Korintliⱪlarƣa 2 12
1 [Əpsus], mahtiniwerixning zɵrüriyiti bar. Gǝrqǝ uning paydisi bolmisimu, mǝn Rǝbdin kǝlgǝn alamǝt kɵrünüxlǝr wǝ wǝⱨiylǝr üstidǝ tohtilay.
Å skryte på denne måten føles helt galt. Likevel må jeg fortsette. Nå kommer jeg til det som har med syner å gjøre og som Herren Jesus har vist meg. Det føles som sagt helt galt å skryte over dette,
2 Mǝsiⱨdǝ bolƣan bir adǝmni tonuymǝn; u on tɵt yil ilgiri (tǝndǝ bolƣan ⱨaldimu, yaki tǝndin taxⱪirimu bilmǝymǝn, Huda bilidu) üqinqi ⱪat asmanƣa kɵtürüldi.
men la meg i alle fall fortelle så mye som at for 14 år siden ble en viss person, en som lever i fellesskap med Jesus Kristus, ført helt opp til Gud i himmelen.
3 Mǝn xundaⱪ bir kixini bilimǝn (tǝndǝ bolƣan ⱨaldimu, yaki tǝndin taxⱪirimu bilmǝymǝn, Huda bilidu) —
Om det skjedde i eller utenfor kroppen, vet jeg ikke. Gud alene vet det. Jeg vet i alle fall at mannen, der oppe i paradis, fikk høre ord som ikke noe menneske kan eller skal uttale.
4 u jǝnnǝtkǝ kɵtürülüp, xu yǝrdǝ til bilǝn ipadiligili bolmaydiƣan, insanlarning deyixi mǝn’i ⱪilinƣan ajayip ixlarni anglidi.
5 Xundaⱪ bir adǝm bilǝn mahtinimǝn, ɵzüm ⱨǝⱪⱪidǝ bolsa ajizliⱪmdin baxⱪa birǝr ix bilǝn mahtanmaymǝn.
Denne mannen kunne jeg skryte av, men jeg avstår. Det eneste jeg vil være stolt av, er min egen svakhet og min avhengighet av Gud.
6 Ⱨǝtta mahtinay desǝmmu ǝhmǝⱪ ⱨesablanmaymǝn; qünki mǝn ⱨǝⱪiⱪǝtni eytⱪan bolattim; ǝmma birsi mǝndǝ kɵrginidin yaki mǝn toƣruluⱪ angliƣinidin meni (manga axkarilanƣan wǝⱨiylǝrning ƣayǝt zor uluƣluⱪi tüpǝylidin) yuⱪiri oylap ⱪalmisun dǝp ɵzümni mahtinixtin yiƣdim. Muxu wǝⱨiylǝrning zor uluƣluⱪi tüpǝylidin kɵrǝnglǝp kǝtmǝslikim üqün ǝtlirimgǝ sanjilƣan bir tikǝn, yǝni meni urup tursun dǝp Xǝytanning bir ǝlqisi manga tǝⱪsim ⱪilinƣan; buning mǝⱪsiti, mening kɵrǝnglǝp kǝtmǝslikim üqündur.
Selv om jeg begynte å skryte over dette, så ville jeg ikke være fra forstanden, for dette har virkelig skjedd. Men til tross for det foretrekker jeg å la være, for ingen skal den dagen de får se og høre meg, tro at jeg er noe spesielt.
Men for at jeg ikke skal bli hovmodig over alt det fantastiske Gud har avslørt for meg, så har jeg fått en torn i kroppen som stikker meg. Den er en utsending fra Satan som stadig rammer meg med sine smerter, for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8 Buning toƣrisida u mǝndin kǝtsun dǝp Rǝbgǝ üq ⱪetim yelindim;
Tre ganger har jeg bedt Herren Jesus at denne tornen må bli tatt fra meg.
9 lekin U manga: «Mening meⱨir-xǝpⱪitim sanga yetǝrlik; qünki Mening küq-Ⱪudritim insanning ajizliⱪida toluⱪ ǝmǝlgǝ axurulidu» — dedi. Xunga mǝn Mǝsiⱨning küq-ⱪudriti wujudumda tursun dǝp ajizliⱪlirimdin mahtinixni tehimu huxluⱪ bilǝn talliwalimǝn;
Men Herren har svart meg:”Min hjelp er alt du behøver. Jo svakere du er, desto mer kan min kraft virke i deg.” Derfor vil jeg heller skryte av min svakhet, for på grunn av den kan kraften fra Kristus virke i meg.
