Padixaⱨlar 2 12
1 Yǝⱨuning sǝltǝnitining yǝttinqi yilida Yǝⱨoax padixaⱨ boldi; u ⱪiriⱪ yil Yerusalemda sǝltǝnǝt ⱪildi. Uning anisi Bǝǝr-Xebaliⱪ Zibiyaⱨ idi.
I Jehus syvende år blev Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i firti år; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.
2 Yǝⱨoax Yǝⱨoyada kaⱨin uningƣa nǝsiⱨǝt ⱪilip turƣan barliⱪ künlǝrdǝ, Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ durus bolƣanni ⱪildi.
Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham.
3 Pǝⱪǝt «yuⱪiri jaylar»la yoⱪitilmidi; hǝlⱪ yǝnila «yuⱪiri jaylar»ƣa qiⱪip ⱪurbanliⱪ ⱪilip huxbuy yaⱪatti.
Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene.
4 Yǝⱨoax kaⱨinlarƣa: — Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ Hudaƣa atalƣan ⱨǝmmǝ pul, jümlidin royhǝttin ɵtküzülgǝn ⱨǝr kixining baj puli, ⱪǝsǝm iqkǝnlǝrning puli wǝ ⱨǝrkim ihtiyari bilǝn Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ beƣixlap ǝkǝlgǝn ⱨǝmmǝ pulni
Joas sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet, og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt, og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til Herrens hus,
5 kaⱨinlar hǝziniqilǝrdin tapxuruwelip Pǝrwǝrdigarning ɵyining ⱪaysi yeri buzulƣan bolsa, xu pulni ixlitip xularni ongxisun, dedi.
dem skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger, og de skal bøte husets brøst overalt hvor det finnes nogen brøst.
6 Lekin Yǝⱨoax padixaⱨning sǝltǝnitining yigirmǝ üqinqi yiliƣiqǝ, kaⱨinlar ibadǝthanining buzulƣan yǝrlirini tehiqǝ onglimiƣanidi.
Men i kong Joas' tre og tyvende år hadde prestene ennu ikke bøtt husets brøst.
7 Andin Yǝⱨoax padixaⱨ Yǝⱨoyada kaⱨin wǝ baxⱪa kaⱨinlarni qaⱪirip ularƣa: — Nemixⱪa ibadǝthanining buzulƣan yǝrlirini ongximidinglar? Mundin keyin hǝziniqilǝrdin pul almanglar wǝ ɵzünglar ibadǝthanining buzulƣan yǝrlirini onglatmanglar, dedi.
Da kalte kong Joas presten Jojada og prestene til sig og sa til dem: Hvorfor bøter I ikke husets brøst? Nu skal I ikke lenger ta imot penger av eders kjenninger, men gi dem fra eder til å bøte husets brøst med.
8 Xuning bilǝn kaⱨinlar maⱪul boluxup: Biz buningdin keyin hǝlⱪtin pul almaymiz ⱨǝm ɵzimiz ibadǝthanining buzulƣan yǝrlirinimu ongximaymiz, dedi.
Og prestene samtykte i at de ikke skulde ta imot penger av folket og heller ikke gi sig av med å bøte husets brøst.
9 Əmdi Yǝⱨoyada kaⱨin bir sanduⱪni elip qiⱪip, yapⱪuqidin bir tɵxük texip uni ⱪurbangaⱨning yeniƣa ⱪoydi; kixilǝr Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kirgǝndǝ, u ong tǝrǝptǝ turatti. Dǝrwaziƣa ⱪaraydiƣan kaⱨinlar Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kǝltürülgǝn barliⱪ pulni uningƣa salatti.
Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i dens lokk og satte den ved alteret på høire side, der hvor folk går inn i Herrens hus, og i den la prestene som hadde vakt ved dørtreskelen, alle de penger som kom inn til Herrens hus.
10 Wǝ xundaⱪ bolattiki, ular sanduⱪta kɵp pul qüxkǝnlikini kɵrsǝ, padixaⱨning katipi bilǝn bax kaⱨin ibadǝthaniƣa qiⱪip, Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki pulni haltiƣa qigip, sanap ⱪoyatti.
Og når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit op og knyttet dem inn og tellet de penger som fantes i Herrens hus.
