< Tarih-tǝzkirǝ 2 7 >
1 Sulayman duasini tügitixigila, asmandin ot qüxüp kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ ⱨǝmdǝ baxⱪa ⱪurbanliⱪlarni ⱪoymay kɵydürüwǝtti; Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripi ɵyni toldurdi.
Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.
2 Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripi ɵyni tolduruwǝtkǝqkǝ, kaⱨinlar Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kirǝlmidi.
Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
3 Ot qüxkǝnlikini wǝ Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripi ɵyning üstidǝ tohtiƣanliⱪini kɵrüp, Israillarning ⱨǝmmisi tax yatⱪuzulƣan mǝydanda yükünüp bax urup: «Pǝrwǝrdigar meⱨribandur, Uning ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiti mǝnggügiqǝ turidu!» dǝp Pǝrwǝrdigarƣa ibadǝt ⱪilip tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ oⱪuxti.
Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.
4 Padixaⱨ wǝ pütkül hǝlⱪ Pǝrwǝrdigarning aldida ⱪurbanliⱪlirini sundi.
Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
5 Sulayman padixaⱨ yigirmǝ ikki ming kala, bir yüz yigirmǝ ming ⱪoyni ⱪurbanliⱪ ⱪilip sundi. Xundaⱪ ⱪilip padixaⱨ wǝ pütkül hǝlⱪ Hudaning ɵyini [Hudaƣa] beƣixlidi.
To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.
6 Kaⱨinlar wǝ xundaⱪla Pǝrwǝrdigarƣa atiƣan sazlarni tutⱪan Lawiylar ɵz orunlirida turatti (padixaⱨ Dawut bu sazlarni Pǝrwǝrdigarning mǝdⱨiyisidǝ ixlǝtkili yasiƣanidi, [u Pǝrwǝrdigarƣa]: «Uning ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiti ǝbǝdgiqidur» dǝp mǝdⱨiyǝ oⱪuƣinida ularni ixlitǝtti); kaⱨinlar Lawiylarning udulida turup kanay qelixatti; Israillarning ⱨǝmmisi xu yǝrdǝ ɵrǝ turuxⱪanidi.
Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod.
7 Sulayman Pǝrwǝrdigarning ɵyining aldidiki ⱨoylisining otturisini ayrip muⱪǝddǝs ⱪilip, u yǝrdǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar wǝ inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪilirining yaƣlirini sundi; qünki Sulayman yasatⱪan mis ⱪurbangaⱨ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar, ax ⱨǝdiyiliri wǝ ⱪurbanliⱪlarning yaƣlirini ⱪobul ⱪilixⱪa kiqik kǝldi.
Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.
8 Xuning bilǝn u waⱪitta Sulayman wǝ uning bilǝn bolƣan pütün Israil, yǝni Hamat rayoniƣa kirix eƣizidin tartip Misir eⱪiniƣiqǝ ⱨǝmmǝ yǝrlǝrdin kǝlgǝn zor bir jamaǝt ⱨeyt ɵtküzdi.
I syv dager feiret Salomo dengang festen, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk.
9 Sǝkkizinqi küni ular tǝntǝnilik bir ibadǝt yiƣilixi ɵtküzdi; ular yǝttǝ kün ⱪurbangaⱨni Hudaƣa atap beƣixliƣanidi andin ular yǝnǝ yǝttǝ kün ⱨeyt ɵtküzdi.
Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.
10 Yǝttinqi ayning yigirmǝ üqinqi küni padixaⱨ hǝlⱪni ɵz ɵy-qedirlirigǝ ⱪayturdi; ular Pǝrwǝrdigarning Dawutⱪa, Sulaymanƣa wǝ Ɵz hǝlⱪi Israilƣa ⱪilƣan yahxiliⱪliri üqün ⱪǝlbidǝ xad-huram bolup ⱪaytip kǝtti.
På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.
11 Xundaⱪ ⱪilip Sulayman Pǝrwǝrdigarning ɵyini wǝ padixaⱨning ordisini yasap püttürdi. Sulaymanning kɵngligǝ Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ wǝ ɵzining ordisida nemǝ ⱪilix kǝlgǝn bolsa, xu ixlarning ⱨǝmmisi onguxluⱪ pütti.
Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført.
12 Andin Pǝrwǝrdigar keqidǝ Sulaymanƣa ayan bolup uningƣa: «Mǝn sening duayingni anglidim wǝ Ɵzümgimu bu jayni «ⱪurbanliⱪ ɵyi» boluxⱪa tallidim.
Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.
13 Əgǝr Mǝn asmanni yamƣur yaƣmaydiƣan ⱪilip etiwǝtsǝm yaki qekǝtkilǝrgǝ zemindiki mǝⱨsulatlarni yǝp taxlaxni buyrusam wǝ yaki hǝlⱪim arisiƣa waba tarⱪitiwǝtsǝm,
Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,
14 [xu qaƣda] namim bilǝn atalƣan bu hǝlⱪim ɵzini kǝmtǝr tutup, dua ⱪilip yüzümni izlǝp, rǝzil yolliridin yansa, Mǝn asmanda turup anglap, ularning gunaⱨini kǝqürimǝn wǝ zeminini saⱪaytimǝn.
og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.
15 Əmdi bu yǝrdǝ ⱪilinƣan dualarƣa Mening kɵzlirim oquⱪ wǝ ⱪulaⱪlirim ding bolidu.
Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.
16 Mǝn ǝmdi namim mǝnggü bu yǝrdǝ ayan ⱪilinsun dǝp bu ɵyni tallap, uni Ɵzümgǝ muⱪǝddǝs ⱪildim; kɵzümmu, ⱪǝlbimmu ⱨǝmixǝ xu yǝrdǝ bolidu.
Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.
17 Sǝn bolsang, atang Dawutning aldimda mangƣinidǝk sǝnmu sanga buyruƣinimning ⱨǝmmisigǝ muwapiⱪ ǝmǝl ⱪilix üqün bǝlgilimilirim wǝ ⱨɵkümlirimni tutup aldimda mangsang,
Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,
18 Mǝn ǝmdi atang Dawutⱪa: «Israilning tǝhtidǝ sanga ǝwladingdin olturuxⱪa bir zat kǝm bolmaydu» dǝp ǝⱨdǝ ⱪilƣinimdǝk, Mǝn sening padixaⱨliⱪ tǝhtingni Israilning üstidǝ mǝⱨkǝm ⱪilimǝn.
så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.
19 Biraⱪ ǝgǝr silǝr Meningdin yüz ɵrüp, Mǝn silǝrning aldinglarda jakarliƣan bǝlgilimilirim wǝ ǝmrlirimni taxlap, baxⱪa ilaⱨlarning ⱪulluⱪiƣa kirip qoⱪunsanglar,
Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,
20 xu qaƣda Mǝn Israilni ularƣa tǝⱪdim ⱪilƣan zeminidin yulup taxlaymǝn; wǝ Ɵz namimni kɵrsitixkǝ Ɵzümgǝ muⱪǝddǝs ⱪilƣan bu ɵyni nǝzirimdin taxlaymǝn wǝ Israilni ⱨǝmmǝ hǝlⱪlǝr arisida sɵz-qɵqǝk wǝ tapa-tǝnining obyekti ⱪilimǝn;
så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.
21 bu ɵy gǝrqǝ ⱨazir uluƣ bolsimu, xu zamanda uningdin ɵtkǝnlǝrning ⱨǝmmisi ⱪattiⱪ ⱨǝyran ⱪilixip: «Pǝrwǝrdigar bu zeminƣa wǝ bu ɵygǝ nemixⱪa xundaⱪ ⱪilƣandu?» dǝp soraydu.
Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?
22 Kixilǝr: — Qünki [zemindiki hǝlⱪlǝr] ata-bowilirining Hudasi, yǝni ularni Misir zeminidin qiⱪarƣan Pǝrwǝrdigarni taxlap, ɵzlirini baxⱪa ilarⱨlarƣa baƣlap, ularƣa sǝjdǝ ⱪilip ⱪulluⱪida bolƣanliⱪi üqün, U bu pütkül külpǝtni ularning bexiƣa qüxürüptu, dǝp jawab beridu.
da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.