Tarih-tǝzkirǝ 2 30
1 Ⱨǝzǝkiya pütün Israilƣa wǝ Yǝⱨudaƣa adǝm ǝwǝtip ⱨǝmdǝ Əfraimlar bilǝn Manassǝⱨlǝrgǝ hǝt yezip, ularni Israilning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarni seƣinip «ɵtüp ketix ⱨeyti»ni ɵtküzüx üqün Yerusalemƣa, Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ yiƣilixni qaⱪirdi
Sidan sende Hizkia bod til heile Israel og Juda og skreiv ogso brev til Efraim og Manasse um at dei skulde koma til Herrens hus i Jerusalem og halda påskehelg for Herren, Israels Gud.
2 (Padixaⱨ, ǝmǝldarliri wǝ Yerusalemdiki barliⱪ jamaǝt bilǝn billǝ mǝsliⱨǝtlixip, ikkinqi ayda ɵtüp ketix ⱨeytini ɵtküzǝyli dǝp ⱪararƣa kelixti.
Kongen og hovdingarne hans og heile lyden i Jerusalem hadde halde råd um å høgtida påskehelgi i den andre månaden.
3 Lekin paklanƣan kaⱨinlar yetixmigǝqkǝ, hǝlⱪmu Yerusalemƣa yiƣilip bolmiƣaqⱪa, ⱨeytni waⱪtida ɵtküzǝlmidi).
For dei kunde ikkje halda høgtidi den gongen, av di det ikkje var nok av prestarne som hadde helga seg, og folket ikkje var samla i Jerusalem.
4 Padixaⱨ wǝ pütkül jamaǝt bu pilanni naⱨayiti yahxi boptu, dǝp ⱪaridi.
Det tykte kongen og heile lyden var rett.
5 Xuning bilǝn ular pütkül Israilning Bǝǝr-Xebadin Danƣiqǝ barliⱪ hǝlⱪini Yerusalemƣa kelip, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarni seƣinip ɵtüp ketix ⱨeytini ɵtküzüxkǝ qaⱪiriⱪnamǝ ǝwǝtǝyli, dǝp bekitti; qünki ular ⱨeytni uzun waⱪitlardin buyan pütülgǝn bǝlgilimǝ boyiqǝ ɵtküzülmigǝnidi.
Difor gjorde dei det vedtaket at dei sende eit upprop ikring i heile Israel ifrå Be’erseba til Dan um at dei skulde koma og halda påskehelgi for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for dei hadde ikkje høgtida henne so mangment som det var fyreskrive.
6 Qaparmǝnlǝr padixaⱨ bilǝn ǝmǝldarlarning hǝtlirini elip, pütün Israil wǝ Yǝⱨuda yurtini kezip, padixaⱨning yarliⱪi boyiqǝ mundaⱪ hǝwǝrni jakarlidi: «I Israillar, Ibraⱨim, Isⱨaⱪ wǝ Israilning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa yenip kelinglar, xundaⱪ ⱪilsanglar U Asuriyǝ padixaⱨlirining qanggilidin ⱪutulƣan ⱪaldinglarning yeniƣa yenip kelidu.
Det gjekk då snøggbod ut i heile Israel og Juda med brev frå kongen og hovdingarne hans, etter som kongen hadde bode, og sagde: «De Israels-søner, vend um att til Herren, Abrahams og Isaks og Israels Gud, so han må venda seg til den leivningen av dykk som hev kome seg undan or henderne åt assyrarkongarne!
7 Ata-bowanglar wǝ ⱪerindixinglarƣa ohxax bolmanglar; ular ɵz ata-bowilirining Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa asiyliⱪ ⱪilƣaqⱪa, U huddi silǝr kɵrgǝndǝk ularni harabiqilikkǝ tapxurƣan.
Ver ikkje de som federne og brørne dykkar, som var utrogne mot Herren, deira fedregud, so han gjorde deim til ei rædsla, som det no ser.
8 Ata-bowanglarƣa ohxax boynunglarni ⱪattiⱪ ⱪilmanglar; Pǝrwǝrdigarning otluⱪ ƣǝzipining silǝrdin kɵtürülüp ketixi üqün, ǝmdi silǝr Pǝrwǝrdigarƣa beⱪininglar, U mǝnggügǝ Ɵzigǝ has dǝp atiƣan muⱪǝddǝshaniƣa kelip, Hudayinglar bolƣan Pǝrwǝrdigarning hizmitidǝ bolunglar.
Ver no ikkje slike hardnakkar som federne dykkar! Gjev Herren handi og kom til heilagdomen hans, som han hev helga for alle tider, og ten Herren dykkar Gud, so hans brennande harm må venda seg burt ifrå dykk.
