Samu'il 1 21
1 Dawut ǝmdi Nobⱪa kelip Ahimǝlǝk kaⱨinning ⱪexiƣa bardi. Lekin Ahimǝlǝk Dawutni kɵrgǝndǝ titrǝp ⱪorⱪup uningƣa: — Nemixⱪa birimu sǝn bilǝn kǝlmǝy yalƣuz kǝlding? — dedi.
David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig?
2 Dawut Ahimǝlǝk kaⱨinƣa: — Padixaⱨ manga mǝlum bir ixni buyrup: — Mǝn sanga buyruƣan ix yaki sanga tapilƣan yolyoruⱪ toƣrisidin ⱨeqkim birnemǝ bilmisun, degǝnidi. Ɵz ƣulamlirimni bolsa mǝlum bir jayƣa berixⱪa bekitip ⱪoydum.
David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.
3 Əmdi ⱪolungda nemǝ bar? Bǝx nan, yaki nemǝ bolsa, xuni manga bǝrgin, dedi.
Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!
4 Kaⱨin Dawutⱪa jawab berip: — Ⱪolumda adǝttiki nan yoⱪ, pǝⱪǝt muⱪǝddǝs nan bar. Əgǝr ƣulamlar ayallarƣa yeⱪinlaxmiƣan bolsa yesǝ rawa bolidu, dedi.
Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner.
5 Dawut kaⱨinƣa jawab berip: — Bǝrⱨǝⱪ, mǝn baxⱪa waⱪitlarda qiⱪⱪinimƣa ohxax, ayallar bizdin yiraⱪ bolƣili üq kün boldi. Mǝn [ⱨǝrⱪetim] qiⱪⱪanda, gǝrqǝ adǝttiki sǝpǝr bolsimu, ƣulamlarning ⱪaqiliri pak bolidiƣan yǝrdǝ, bügün ular wǝ ⱪaqiliri tehimu pak bolmamdu, dedi.
David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig.
6 Xuning bilǝn kaⱨin uningƣa muⱪǝddǝs nandin bǝrdi, qünki bu yǝrdǝ «tǝⱪdim nan»din baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ nan yoⱪ idi. Bu nan Pǝrwǝrdigarning ⱨuzuriƣa yengi issiⱪ nan ⱪoyulƣan küni almaxturulƣan nanlar idi
Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.
7 (lekin u küni Saulning hizmǝtkarliridin mǝlum birsi u yǝrdǝ Pǝrwǝrdigarning ⱨuzurida ⱪaldurulƣanidi. Uning ismi Doǝg bolup Saulning padiqilirining qongi idi).
Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.
8 Dawut Ahimǝlǝkkǝ: — Ⱪolungda nǝyzǝ yaki ⱪiliq yoⱪmu? Padixaⱨ tapxurƣan ix jiddiy bolƣaq yaki ⱪiliq yaki baxⱪa yaraƣlirimni elip kelǝlmidim, dedi.
David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend.
9 Kaⱨin: — Sǝn Elaⱨ jilƣisida ɵltürgǝn Filistiy Goliatning ⱪiliqi bu yǝrdǝ bar, u ǝfodning kǝynidǝ, bir parqǝ rǝhtkǝ oraⱪliⱪ ⱨalda turidu. Halisang alƣin, uningdin baxⱪisi yoⱪ, dedi. Dawut: — Bu tǝngdixi yoⱪ ⱪiliqtur, xuni manga bǝrgin, dedi.
Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det!
10 Dawut u küni ⱪopup Sauldin ⱪeqip Gatning padixaⱨi Aⱪixning ⱪexiƣa bardi.
Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.
11 Lekin Aⱪixning hizmǝtkarliri uningƣa: — Bu zeminning padixaⱨi Dawut ǝmǝsmu? Uning toƣrisida ⱪiz-ayallar bir-birigǝ: — Saul minglap ɵltürdi, Wǝ Dawut on minglap ɵltürdi, — dǝp nahxa-ƣǝzǝl oⱪuxup ussul oyniƣan ǝmǝsmu, dedi.
Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
12 Dawut bu sɵzlǝrni kɵngligǝ püküp Gatning padixaⱨi Aⱪixtin bǝk ⱪorⱪti.
David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat.
13 Xuning üqün ularning kɵz aldida ɵzining yürüx-turuxlirini ɵzgǝrtip, ularning ⱪolida turƣan waⱪtida ɵzini sarangdǝk kɵrsǝtti; u dǝrwazilarning ixiklirigǝ jijip, tükürükini saⱪiliƣa aⱪturatti.
Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget.
14 Aⱪix hizmǝtkarliriƣa: — Mana bu adǝmning sarangliⱪini kɵrmǝmsilǝr? Uni nemixⱪa mening aldimƣa elip kǝldinglar?
Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham?
15 Mǝndǝ saranglar kǝmqilmidi? Silǝr bu kixini aldimƣa sarangliⱪ ⱪilƣili elip kǝldinglarmu? Bu adǝm mening ɵyümgǝ kirixi kerǝkmu? — dedi.
Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?
