< Tarih-tǝzkirǝ 2 31 >

1 Bu ixlarning ⱨǝmmisi tügigǝndin keyin, bu yǝrdǝ ⱨazir bolƣan Israillarning ⱨǝmmisi Yǝⱨudaning ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlirigǝ berip, u yǝrlǝrdiki «but tüwrük»lǝrni qeⱪip, Axǝraⱨ butlirini kesip taxliwǝtti; yǝnǝ Yǝⱨuda wǝ Binyamin zeminda, xundaⱪla Əfraim wǝ Manassǝⱨ zeminining ⱨǝrⱪaysi yǝrliridiki «yuⱪiri jaylar» wǝ ⱪurbangaⱨlarni, ⱨǝmmisini buzup yoⱪatⱪuqǝ sɵküp taxlidi. Xuningdin keyin Israil hǝlⱪining ⱨǝrⱪaysisi ɵz tǝwǝlikigǝ, ɵz xǝⱨǝrlirigǝ ⱪaytip ketixti.
Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.
2 Ⱨǝzǝkiya kaⱨinlar bilǝn Lawiylarni nɵwǝt-guruppilarƣa bɵlüp, kaⱨinlar bilǝn Lawiylarning ⱨǝrⱪaysisini ɵzigǝ has hizmitigǝ bekitip, kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ wǝ inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪliri sunup, Pǝrwǝrdigar ɵyining ⱨoylilirida, ixik-dǝrwaziliri iqidǝ wǝzipǝ ɵtǝp, Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ oⱪuydiƣan ⱪildi.
Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.
3 Padixaⱨ yǝnǝ ɵz melidin bir ülüxni elip kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar üqün ixlitixkǝ buyrudi; bular Pǝrwǝrdigarning Tǝwrat ⱪanunida pütülgini boyiqǝ ǝtigǝnlik wǝ kǝqlik kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar, xabat küni, yengi ay wǝ ⱨeyt-bayram künliridiki kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar üqün ayrildi.
Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne på sabbatene og nymånedagene og høitidene, således som skrevet står i Herrens lov.
4 Padixaⱨ yǝnǝ kaⱨinlar bilǝn Lawiylarning Pǝrwǝrdigarning Tǝwrat ⱪanunini qing ijra ⱪilixi üqün, tǝⱪdim ⱪilixⱪa tegixlik ülüxini ularƣa beringlar, dǝp Yerusalemda turuxluⱪ hǝlⱪⱪǝ buyrudi.
Og han bød folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, så de kunde holde fast ved Herrens lov.
5 Bu buyruⱪ qiⱪirilixi bilǝnla, Israillar ⱨosul-mǝⱨsulatlirining dǝslǝpki elinƣan ⱪismi axliⱪ, yengi xarab, [zǝytun] meyi wǝ ⱨǝsǝllǝrni ⱨǝmdǝ etizliⱪtin qiⱪⱪan ⱨǝrhil mǝⱨsulatlarning ⱨosulliridin ǝkilixti, yǝnǝ ⱨǝrhil nǝrsilirining ondin birini ɵxrigǝ türkümlǝp ǝkilixti.
Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn førstegrøde i rikelig mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.
6 Yǝⱨudaning ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrliridǝ turuwatⱪan Israillar bilǝn Yǝⱨudalarmu ⱪoy-kalilirining ondin birini ɵxrigǝ wǝ Pǝrwǝrdigar Hudasiƣa atalƣan muⱪǝddǝs buyumlarning ondin birini ɵxrigǝ ǝkilip, dɵwǝ-dɵwǝ dɵwiliwǝtti.
De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug.
7 Üqinqi aydin baxlap dɵwilinip, yǝttinqi ayƣa kǝlgǝndǝ tohtidi.
I den tredje måned begynte de å hope op haugene, og i den syvende måned blev de ferdig med det.
8 Ⱨǝzǝkiya ǝmǝldarlar bilǝn billǝ kelip, dɵwǝ-dɵwǝ bolƣan bu mǝⱨsulatlarni kɵrüp Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ oⱪudi wǝ Uning hǝlⱪi bolƣan Israillarƣa bǝht-saadǝt tilidi.
Og da Esekias og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.
9 Ⱨǝzǝkiya kaⱨinlar bilǝn Lawiylardin bu dɵwǝ-dɵwǝ mǝⱨsulatlar toƣruluⱪ soriwidi,
Da så Esekias spurte prestene og levittene om haugene,
10 Zadok jǝmǝtidin bolƣan bax kaⱨin Azariya uningƣa jawap berip: — Hǝlⱪ Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ ⱨǝdiyǝ kǝltürgili baxliƣandin buyan toyƣudǝk yeduⱪ, yǝnǝ nurƣun exip ⱪaldi. Qünki Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪini bǝrikǝtligǝn, xunga exip ⱪalƣinimu xunqǝ kɵp, dedi.
svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og fått rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått all denne rikdom tilovers.
11 Ⱨǝzǝkiya Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ ambarlarni tǝyyarlaxni buyruwidi, ular xundaⱪ ⱪildi.
Da bød Esekias at det skulde innrettes forrådskammere i Herrens hus, og da det var gjort,
12 Ular sǝmimiy-sadaⱪǝtlik bilǝn ⱨǝdiyǝlǝrni, ondin bir ɵxrǝ wǝ Hudaƣa alaⱨidǝ atalƣan nǝrsilǝrni ambarlarƣa ǝkirdi. Lawiylardin bolƣan Kononiya bax ambarqi, inisi Ximǝy muawin bax ambarqi boldi.
kom folket ærlig og redelig med førstegrøden og tienden og de hellige gaver og la dem inn der. Levitten Konanja hadde opsyn med dette og næst efter ham hans bror Sime'i.