9 Əgǝr silǝr Pǝrwǝrdigarƣa ⱪaytsanglar, ⱪerindaxliringlar wǝ bala-qaⱪiliringlar ɵzlirini tutⱪun ⱪilƣanlarning aldida rǝⱨim-iltipatⱪa erixip, bu yurtⱪa ⱪaytip kelidu; qünki Hudayinglar bolƣan Pǝrwǝrdigar xapaǝtlik wǝ rǝⱨimliktur; silǝr Uning tǝripigǝ ɵtsǝnglar, U silǝrdin yüz ɵrümǝydu».
For når de vender um til Herren, vil brørne og sønerne dykkar finna miskunn hjå deim som held deim fangar, og koma heim att til dette landet. For Herren, dykkar Gud, er nådig og miskunnsam og vil ikkje venda åsyni si burt ifrå dykk når de vender um til honom.»
10 Qaparmǝnlǝr xǝⱨǝrmu-xǝⱨǝr berip, taki Zǝbulunƣiqǝ Əfraim wǝ Manassǝⱨning yurtlirini kezip qiⱪti; lekin u yǝrdikilǝr ularni zangliⱪ ⱪilip mǝshirǝ ⱪilatti.
Snøggbodi drog ikring frå by til by i Efraims- og Manasselandet og like til Sebulon, men dei log åt deim og hædde deim.
11 Ⱨalbuki, Axir, Manassǝⱨ wǝ Zǝbulunlardin bǝziliri ɵzlirini tɵwǝn tutup Yerusalemƣa kǝldi.
Like vel var det nokre i Asser og Manasse og Sebulon som audmykte seg og drog til Jerusalem.
12 Uning üstigǝ, Hudaning ⱪoli Yǝⱨudalarning üstidǝ bolup, ularni bir niyǝttǝ padixaⱨning wǝ ǝmǝldarlarning Pǝrwǝrdigarning sɵzigǝ asasǝn qiⱪarƣan ǝmrini ixⱪa axuruxⱪa bir jan bir dil ⱪildi.
I Juda og verka Guds hand til å gjeva deim ein samheldig hug, so dei gjorde det som kongen og hovdingarne hadde bode etter Herrens ord.
13 Xuning bilǝn ikkinqi ayda nurƣun kixilǝr petir nan ⱨeytini ɵtküzüx üqün Yerusalemƣa yiƣilƣanidi; toplanƣan hǝlⱪ zor bir türküm adǝm idi.
Soleis samla det seg mykje folk i Jerusalem og høgtida søtebrødhelgi i den andre månaden; ein ovleg ålmuge.
14 Ular ⱪozƣilip Yerusalem xǝⱨiridiki ⱪurbangaⱨlarni buzup yoⱪitip, isriⱪgaⱨlarnimu elip qiⱪip, Kidron jilƣisiƣa apirip taxlidi.
Dei tok seg fyre å få burt dei altari som fanst i Jerusalem, og tok burt offerstadarne og kasta deim i Kidronsdalen.
15 Ular ikkinqi ayning on tɵtinqi küni ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atalƣan [ⱪozilarni] soydi. Kaⱨinlar bilǝn Lawiylar buningƣa ⱪarap hijil bolup, ɵzlirini [Hudaƣa] muⱪǝddǝs boluxⱪa paklap, kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ elip kelixti.
So slagta dei påskelambet på den fjortande dagen i den andre månaden. Prestarne og levitarne skjemdest og helga seg og førde brennoffer til Herrens hus.
16 Ular Hudaning adimi bolƣan Musaƣa qüxürülgǝn Tǝwrat ⱪanuniƣa asasǝn, bǝlgilimǝ boyiqǝ ɵz orunliriƣa kelip turuxti. Kaⱨinlar Lawiylarning ⱪolidin ⱪanni elip [ⱪurbangaⱨⱪa] sǝpti.
Og dei stelte seg på plassarne sine, so som det var deim fyreskrive, etter lovi åt gudsmannen Moses, og prestarne skvette blodet, som dei fekk av levitarne.
17 Jamaǝt iqidǝ paklinip bolmiƣanlar heli bolƣaqⱪa, Lawiylar paklanmiƣan barliⱪ kixilǝrning ornida ɵtüp ketix ⱨeytiƣa beƣixlanƣan ⱪozilarni Pǝrwǝrdigarƣa atax üqün soyuxⱪa mǝs’ul idi.
For det var mange i lyden som ikkje hadde vigt seg, og difor greidde levitarne med å slagta påskelambi for alle deim som ikkje var reine, so dei kunde vigja deim til Herren.
18 Qünki Əfraim wǝ Manassǝⱨ, Issakar wǝ Zǝbulundin kǝlgǝn kɵpinqisi, heli kɵp bir türküm kixilǝr paklanmay turupla, Tǝwrat bǝlgilimisigǝ hilap ⱨalda ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atap soyulƣan ⱪoza gɵxlirini yeyixkǝ kirixti; biraⱪ Ⱨǝzǝkiya ular ⱨǝⱪⱪidǝ dua ⱪilip: — Kimki ɵz ata-bowisining Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarni qin kɵnglidin izlǝx niyitigǝ kǝlgǝn bolsa, gǝrqǝ ular muⱪǝddǝshaniƣa ait paklinix bǝlgilimisigǝ muwapiⱪ pak ⱪilinmisimu, meⱨriban Pǝrwǝrdigar ularni ǝpu ⱪilƣay, dedi.
