Padixaⱨlar 2 8
1 Elixa ɵzi oƣlini tirildürgǝn ayalƣa nǝsiⱨǝt ⱪilip: — Sǝn wǝ ɵz ɵydikiliring bilǝn berip, ⱪǝyǝrdǝ olturƣudǝk jay tapsang, u yǝrdǝ turƣin; qünki Pǝrwǝrdigar: — Aqarqiliⱪ bolsun, dǝp bekitti. Bu aqarqiliⱪ zeminda yǝttǝ yilƣiqǝ tügimǝydu, dedi.
Elisa sa til den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende: Gjør dig rede og dra bort med hele ditt hus og ophold dig på et eller annet fremmed sted! For Herren har kalt på hungersnøden, og den kommer også over landet og skal vare i syv år.
2 Xuning bilǝn u ayal Hudaning adimi eytⱪandǝk ɵz ɵydikiliri bilǝn berip, Filistiylǝrning yurtida yǝttǝ yilƣiqǝ turdi.
Og kvinnen gjorde sig rede og gjorde efter den Guds manns ord; hun drog bort med hele sitt hus og opholdt sig som fremmed i filistrenes land i syv år.
3 Wǝ xundaⱪ boldiki, yǝttǝ yil ɵtkǝndǝ, ayal Filistiylǝrning yurtidin yenip kǝldi; u padixaⱨtin ɵyi bilǝn zeminini ɵzigǝ ⱪayturup berixni iltimas ⱪilƣili bardi.
Men da syv år var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land; og hun gikk avsted for å be kongen om hans hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord.
4 Xu waⱪitta padixaⱨ Hudaning adimining hizmǝtkari Gǝⱨazi bilǝn sɵzlixip uningƣa: — Elixa ⱪilƣan ⱨǝmmǝ uluƣ ǝmǝllǝrni manga bayan ⱪilip bǝrgin, dǝwatatti.
Kongen holdt da på å tale med Gehasi, den Guds manns dreng, og sa: Fortell mig om alle de store gjerninger Elisa har gjort!
5 Wǝ xundaⱪ boldiki, u padixaⱨⱪa Elixaning ⱪandaⱪ ⱪilip bir ɵlükni tirildürgǝnlikini dǝp beriwatⱪanda, Elixa oƣlini tirildürgǝn xu ayal padixaⱨtin ɵz ɵyi wǝ zeminini ⱪayturup berixni iltimas ⱪilƣili kǝldi. Gǝⱨazi: — I padixaⱨ ƣojam, mana, bular mǝn eytⱪan ayal wǝ Elixa ɵlümdin tirildürgǝn oƣli dǝl xu, dedi.
Og just som han fortalte kongen at han hadde gjort den døde levende, kom den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende, og bad kongen om hans hjelp til å få sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: Herre konge! Her er kvinnen, og her er hennes sønn som Elisa gjorde levende.
6 Padixaⱨ ayaldin soriwidi, u xu wǝⱪǝni uningƣa dǝp bǝrdi. Xuning bilǝn padixaⱨ bir aƣwatni bǝlgilǝp: — Uning ⱨǝmmǝ tǝǝlluⱪatlirini yandurup bǝrgin wǝ xuningdǝk ɵz yurtidin kǝtkǝn kündin tartip bu waⱪitⱪiqǝ yeridin qiⱪⱪan ⱨosulning barliⱪ kirimini uningƣa bǝrgin, dedi.
Så spurte kongen kvinnen, og hun fortalte ham det; og kongen lot henne få en av hoffolkene med sig og sa: Sørg for at hun får igjen alt det som hører henne til, og alt hvad hennes jord har kastet av sig fra den dag hun forlot landet, og til nu!
7 Əmdi Elixa Suriyǝning padixaⱨi Bǝn-Ⱨadad kesǝl yatⱪinida Dǝmǝxⱪⱪǝ kǝldi. Padixaⱨⱪa: Hudaning adimi bu yǝrgǝ kǝldi, dǝp hǝwǝr berildi.
Elisa kom til Damaskus mens kongen i Syria Benhadad lå syk. Da det blev fortalt kongen at den Guds mann var kommet dit,
8 Padixaⱨ Ⱨazaǝlgǝ: — Ɵzüng bir sowƣa elip, Hudaning adimining aldiƣa berip uning bilǝn kɵrüxüp, u arⱪiliⱪ Pǝrwǝrdigardin mening toƣramda: «U bu kesǝldin saⱪiyamdu, saⱪaymaydu» dǝp soriƣin, — dedi.
sa han til Hasael: Ta en gave med dig og gå den Guds mann i møte og spør Herren gjennem ham om jeg skal komme mig av denne sykdom!
