Petrus 2 3
1 I sɵyümlüklirim, ⱨazir silǝrgǝ bu yeziwatⱪinim ikkinqi hetimdur. Ⱨǝr ikki hetimdǝ silǝrning sap kɵnglünglarni oyƣitip, xu ixlarni ǝslitixkǝ intildimki,
Dette er nu alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu
2 muⱪǝddǝs pǝyƣǝmbǝrlǝr burun eytⱪan sɵzlǝrgǝ wǝ Rǝbbimiz ⱨǝm Ⱪutⱪuzƣuqimizning rosulliringlar arⱪiliⱪ yǝtküzgǝn ǝmrigǝ kɵngül bɵlüxünglarni ɵtünimǝn.
til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt,
3 Əng muⱨimi xuni bilixinglar kerǝkki, künlǝrning ahirida ɵzining ⱨawayi-ⱨǝwǝslirining kǝynigǝ kiridiƣan, mǝshirǝ ⱪilidiƣan mazaⱪqilar qiⱪip:
idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer frem efter sine egne lyster
4 «Ⱪeni, Uning ⱪaytip kelimǝn degǝn wǝdisi?! Ata-bowilirimiz [ɵlümdǝ] uhlap ⱪalƣandin taki ⱨazirƣiqǝ ⱨǝmmǝ ixlar dunya apiridǝ bolƣan waⱪittiki bilǝn ohxax ⱨalǝttǝ ketiwatidu» dǝp mǝshirǝ ⱪilixidu.
og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.
5 Ⱨalbuki, ular ǝng ⱪǝdimki zamanda Hudaning sɵzi bilǝn asmanlarning yaritilƣanliⱪini wǝ xuningdǝk yǝrning sudin qiⱪⱪan ⱨǝm suning wasitisi bilǝn barliⱪⱪa kǝlgǝnlikini ǝtǝy untuydu;
For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennem vann ved Guds ord,
6 xu amillarning wasitiliri bilǝn xu zamandiki dunya kǝlkündin ƣǝrⱪ bolup yoⱪaldi.
og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.
7 Əmma ⱨazirⱪi asmanlar bilǝn zemin ohxaxla xu sɵz bilǝn ihlassiz adǝmlǝr soraⱪⱪa tartilip ⱨalak ⱪilinidiƣan axu kündǝ otta kɵydürülüxkǝ saⱪlinip, ta xu künigiqǝ ⱨalidin hǝwǝr elinip turidu.
Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.
8 Əmdi i sɵyümlüklirim, xu ix nǝziringlardin ⱪaqmisunki, Rǝbgǝ nisbǝtǝn bir kün ming yildǝk wǝ ming yil bir kündǝktur.
Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag.
9 Rǝb Ɵz wǝdisini [orundaxni] (bǝzilǝrning «keqiktürdi» dǝp oyliƣinidǝk) keqiktürgini yoⱪ, bǝlki ⱨeqkimning ⱨalak boluxini halimay, ⱨǝmmǝ insanning towa ⱪilixiƣa kirixini arzulap, silǝrgǝ kǝngqilik ⱪilip [waⱪitni sozmaⱪta].
Herren er ikke sen med løftet, således som nogen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.
10 Lekin Rǝbning küni huddi oƣrining kelixidǝk [kütülmigǝn waⱪitta] bolidu. U küni asmanlar xiddǝtlik güldürligǝn awaz bilǝn ƣayib bolup, kainatning barliⱪ ⱪurulmiliri xiddǝtlik otta erip tügǝydu; zemin wǝ uningdiki pütkül nǝrsilǝrmu kɵyüp ketidu.
Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brand og opløses, og jorden og tingene på den skal opbrennes.
11 Ⱨǝmmǝ nǝrsǝ mana xundaⱪ erip yoⱪilidiƣan yǝrdǝ, silǝr ⱪandaⱪ adǝmlǝrdin boluxunglar kerǝk? — ⱨayatinglarni pak-muⱪǝddǝsliktǝ wǝ ihlasmǝnliktǝ ɵtküzüp,
Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt,
12 Hudaning künini tǝlmürüp kütüp, u künning tezrǝk kelixi üqün intilixinglar kerǝk ǝmǝsmu? U künning kelixi bilǝn pütün asmanlar otta yoⱪap tügǝydu wǝ kainatning barliⱪ ⱪurulmiliri xiddǝtlik otta erip tügǝydu.
idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand!
13 Lekin biz bolsaⱪ Uning wǝdisi boyiqǝ, yengi asman-zeminni intizarliⱪ bilǝn kütmǝktimiz. U yǝr ⱨǝⱪⱪaniyliⱪning makanidur.
Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
14 Xuning üqün, ǝy sɵyümlüklirim, bu ixlarni kütüwatⱪanikǝnsilǝr, [xu tapta] Hudaning aldida nuⱪsansiz wǝ daƣsiz, inaⱪliⱪ-hatirjǝmlik iqidǝ ⱨazir bolup qiⱪixinglar üqün intilinglar.
Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred,
15 wǝ Rǝbbimizning sǝwr-taⱪitini nijat dǝp bilinglar, dǝl sɵyümlük ⱪerindiximiz Pawlusmu ɵzigǝ ata ⱪilinƣan danaliⱪ bilǝn bu ixlar toƣruluⱪ silǝrgǝ yazƣan;
og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt,
16 barliⱪ hǝtliridimu u bu ixlar ⱨǝⱪⱪidǝ tohtilidu. Uning hǝtliridǝ qüxinix tǝs bolƣan bǝzi ixlar bar; bu ixlarni tǝlim almiƣan wǝ tutami yoⱪ kixilǝr muⱪǝddǝs yazmilarning baxⱪa ⱪisimlirini burmiliƣandǝk, burmilap qüxǝndüridu wǝ xuning bilǝn ɵz bexiƣa ⱨalakǝt elip kelidu.
likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.
17 Xuning bilǝn, i sɵyümlüklirim, [mǝn eytⱪan] bu ixlarni aldin’ala bilgǝnikǝnsilǝr, bu ǝhlaⱪsizlarning sǝpsǝtliri bilǝn azdurulup, mustǝⱨkǝm turuxunglarni yoⱪitip ⱪoyuxtin ⱨoxyar bolunglar.
Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand;
18 Əksiqǝ, [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪitidǝ ⱨǝm Rǝbbimiz wǝ Ⱪutⱪuzƣuqimiz Əysa Mǝsiⱨgǝ bolƣan bilixtǝ dawamliⱪ ɵsünglar. Uningƣa ⱨǝm ⱨazir ⱨǝm axu ǝbǝd künigiqǝ barliⱪ xan-xǝrǝp mǝnsup bolƣay! Amin! (aiōn g165)
men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen. (aiōn g165)
The World is Destroyed by Water