For dei fleste av folket, mange ifrå Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, dei hadde ikkje vigt seg, men åt påske på onnor vis enn det var fyreskrive. Men Hizkia gjekk i forbøn for deim og sagde: «Herren, den gode, han tilgjeve
kvar den som hev lagt hugen sin på å søkja Gud Herren, sin fedregud, jamvel um han ikkje er rein, so som heilagdomen krev det.»
20 Pǝrwǝrdigar Ⱨǝzǝkiyaning duasiƣa ⱪulaⱪ selip hǝlⱪni ǝpu ⱪildi.
Og Herren bønhøyrde Hizkia og sparde folket.
21 Yerusalemda turuwatⱪan Israillar petir nan ⱨeytini yǝttǝ kün xundaⱪ huxalliⱪ iqidǝ ɵtküzdi; Lawiylar bilǝn kaⱨinlar ⱨǝr küni Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan mǝdⱨiyǝ sazliri bilǝn Pǝrwǝrdigarƣa ⱨǝmdusana oⱪuxti.
Soleis høgtida dei Israels-borni som var til stades i Jerusalem søtebrødhelgi med stor fagnad i sju dagar; og kvar dag song levitarne og prestarne lovsonger med kraftige spelgogner for Herren.
22 Ⱨǝzǝkiya Pǝrwǝrdigarning wǝⱨiylirini qüxǝndürüxkǝ maⱨir Lawiylarƣa ilⱨam berip turdi; hǝlⱪ yǝttǝ kün ⱨeyt ⱪurbanliⱪlirini yedi; ular inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪlirini sunup, ata-bowilirining Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarni mǝdⱨiyilidi.
Og Hizkia tala venleg til alle dei levitarne som hadde vore sers dugande i Herrens tenesta; og dei åt høgtidsofferi dei sju dagarne, og dei ofra takkoffer og lovprisa Herren, sin fedregud.
23 Barliⱪ jamaǝt yǝnǝ yǝttǝ kün ⱨeyt ɵtküzüx toƣruluⱪ mǝsliⱨǝtlixip, yǝnǝ huxal-huramliⱪⱪa qɵmgǝn ⱨalda yǝttǝ kün ⱨeyt ɵtküzdi.
Men sidan samdest heile lyden um å høgtida endå sju dagar, og dei høgtida dei sju dagarne med fagnad.
24 Qünki Yǝⱨudaning padixaⱨi Ⱨǝzǝkiya jamaǝtkǝ ming buⱪa wǝ yǝttǝ ming ⱪoy ⱨǝdiyǝ ⱪildi; ǝmǝldarlarmu jamaǝtkǝ ming buⱪa, on ming ⱪoy ⱨǝdiyǝ ⱪildi. Nurƣun kaⱨinlar ɵzlirini [Hudaƣa] atap paklidi.
For Hizkia, kongen i Juda, gav lyden tusund uksar og sju stykke småfe, og hovdingarne gav lyden tusund uksar og ti tusund stykke småfe. Og prestarne helga seg i stor mengd.
25 Pütkül Yǝⱨuda jamaiti, kaⱨinlar, Lawiylar, Israildin qiⱪⱪan barliⱪ jamaǝt, jümlidin Israilda turuwatⱪan musapirlar ⱨǝmdǝ Yǝⱨudada turuwatⱪan musapirlarning ⱨǝmmisi alamǝt huxal boluxti.
Og heile Juda-lyden gledde seg, og prestarne og levitarne og heile den lyden som var komen ifrå Israel og dei framande som var komne ifrå Israelslandet eller budde i Juda.
26 Yerusalemni ƣayǝt zor huxalliⱪ kǝypiyat ⱪaplidi; qünki Israilning padixaⱨi Dawutning oƣli Sulaymanning zamanidin buyan, Yerusalemda mundaⱪ tǝntǝnǝ bolup baⱪmiƣanidi.
Og det var stor gleda i Jerusalem; for sidan dagarne åt Israels-kongen Salomo Davidsson hadde det ikkje hendt noko slikt i Jerusalem.
27 Ahirida Lawiylardin bolƣan kaⱨinlar ornidin ⱪopup, hǝlⱪⱪǝ bǝht-bǝrikǝt tilidi; ularning sadasi Hudaƣa anglandi, duasi asmanlarƣa, Uning muⱪǝddǝs turalƣusiƣa yǝtti.
Og levitprestarne stod upp og velsigna folket, og røysti deira vart høyrd; for bøni deira nådde fram til den heilage bustaden hans, til himmelen.