11 Andin ular Pǝrwǝrdigarning ɵyini ongxaydiƣan ix baxliriƣa ɵlqǝp-ⱨesablap berǝtti. Ular bolsa uni Pǝrwǝrdigarning ɵyini ongxaydiƣan yaƣaqqi bilǝn tamqilar,
Så overgav de pengene som de hadde veid, til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem igjen ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus,
12 taxqilar bilǝn taxtiraxlarƣa berǝtti. Ular muxu pulni Pǝrwǝrdigarning ɵyining buzulƣan yǝrlirini ongxaxⱪa lazim bolƣan yaƣaq bilǝn oyulƣan taxlarni setiwelixⱪa, xuningdǝk ibadǝthanini ongxaxⱪa wǝ ⱨǝmmǝ baxⱪa qiⱪimƣa ixlitǝtti.
og til murerne og stenhuggerne og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å bøte Herrens huses brøst og i det hele til alt som blev gitt ut for å sette huset i stand.
13 Lekin Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kǝltürülgǝn pul ibadǝthaniƣa atilidiƣan kümüx ⱪaqa-ⱪuqilar, piqaⱪlar, piyalilǝr, kanaylar, ya altundin yaki kümüxtin yasalƣan baxⱪa ⱨǝrⱪandaⱪ nǝrsilǝrni yasitixⱪa ixlitilmǝytti.
Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus,
14 Ular bǝlki xu pulni ix bexiliriƣa berip, Pǝrwǝrdigarning ɵyini ongxitatti.
men de overgav dem til dem som forestod arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand.
15 Ular pulni ix bejirgüqilǝrning ixlǝmqilǝrgǝ tǝⱪsim ⱪilip berixi üqün tapxuratti; lekin uning ⱨesawatini ⱪilmaytti; qünki bular insap bilǝn ix ⱪilatti.
Og det blev ikke holdt regnskap med de menn til hvem pengene blev overgitt forat de skulde gi dem til dem som utførte arbeidet; for de fór redelig frem.
16 Lekin itaǝtsizlik ⱪurbanliⱪi puli bilǝn gunaⱨ ⱪurbanliⱪiƣa munasiwǝtlik pullar Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ elip kelinmǝytti; u kaⱨinlarƣa tǝwǝ idi.
Men skyldoffer- og syndofferpengene kom ikke inn til Herrens hus; de tilfalt prestene.
17 U waⱪitta Suriyǝ padixaⱨi Ⱨazaǝl Gat xǝⱨirigǝ ⱨujum ⱪilip, uni ixƣal ⱪildi. Andin Ⱨazaǝl Yerusalemƣa ⱨujum ⱪilixⱪa yüzlǝndi.
På den tid drog Syrias konge Hasael op og stred mot Gat og inntok det; derefter satte han sig fore å dra op mot Jerusalem.
18 Xuning bilǝn Yǝⱨudaning padixaⱨi Yǝⱨoax ɵz ata-bowiliri bolƣan Yǝⱨuda padixaⱨliri Yǝⱨoxafat, Yoram wǝ Aⱨaziya Pǝrwǝrdigarƣa tǝⱪdim ⱪilƣan ⱨǝmmǝ muⱪǝddǝs buyumlarni, wǝ ɵzi tǝⱪdim ⱪilƣanlirini Pǝrwǝrdigarning ɵyi ⱨǝm padixaⱨning ordisining hǝziniliridin izdǝp tapⱪan barliⱪ altunƣa ⱪoxup, ⱨǝmmisini Suriyǝning padixaⱨi Ⱨazaǝlgǝ ǝwǝtti; andin Ⱨazaǝl Yerusalemdin qekindi.
Da tok Judas konge Joas alle de hellige ting som hans fedre Josafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, og alt det gull som fantes i skattkammerne i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Syrias konge Hasael. Da drog han bort og gikk ikke mot Jerusalem.
19 Yoaxning baxⱪa ǝmǝlliri ⱨǝm ⱪilƣanlirining ⱨǝmmisi «Yǝⱨuda padixaⱨlirining tarih-tǝzkiriliri» degǝn kitabta pütülgǝn ǝmǝsmidi?
Hvad som ellers er å fortelle om Joas og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
20 Əmdi [Yǝⱨoaxning] hizmǝtkarliri uningƣa ⱪǝst ⱪilip Silla dawini tǝripidiki Millo ⱪǝl’ǝsidǝ uni ɵltürdi.
Hans tjenere reiste sig og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset, som går ned til Silla;
21 Uning hizmǝtkarliridin Ximeatning oƣli Yozaⱪar wǝ Xomǝrning oƣli Yǝⱨozabad uni zǝhimlǝndürdi, xuning bilǝn u ɵldi. U ɵz ata-bowilirining arisida «Dawutning xǝⱨiri»dǝ dǝpnǝ ⱪilindi. Oƣli Amaziya uning ornida padixaⱨ boldi.
det var Josakar, Sim'ats sønn, og Josabad, Somers sønn, hans tjenere, som drepte ham. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids stad; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.