13 Kononiya wǝ inisi Ximǝyning ⱪol astida Yǝⱨiyǝl, Azariya, Nahat, Asaⱨǝl, Yǝrimot, Yozabad, Əliyǝl, Yismaⱪiya, Maⱨat wǝ Binayalar nazarǝt ⱪilix hizmitigǝ mǝs’ul boldi; bularning ⱨǝmmisini Ⱨǝzǝkiya padixaⱨ bilǝn Hudaning ɵyining baxⱪurƣuqisi Azariyaning kɵrsǝtmisi bilǝn ixlǝytti.
Men Jehiel og Asasja og Nahat og Asael og Jerimot og Josabad og Eliel og Jismakja og Mahat og Benaja var opsynsmenn under Konanja og hans bror Sime'i efter pålegg av kong Esekias og Asarja, forstanderen for Guds hus.
14 Xǝrⱪiy dǝrwazining dǝrwaziwini Lawiy Yimnaⱨning oƣli Korǝ Hudaƣa halis ⱪilinƣan ⱨǝdiyǝ-sowƣatlarƣa mǝs’ul idi; u Pǝrwǝrdigarƣa sunulƣan wǝ «ǝng muⱪǝddǝs» bolƣan nǝrsilǝrni tǝⱪsim ⱪilatti.
Levitten Kore, Jimnas sønn, som var dørvokter mot øst, hadde opsynet over de frivillige gaver til Gud og skulde utdele Herrens offergaver og de høihellige gaver.
15 Edǝn, Minyamin, Yǝxua, Xemaya, Amariya wǝ Xekaniyalar uning ⱪol astida bolup, ular kaⱨinlarning ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrliridǝ, qong-kiqiklikigǝ ⱪaralmay, nɵwǝt boyiqǝ ɵz ⱪerindaxliriƣa bularni ülǝxtürüp berixkǝ tǝyinlǝndi;
Under ham stod Eden og Minjamin og Jesua og Semaja, Amarja og Sekanja; de skulde være tillitsmenn i prestenes byer og utdele gavene til sine brødre efter deres skifter, både til store og små,
16 Buningdin baxⱪa, ular nǝsǝbnamigǝ tizimlanƣan üq yaxtin yuⱪiri ǝrkǝklǝrdin, ⱨǝr küni nɵwiti boyiqǝ Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kirip, yüklǝngǝn wǝzipisini orunlaydiƣanlarning ⱨǝmmisigimu tǝⱪsim ⱪilip berǝtti.
med undtagelse av alle dem av mannkjønn, fra treårsalderen og opover, som var opskrevet i ættelistene, og som kom til Herrens hus for hver dag å få hvad de den dag trengte under den tjeneste de hadde å vareta efter sine skifter -
17 Ular nǝsǝbi tizimlanƣan jǝmǝtliri boyiqǝ kaⱨinlarƣimu ⱨǝmdǝ yigirmǝ yaxtin axⱪan Lawiylarƣa nɵwiti wǝ wǝzipisigǝ ⱪarap tǝⱪsim ⱪilip berǝtti;
prestene var opskrevet i listene efter sine familier, og levittene fra tyveårsalderen og opover, efter det de hadde å vareta i sin skifter -.
18 nǝsǝbnamidǝ «[Lawiy jamaiti]» [dǝp], pütülginigǝ ⱪarap bularning barliⱪ kiqik baliliriƣa, hotunliri wǝ oƣul-ⱪiz pǝrzǝntlirigimu tǝⱪsim ⱪilip berǝtti; qünki ular sadaⱪǝtlik bilǝn ɵzlirini Hudaƣa atap paklinip, muⱪǝddǝs boluxⱪa beƣixliƣanidi.
De skulde også utdele gavene til dem som var opskrevet av deres små barn, hustruer, sønner og døtre, så mange de var; for med troskap helliget de sig til sin tjeneste.
19 Ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrning ǝtraplirida olturaⱪlaxⱪan, Ⱨarunning ǝwladliri bolƣan kaⱨinlarƣa bolsa, ⱨǝrbir xǝⱨǝrdǝ mǝhsus tizimlanƣan adǝm ⱪoyulƣanidi; ular kaⱨinlar iqidiki barliⱪ ǝrkǝklǝrgǝ wǝ xundaⱪla nǝsǝbnamidǝ pütülgǝn barliⱪ Lawiylarƣa tegixlik ülüxlirini berǝtti.
For dem av Arons sønner, prestene, som bodde på løkkene omkring sine byer, var det i hver by nogen navngitte menn som skulde utdele til alt mannkjønn blandt prestene det som tilkom dem, og likeså til alle dem av levittene som var opskrevet i ættelistene.
20 Ⱨǝzǝkiya pütün Yǝⱨuda zeminida xundaⱪ ⱪildi; u ɵz Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigar aldida yahxi, durus wǝ ⱨǝⱪ bolƣanni ⱪildi.
Således gjorde Esekias i hele Juda, og han gjorde hvad godt og rett og sant var i Herrens, hans Guds øine.
21 Mǝyli Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki hizmǝtlǝrgǝ ait ixta bolsun, mǝyli Tǝwrat ⱪanuniƣa ⱨǝm ǝmrlirigǝ ǝmǝl ⱪilix niyitidǝ Hudasini izdǝxtǝ bolsun, u pütün ⱪǝlbi bilǝn ⱪildi wǝ ronaⱪ tapti.
Og alt det som han tok sig fore, idet han søkte sin Gud, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.

< Tarih-tǝzkirǝ 2 31 >