< Samu'il 1 12 >
1 Samuil pütkül Israilƣa: — Mana, mǝn silǝrning barliⱪ eytⱪan sɵzliringlarni anglap üstünglarƣa bir padixaⱨ ⱪoydum;
Da sa Samuel til hele Israel: Nu har jeg lydt eder i alt hvad I har sagt til mig, og satt en konge over eder.
2 Mana ǝmdi padixaⱨ silǝrning aldinglarda yürmǝktǝ, mǝn bolsam ⱪerip bexim aⱪardi; mana, mening oƣullirimmu aranglarda turidu. Yaxliⱪimdin tartip bu küngiqǝ silǝrning aldinglarda mengip kǝldim.
Sa har I nu kongen til fører for eder; men jeg er gammel og grå, så I nu har mine sønner iblandt eder. Jeg har vært fører for eder fra min ungdom like til denne dag.
3 Mana bu yǝrdǝ turuptimǝn. Pǝrwǝrdigarning aldida wǝ uning mǝsiⱨ ⱪilinƣinining aldida manga ǝrzinglar bolsa dǝweringlar; kimning uyini tartiwaldim? Kimning exikini tartiwaldim? Kimning ⱨǝⱪⱪini yedim? Kimgǝ zulum ⱪildim? Yaki mǝn kɵzümni kor ⱪilix üqün kimdin para aldim? Xundaⱪ bolsa dǝnglar, wǝ mǝn uni silǝrgǝ tɵlǝp berimǝn, dedi.
Her står jeg! Vidne nu mot mig for Herren og for hans salvede: Er det nogen jeg har fratatt hans okse eller hans asen? Er det nogen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det nogen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulde lukke mine øine til for noget? Om så er, vil jeg gi eder vederlag for det.
4 Ular jawab berip: — Sǝn bizning ⱨǝⱪⱪimizni yemiding, ⱨeqkimgǝ zulum ⱪilmiding wǝ ⱨeq kixining ⱪolidin birǝr nǝrsinimu eliwalmiding, dedi.
De svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot noget av nogen.
5 U ularƣa: — Mǝndǝ ⱨeq ⱨǝⱪⱪinglar ⱪalmiƣanliⱪiƣa Pǝrwǝrdigar silǝrgǝ guwaⱨ bolup wǝ uning mǝsiⱨ ⱪilƣini ⱨǝm bügün guwaⱨqi bolsun, dewidi, ular: — U guwaⱨtur, dedi.
Da sa han til dem: Herren er vidne mot eder, og hans salvede er vidne på denne dag at I ikke har funnet noget hos mig. Folket svarte: Ja, han er vidne.
6 Samuil hǝlⱪⱪǝ mundaⱪ dedi: «Musa bilǝn Ⱨarunni tiklǝp ata-bowiliringlarni Misir zeminidin qiⱪarƣuqi bolsa Pǝrwǝrdigardur.
Da sa Samuel til folket: Ja, Herren er vidne, han som lot Moses og Aron stå frem, og som førte eders fedre op fra Egyptens land.
7 Əmdi ornunglardin turunglar, mǝn Pǝrwǝrdigarning aldida Pǝrwǝrdigarning silǝrgǝ wǝ ata-bowiliringlarƣa yürgüzgǝn ⱨǝⱪⱪaniy ǝmǝllirini silǝrning aldinglarƣa ⱪoyuxⱪa sɵz ⱪilay.
Kom nu frem her, så vil jeg gå i rette med eder for Herrens åsyn om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot eder og eders fedre.
8 Yaⱪup Misirƣa kirgǝndin keyin ata-bowiliringlar Pǝrwǝrdigarƣa pǝryad ⱪilƣanda, Pǝrwǝrdigar Musa bilǝn Ⱨarunni ǝwǝtti. Ular ata-bowiliringlarni Misirdin qiⱪirip bu yǝrdǝ olturaⱪlaxturdi.
Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land.
9 Əmma ular ɵz Hudasi Pǝrwǝrdigarni untudi; xunga u ularni Ⱨazorning ⱪoxunidiki sǝrdar Siseraning ⱪoliƣa, Filistiylǝrning ⱪoliƣa ⱨǝm Moabning padixaⱨining ⱪoliƣa tapxurup bǝrdi; bular ular bilǝn jǝng ⱪilixti.
Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i Siseras, Hasors hærførers hånd og i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; alle disse stred imot dem.
10 Xuning bilǝn ular Pǝrwǝrdigarƣa pǝryad ⱪilip: «Biz gunaⱨ ⱪilip Pǝrwǝrdigarni taxlap Baallar wǝ Axtarotlarning ibaditidǝ bolduⱪ; ǝmma ǝmdi bizni düxmǝnlirimizning ⱪolidin ⱪutⱪuzƣin, biz sanga ibadǝt ⱪilimiz» dedi.
Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet! Vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Astarte-billedene; men redd oss nu av våre fienders hånd, så vil vi tjene dig!
11 Wǝ Pǝrwǝrdigar Yǝrubbaal, Bedan, Yǝftaⱨ wǝ Samuilni ǝwǝtip, ǝtrapinglardiki düxmǝnliringlarning ⱪolidin silǝrni ⱪutⱪuzdi, xuning bilǝn tinq-aman turuwatⱪanidinglar.
Så sendte Herren Jerubba'al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet eder av eders fienders hånd rundt omkring, så I kunde bo trygt.
12 Lekin Hudayinglar Pǝrwǝrdigar Ɵzi padixaⱨinglar bolsimu, Ammonning padixaⱨi Naⱨaxning silǝrgǝ ⱪarxi ⱪopⱪinini kɵrgininglarda silǝr: Yaⱪ! Bir padixaⱨ üstimizgǝ sǝltǝnǝt ⱪilsun dǝp manga eyttinglar.
