitǝy? — dedi.
David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?
2 Əmdi Saulning ailisidiki Ziba degǝn bir hizmǝtkar ⱪalƣanidi. Ular uni Dawutning ⱪexiƣa qaⱪirdi. Kǝlgǝndǝ, padixaⱨ uningdin: Sǝn Zibamu? dǝp soridi. U: Peⱪir mǝn xu! — dedi.
Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så.
3 Padixaⱨ: Saulning ailisidin birǝrsi tirik ⱪaldimu? Mǝn uningƣa Hudaning xapaitini kɵrsitǝy dǝwatimǝn, — dedi. Ziba padixaⱨⱪa: Yonatanning bir oƣli tirik ⱪaldi; uning ikki puti aⱪsaydu — dedi.
Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter.
4 Padixaⱨ uningdin: U ⱪǝyǝrdǝ, dǝp soridi. Ziba padixaⱨⱪa: U Lo-Dibarda, Ammiǝlning oƣli Makirning ɵyidǝ turidu — dedi.
Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5 Xunga Dawut padixaⱨ kixi ǝwǝtip uni Lo-Dibardin, Ammiǝlning oƣli Makirning ɵyidin elip kǝldi.
Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.
6 Saulning nǝwrisi, Yonatanning oƣli Mǝfiboxǝt Dawutning aldiƣa kǝlgǝndǝ, yüzini yǝrgǝ yiⱪip, tǝzim ⱪildi. Dawut: [Sǝn] Mǝfiboxǝtmu? — dǝp qaⱪiriwidi, u: Peⱪir xu! — dǝp jawap ⱪayturdi.
Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.
7 Dawut uningƣa: Ⱪorⱪmiƣin, atang Yonatan üqün, sanga xapaǝt ⱪilmay ⱪalmaymǝn; bowang Saulning ⱨǝmmǝ yǝr-zeminlirini sanga ⱪayturup berǝy, sǝn ⱨǝmixǝ mening dastihinimdin ƣizalinisǝn — dedi.
David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord.
8 Mǝfiboxǝt tǝzim ⱪilip: Ⱪulung nemǝ idi, mǝndǝk bir ɵlük it aliyliri ⱪǝdirligüdǝk nemǝ idim? — dedi.
Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig?
9 Andin padixaⱨ Saulning hizmǝtkari Zibani qaⱪirip uningƣa: Saulning wǝ pütkül ailisining ⱨǝmmǝ tǝǝlluⱪatini mana mǝn ƣojangning oƣlining ⱪoliƣa bǝrdim.
Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn.
10 Sǝn bilǝn oƣulliring wǝ hizmǝtkarliring uning üqün xu zeminda teriⱪqiliⱪ ⱪilip, qiⱪⱪan mǝⱨsulatlirini ƣojangning oƣliƣa yeyixkǝ tapxurunglar. Ƣojangning oƣli Mǝfiboxǝt mǝn bilǝn ⱨǝmixǝ ⱨǝmdastihan bolup ƣizalinidu, — dedi (Zibaning on bǝx oƣli wǝ yigirmǝ hizmǝtkari bar idi).
Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere.
11 Ziba padixaⱨⱪa: Ƣojam padixaⱨ ⱪulliriƣa buyruƣanning ⱨǝmmisigǝ kǝminiliri ǝmǝl ⱪilidu, — dedi. Padixaⱨ Dawut [yǝnǝ]: Mǝfiboxǝt bolsa padixaⱨning bir oƣlidǝk dastihinimdin taam yesun — [dedi].
Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner sa kongen.
12 Mǝfiboxǝtning Mika degǝn kiqik bir oƣli bar idi. Zibaning ɵyidǝ turuwatⱪanlarning ⱨǝmmisi Mǝfiboxǝtning hizmǝtkarliri boldi.
Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere.
13 Əmdi Mǝfiboxǝt Yerusalemda turatti; qünki u ⱨǝmixǝ padixaⱨning dastihinidin taam yǝp turatti. Uning ikki puti aⱪsaⱪ idi.
Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.