10 xunga mǝn Mǝsiⱨ üqün ajizliⱪlarni, ⱨaⱪarǝtlǝrni, ⱪiyinqiliⱪlarni, ziyankǝxliklǝrni wǝ azab-oⱪubǝtlǝrni hursǝnlik dǝp bilimǝn. Qünki ⱪaqan ajiz bolsam, xu qaƣda küqlük bolimǝn.
Jeg er glad for å være svak og avhengig av Gud. Jeg er glad for å lide, for å bli forulempet, forfulgt og for å gå gjennom vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Mǝn [mahtinip] dǝrwǝⱪǝ ǝhmǝⱪ bolup ⱪaldim! Lekin ɵzünglar meni buningƣa mǝjbur ⱪildinglar. Əmǝliyǝttǝ ǝslidǝ mǝn silǝr tǝripinglardin tǝriplinixim kerǝk bolatti; qünki ⱨeq ǝrzimǝs bolsammu, mǝn ⱨeliⱪi «ⱪaltis uluƣ rosullar»din ⱨeq tǝrǝptǝ ⱨeq ixta kǝm ǝmǝsmǝn.
Dere har tvunget meg til å skryte og handle som en gal. Egentlig burde dere selv ha forsvart meg. Dere vet godt at jeg ikke på noe vis er underlegen for disse oppskrytte utsendingene som kommer med falske budskap, selv om jeg i egen person ikke er noe som helst.
12 Dǝrwǝⱪǝ mǝn aranglarda bolƣan qaƣda rosulning bexarǝtlik alamǝtliri, ⱨǝrtǝrǝplik qidam-sǝwrqanliⱪ iqidǝ mɵjizilik alamǝtlǝr, karamǝtlǝr ⱨǝm ⱪudrǝtlik mɵjizilǝr bilǝn ǝmǝldǝ kɵrsitilgǝn.
Da jeg var hos dere, beviste jeg på alle måter at jeg er en ekte utsending gjennom igjen og igjen å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn i Guds kraft.
13 Silǝrni baxⱪa jamaǝtlǝrdin ⱪaysi tǝrǝptǝ tɵwǝn orunƣa ⱪoydum? — pǝⱪǝtla ɵzümni silǝrning üstünglǝrgǝ yük ⱪilip artip ⱪoymiƣinim bilǝnmu?! Mening bu adalǝtsizlikimni ǝpu ⱪilƣaysilǝr!
Det eneste jeg ikke gjorde hos dere, og som jeg bruker å gjøre i andre menigheter, var å la dere forsørge meg. Jeg håper at dere kan tilgi meg det!
14 Mana, ⱨazir yeninglarƣa üqinqi ⱪetim berixⱪa tǝyyarmǝn, xuning bilǝn silǝrgǝ ⱨeq yük eƣirimni salƣum yoⱪ. Qünki izdiginim igilikinglar ǝmǝs, bǝlki ɵzünglardur; pǝrzǝntliri ata-anilar üqün ǝmǝs, bǝlki ata-anilar pǝrzǝntliri üqün mal-mülük yiƣixi kerǝk.
Nå kommer jeg snart til dere for tredje gangen. Heller ikke da vil jeg ha noen betaling. Det er kjærligheten deres jeg vil ha, ikke eiendelene. Dere er jo barna mine, etter som jeg førte dere til tro. Det er ikke barna som skal spare og samle til foreldrene sine, men det er foreldrene som skal forsørge barna sine.
15 Əmdi jeninglar üqün igilikimdin huxluⱪ bilǝn sǝrp ⱪilimǝn ⱨǝmdǝ ɵzümni sǝrp ⱪilimǝn — gǝrqǝ mǝn silǝrni ⱪanqǝ sɵygǝnseri mǝn xunqǝ az sɵyülsǝmmu.
Jeg er bare glad over å kunne gi meg selv og mine eiendeler til dere for å kunne hjelpe dere. Jeg håper at dere ikke elsker meg mindre fordi jeg elsker dere så høyt.