Men da I så at Nahas, Ammons barns konge, kom imot eder, sa I til mig: Nei, en konge skal råde over oss - enda Herren eders Gud var eders konge.
13 Əmdi silǝr halap talliƣan, silǝr tiligǝn padixaⱨⱪa ⱪaranglar; mana, Pǝrwǝrdigar silǝrning üstünglarƣa bir padixaⱨ ⱪoydi.
Her er nu kongen som I har valgt - som I har bedt om; Herren har satt en konge over eder.
14 Əgǝr silǝr Pǝrwǝrdigardin ⱪorⱪup, uning ⱪulluⱪida bolup, Uning awaziƣa ⱪulaⱪliringlarni selip, Uning ǝmrigǝ asiyliⱪ ⱪilmisanglar, silǝr ⱨǝm üstünglarda sǝltǝnǝt ⱪilƣan padixaⱨ Hudayinglar Pǝrwǝrdigarƣa ǝgǝxsǝnglar, ǝmdi silǝrgǝ yahxi bolidu.
Dersom I nu frykter Herren og tjener ham og lyder ham og ikke er gjenstridige mot Herrens ord, men følger Herren eders Gud, både I og kongen som råder over eder så skal Herren være med eder.
15 Lekin Pǝrwǝrdigarning sɵzigǝ ⱪulaⱪ salmay, bǝlki Pǝrwǝrdigarning ǝmrigǝ asiyliⱪ ⱪilsanglar, Pǝrwǝrdigarning ⱪoli ata-bowiliringlarƣa ⱪarxi bolƣandǝk silǝrgimu ⱪarxi bolidu.
Men dersom I ikke lyder Herren, men er gjenstridige mot Herrens ord, så skal Herrens hånd være mot eder som mot eders fedre.
16 Əmdi turunglar, Pǝrwǝrdigar kɵzliringlarning aldida ⱪilidiƣan uluƣ karamǝtni kɵrünglar!
Kom da nu frem og se den store gjerning som Herren vil gjøre for eders øine!
17 Bügün buƣday oridiƣan waⱪit ǝmǝsmu? Mǝn Pǝrwǝrdigarƣa nida ⱪilay, U güldürmama bilǝn yamƣur yaƣduridu. Xuning bilǝn silǝrning bir padixaⱨ tiligininglarning Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ zor rǝzillik ikǝnlikini kɵrüp yetisilǝr».
Er det ikke nu hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se at eders ondskap er stor, den som I har gjort for Herrens øine ved å kreve en konge!
18 Andin Samuil Pǝrwǝrdigarƣa nida ⱪildi; xuning bilǝn Pǝrwǝrdigar xu küni güldürmama bilǝn yamƣur yaƣdurdi. Hǝlⱪ Pǝrwǝrdigardin wǝ Samuildin bǝk ⱪorⱪti.
Så ropte Samuel til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn; da blev alt folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
19 Hǝlⱪning ⱨǝmmisi Samuilƣa: — Hudaying Pǝrwǝrdigarƣa bizni ɵlmisun dǝp kǝminiliring üqün dua ⱪilƣin; qünki ⱨǝmmǝ gunaⱨlirimizning üstigǝ yǝnǝ yamanliⱪ axurup ɵzimizgǝ bir padixaⱨ tiliduⱪ, dedi.
Og alt folket sa til Samuel: Bed for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø fordi vi til alle våre andre synder har lagt den misgjerning å kreve en konge!
20 Samuil hǝlⱪⱪǝ mundaⱪ dedi: — Ⱪorⱪmanglar; silǝr dǝrwǝⱪǝ bu ⱨǝmmǝ rǝzillikni ⱪilƣansilǝr, lekin ǝmdi Pǝrwǝrdigarƣa ǝgixixtin qǝtnimǝy, pütkül kɵngülliringlar bilǝn Pǝrwǝrdigarning ibaditidǝ bolunglar;
Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! I har gjort alt dette onde; men vik nu bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele eders hjerte!
21 adǝmgǝ payda yǝtküzmǝydiƣan yaki adǝmni ⱪutⱪuzalmaydiƣan biⱨudǝ ixlarni izdǝp, yoldin ezip kǝtmǝnglar; qünki ularning tayini yoⱪtur.
Vik ikke av! For da måtte I følge de tomme avguder, som ikke kan gagne og ikke redde, fordi de er bare tomhet.
22 Qünki Pǝrwǝrdigar Ɵz uluƣ nami üqün Ɵz hǝlⱪini taxlimaydu; qünki Pǝrwǝrdigar silǝrni Ɵz hǝlⱪi ⱪilixni layiⱪ kɵrgǝndur.
For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.
23 Manga nisbǝtǝn, silǝr üqün dua ⱪilixtin tohtax bilǝn Pǝrwǝrdigarƣa gunaⱨ ⱪilix mǝndin neri bolsun; bǝlki mǝn silǝrgǝ yahxi wǝ durus yolni ɵgitimǝn.
Men jeg - det være langt fra mig å synde mot Herren ved å holde op med å bede for eder; og jeg vil lære eder den gode og rette vei.
24 Pǝⱪǝt silǝr Pǝrwǝrdigardin ⱪorⱪup pütkül kɵngülliringlar wǝ ⱨǝⱪiⱪǝt bilǝn uning ibaditidǝ bolunglar; qünki silǝr üqün ⱪilƣan uluƣ karamǝtlǝrgǝ ⱪaranglar!
Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder!
25 Lekin yamanliⱪ ⱪilsanglar, ⱨǝm ɵzünglar ⱨǝm padixaⱨinglar ⱨalak ⱪilinisilǝr».
Men gjør I det som ondt er, da skal både I og eders konge bli bortrykket.