9 Xuning bilǝn Ⱨazaǝl uning bilǝn kɵrüxüxkǝ bardi. U ɵzi bilǝn Dǝmǝxⱪtiki ⱨǝrhil esil mallardin ⱪiriⱪ tɵgǝ sowƣa elip, uning aldiƣa berip: «Oƣlung Suriyǝning padixaⱨi Bǝn-Ⱨadad meni ǝwǝtip, bu kesǝldin saⱪiyimǝnmu, saⱪaymaymǝnmu?» dǝp soraydu, — dedi.
Så drog Hasael ham i møte og tok en gave med sig av det beste som fantes i Damaskus, så meget som firti kameler kunde bære; og han kom og stod frem for ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt mig til dig og lar spørre: Skal jeg komme mig av denne sykdom?
10 Elixa uningƣa: — Berip uningƣa: — Qoⱪum saⱪiyisǝn, dǝp eytⱪin. Lekin Pǝrwǝrdigar manga ⱪandaⱪla bolmisun u qoⱪum ɵlidu, dǝp wǝⱨiy ⱪildi, dedi.
Elisa svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve. Men Herren har latt mig se at han skal dø.
11 Hudaning adimi taki Ⱨazaǝl hijil bolup kǝtküqǝ uningƣa tikilip ⱪarap turdi, andin Hudaning adimi yiƣlaxⱪa baxlidi.
Og den Guds mann holdt sine øine festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte.
12 Ⱨazaǝl: — Ƣojam nemixⱪa yiƣlayla! dǝp soridi. U: — Mǝn sening Israillarƣa ⱪilidiƣan yaman ixliringni bilimǝn; qünki sǝn ularning ⱪorƣanlirini kɵydürüp, yigitlirini ⱪiliq bilǝn ɵltürüp, uxxaⱪ balilirini qɵrüp taxlap, ⱨamilidar ayallirining ⱪarnini yeriwetisǝn, dedi.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn meget ondt; deres festninger skal du sette ild på, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres fruktsommelige kvinner skal du opskjære.
13 Ⱨazaǝl: — Mǝnki ittǝk bir ⱪulung nemǝ idim, undaⱪ uluƣ ixlarni ⱪilalamtim? Elixa: — Pǝrwǝrdigar manga sening Suriyǝning padixaⱨi bolidiƣanliⱪingni mǝlum ⱪildi, dedi.
Hasael sa: Hvad er din tjener, den hund, at han skulde gjøre så store ting? Elisa svarte: Herren har latt mig se dig som konge over Syria.
14 U Elixaning ⱪexidin qiⱪip ƣojisining yeniƣa bardi. Bǝn-ⱨadad uningdin: — Elixa sanga nemǝ dedi, dǝp soridi. U: — U manga silining toƣrilirida, qoⱪum saⱪiydu, dǝp eytti, dedi.
Så forlot han Elisa og kom til sin herre; han spurte ham: Hvad sa Elisa til dig? Han svarte: Han sa til mig at du skal leve.
15 Ətisi Ⱨazaǝl bir parqǝ bɵzni elip, suƣa qilap padixaⱨning yüzini ǝtti. Xuning bilǝn u ɵldi; wǝ Ⱨazaǝl uning ornida padixaⱨ boldi.
Men dagen efter tok han et teppe og dyppet det i vann og bredte det over hans ansikt, og han døde; og Hasael blev konge i hans sted.
16 Israilning padixaⱨi, Aⱨabning oƣli Yoramning sǝltǝnitining bǝxinqi yilida, Yǝⱨoxafat tehi Yǝⱨudaning padixaⱨi waⱪtida, Yǝⱨoxafatning oƣli Yǝⱨoram Yǝⱨudaning padixaⱨi boldi.
I Israels konge Jorams, Akabs sønns femte år, mens Josafat ennu var konge i Juda, blev Joram, Josafats sønn, konge i Juda.
17 U padixaⱨ bolƣanda ottuz ikki yaxta bolup, Yerusalemda sǝkkiz yil sǝltǝnǝt ⱪildi.
Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.
18 U Aⱨabning jǝmǝti ⱪilƣandǝk Israil padixaⱨlirining yolida yürdi (qünki uning ayali Aⱨabning ⱪizi idi); u Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi.
Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru, og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
19 Lekin Pǝrwǝrdigar Dawutⱪa: — Sening bilǝn oƣulliringƣa «mǝnggü ɵqmǝydiƣan qiraƣ» berimǝn degǝn wǝdisi tüpǝylidin u Yǝⱨudani harab ⱪilixni halimidi.
Men Herren vilde ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, fordi han hadde lovt ham at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.
20 Uning künliridǝ Edom Yǝⱨudaning idarǝ ⱪilixiƣa isyan kɵtürüp, azad bolup ɵz aldiƣa bir padixaⱨliⱪ tiklidi.
I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.
21 Xuning bilǝn Yoram ⱨǝmmǝ jǝng ⱨarwiliri bilǝn yolƣa qiⱪip Zair xǝⱨirigǝ ɵtti. U keqisi ornidin turup, ɵzini wǝ jǝng ⱨarwilirining sǝrdarlirini ⱪorxiwalƣan Edomlarƣa ⱨujum ⱪilip, ularni mǝƣlup ⱪildi; lekin ahirida [Yǝⱨuda] lǝxkǝrliri ɵz ɵylirigǝ ⱪeqip kǝtti.
Da drog Joram over til Sa'ir med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner; men folket flyktet til sine hjem.
22 Xuning bilǝn Edomlar Yǝⱨudaning ⱨɵkümranliⱪidin bügüngiqǝ azad boldi. U waⱪitta Libnaⱨmu isyan kɵtürüp azad boldi.
Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra.
23 Əmdi Yoramning baxⱪa ixliri ⱨǝm ⱪilƣanlirining ⱨǝmmisi bolsa «Yǝⱨuda padixaⱨlirining tarih-tǝzkiriliri» degǝn kitabta pütülgǝn ǝmǝsmidi?
Hvad som ellers er å fortelle om Joram og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
24 Yoram ɵz ata-bowiliri arisida uhlidi wǝ «Dawutning xǝⱨiri»dǝ ata-bowilirining yenida dǝpnǝ ⱪilindi. Oƣli Aⱨaziya uning ornida padixaⱨ boldi.
Og Joram la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Akasja blev konge i hans sted.
25 Israilning padixaⱨi, Aⱨabning oƣli Yoramning sǝltǝnitining on ikkinqi yili, Yǝⱨuda padixaⱨi Yǝⱨoramning oƣli Aⱨaziya Yǝⱨudaƣa padixaⱨ boldi.
I Israels konge Jorams, Akabs sønns tolvte år, blev Akasja, Jorams sønn, konge i Juda.
26 Aⱨaziya padixaⱨ bolƣanda yigirmǝ ikki yaxta bolup, Yerusalemda bir yil sǝltǝnǝt ⱪildi. Uning anisining ismi Ataliya idi; u Israil padixaⱨi Omrining ⱪizi idi.
Akasja var to og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ett år i Jerusalem; hans mor hette Atalja og var en datter av Israels konge Omri.
27 [Aⱨaziya] Aⱨabning jǝmǝtining yolida yürüp Aⱨabning jǝmǝti ⱪilƣandǝk, Hudaning nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi; qünki u Aⱨabning küy’oƣli bolup uningƣa ⱨǝmjǝmǝt idi.
Han vandret på samme vei som Akabs hus og gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom Akabs hus; for han var en slektning av Akabs hus.
28 Aⱨabning oƣli Yoram Suriyǝning padixaⱨi Ⱨazaǝl bilǝn Gileadtiki Ramotta soⱪuxⱪanda Aⱨaziya uningƣa ⱨǝmdǝmlixip soⱪuxⱪa qiⱪⱪanidi. Suriylǝr Yoramni zǝhimlǝndürdi.
Sammen med Joram, Akabs sønn, drog han ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og stred mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
29 Yoram padixaⱨ Ramaⱨda Suriyǝ padixaⱨi Ⱨazaǝl bilǝn soⱪuxⱪanda Suriylǝrdin yegǝn zǝhmini dawalitix üqün, Yizrǝǝlgǝ yenip kǝldi. Aⱨabning oƣli Yoram kesǝl bolƣaqⱪa, Yǝⱨudaning padixaⱨi, Yǝⱨoramning oƣli Aⱨaziya uni yoⱪliƣili Yizrǝǝlgimu bardi.
Da vendte kong Joram tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår syrerne hadde slått ham ved Rama da han stred mot Syrias konge Hasael; og Judas konge Akasja, Jorams sønn, drog ned til Jisre'el for å se til Joram, Akabs sønn, fordi han var syk.