16 Əmdi xundaⱪ bolƣini bilǝn, mǝn silǝrgǝ ⱨeq yük bolƣan ǝmǝsmǝn; biraⱪ ⱨeligǝrlik ⱪilip, mǝn silǝrni bablap ⱪoydum!
Dere vet selv at dere ikke trengte å forsørge meg da jeg var hos dere. Visse personer mener at jeg er så slu, at jeg kanskje har lurt dere på andre måter?
17 Əjǝba, mǝn silǝrgǝ ǝwǝtkǝn adǝmlǝrning birǝrsi arⱪiliⱪ silǝrdin nǝp aldimmu?!
Har jeg kanskje latt dere forsørge noen av de medarbeiderne jeg sendte til dere, slik at dere likevel ble utnyttet?
18 Mǝn Titusni silǝrning yeninglarƣa berixⱪa ündidim wǝ yǝnǝ ⱨeliⱪi ⱪerindaxnimu uning bilǝn billǝ ǝwǝttim. Titusning silǝrdin nǝp elip baⱪⱪan yeri barmu? Biz ikkiylǝn ohxax bir roⱨta yüriwatmamduⱪ? Bizning basⱪan izimiz ohxax ǝmǝsmikǝn?
Jeg ba Titus om å reise til dere og sendte en annen troende mann med ham. Har Titus kanskje utnyttet dere? Nei, det er umulig, for han og jeg tenker og handler på nøyaktig samme måten.
19 Yaki silǝr ǝzǝldin bizni «Ular aldimizda ɵzlirini aⱪlap keliwatidu» dǝp oylawatamsilǝr? [Ix undaⱪ ǝmǝs]. Biz pǝⱪǝt Mǝsiⱨdǝ bolup Huda aldida sɵzlǝwatimiz; ⱪiliwatⱪan ⱨǝmmǝ ixlar, i sɵyümlüklirim, silǝrning etiⱪadinglarni ⱪurux üqündur.
Nå har dere kanskje hele tiden tenkt at jeg har skrytt på denne måten for å forsvare meg for dere. Men Gud kan vitne om at jeg som tjener for Kristus, har gjort dette for at troen deres skal bli sterkere, kjære venner.
20 Qünki mǝn yeninglarƣa barƣinimda, silǝrning ümid ⱪilƣan yerimdin qiⱪmay ⱪelixinglardin, ɵzümningmu silǝrning ümid ⱪilƣan yeringlardin qiⱪmay ⱪeliximdin, yǝni aranglarda ƣowƣa-jedǝl, ⱨǝsǝthorluⱪ, ƣǝzǝp-nǝprǝt, mǝnmǝnqilik, tɵⱨmǝthorluⱪ, ƣǝywǝthorluⱪ, tǝkǝbburluⱪ wǝ parakǝndiqiliklǝr bolarmikin dǝp ǝnsirǝymǝn;
Jeg er nemlig redd for at jeg skal finne menigheten i en helt annen tilstand enn jeg ønsker. Da vil jeg også fortelle dere noe helt annet enn det dere ønsker å høre. Jeg er redd at jeg skal finne at dere er i konflikt med hverandre, og at dere er fylt av misunnelse og sinne, at dere lar dere bruke til intriger, baktalelser og sladder, og at dere er hovmodige og ikke holder orden.
21 — bu ⱪetim silǝrning yeninglarƣa barƣinimda, aranglardiki gunaⱨ sadir ⱪilip, taki bügüngǝ ⱪǝdǝr ɵtküzgǝn napakliⱪ, buzuⱪluⱪ wǝ xǝⱨwaniy ixlardin tehi towa ⱪilmiƣan nurƣun adǝmlǝrning sǝwǝbidin Hudayim meni aldinglarda tɵwǝn ⱪilip ⱪoyarmikin, xularning ⱪilmixliri tüpǝylidin matǝm tutmay turalmaymǝnmikin, dǝp ǝnsirǝymǝn.
Ja, jeg er redd for at jeg skal måtte skjemmes over dere for Gud. At jeg blir tvunget til å sørge over alle som fortsatt lar seg bruke til seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier, til tross for at de nå tror på Kristus.
