Padixaⱨlar 1 9
1 Sulayman Pǝrwǝrdigarning ɵyi, padixaⱨ ordisi wǝ xundaⱪla ⱪuruxni arzu ⱪilƣan baxⱪa ⱪuruluxlarni kɵnglidikidǝk pütküzüp bolƣanda,
Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre,
2 Pǝrwǝrdigar Sulaymanƣa Gibeonda kɵrüngǝndǝk ǝmdi ikkinqi ⱪetim uningƣa kɵründi.
da åpenbarte Herren sig annen gang for Salomo, likesom han hadde åpenbaret sig for ham i Gibeon.
3 Pǝrwǝrdigar uningƣa mundaⱪ dedi: — «Sǝn Mening aldimda ⱪilƣan dua wǝ iltijayingni anglidim; Mening namim uningda ǝbǝdgiqǝ ayan ⱪilinixi üqün, sǝn yasiƣan bu ɵyni Ɵzümgǝ muⱪǝddǝs ⱪildim. Mening kɵzlirim wǝ kɵnglüm xu yǝrdǝ ⱨǝmixǝ bolidu.
Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn; jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.
4 Sǝn bolsang, atang Dawutning aldimda mangƣinidǝk, sǝnmu sanga buyruƣinimning ⱨǝmmisigǝ muwapiⱪ ǝmǝl ⱪilix üqün, bǝlgilimilirim wǝ ⱨɵkümlirimni tutup, pak kɵngül wǝ durusluⱪ bilǝn aldimda mangsang,
Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og i opriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,
5 Mǝn ǝmdi atang Dawutⱪa: «Israilning tǝhtidǝ sanga ǝwladingdin olturuxⱪa bir zat kǝm bolmaydu» dǝp wǝdǝ ⱪilƣinimdǝk, Mǝn padixaⱨliⱪ tǝhtingni Israilning üstidǝ ǝbǝdgiqǝ mǝⱨkǝm ⱪilimǝn.
så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone.
6 Lekin ɵzüng ya oƣulliring Manga ǝgixixtin waz keqip Mǝn aldinglarda ⱪoyƣan ǝmrlirim bilǝn bǝlgilimilirimni tutmay, bǝlki baxⱪa ilaⱨlarning ⱪulluⱪiƣa kirip ularƣa sǝjdǝ ⱪilsanglar,
Men hvis I og eders barn vender eder bort fra mig og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem,
7 xu qaƣda Mǝn Israilni ularƣa tǝⱪdim ⱪilƣan zeminidin üzüp qiⱪirimǝn; wǝ Ɵz namimni kɵrsitixkǝ Ɵzümgǝ muⱪǝddǝs ⱪilƣan bu ɵyni nǝzirimdin taxlaymǝn wǝ Israil ⱨǝmmǝ hǝlⱪlǝr arisida sɵz-qɵqǝk wǝ tapa-tǝnining obyekti bolidu;
så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.
8 Bu ɵy gǝrqǝ ⱨazir kɵrkǝm kɵrünsimu, xu zamanda uningdin ɵtkǝnlǝrning ⱨǝmmisi zor ⱨǝyran ⱪelixip üxⱪirtip: «Pǝrwǝrdigar bu zeminƣa wǝ bu ɵygǝ nemixⱪa xundaⱪ ⱪildi?» dǝp soraydu.
Og skal dette hus enn bli høit så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte. og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?
9 Kixilǝr: — Qünki [zemindiki hǝlⱪlǝr] ɵz ata-bowilirini Misir zeminidin qiⱪarƣan Pǝrwǝrdigar Hudasini taxlap, ɵzlirini baxⱪa ilaⱨlarƣa baƣlap, ularƣa sǝjdǝ ⱪilip ⱪulluⱪida bolƣanliⱪi üqün, Pǝrwǝrdigar bu pütkül külpǝtni ularning bexiƣa qüxürüptu, dǝp jawab beridu.
da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem.
10 Xundaⱪ boldiki, yigirmǝ yil ɵtüp, Sulayman u ikki ɵyni, yǝni Pǝrwǝrdigarning ɵyi bilǝn padixaⱨ ɵyini yasap bolƣandin keyin,
Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus,
11 Turning padixaⱨi Ⱨiram Sulaymanƣa barliⱪ tǝlǝpliri boyiqǝ kedir dǝrǝhliri, arqa dǝrǝhliri wǝ altun tǝminligini üqün Sulayman padixaⱨ uningƣa Galiliyǝ ɵlkisidin yigirmǝ xǝⱨǝrni bǝrdi.
gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket.
12 Ⱨiram Sulayman uningƣa bǝrgǝn xǝⱨǝrlǝrni kɵrüxkǝ Turdin qiⱪip kǝldi; lekin ular uningƣa ⱨeq yaⱪmidi.
Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byer Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem.
13 U: — Ⱨǝy buradirim, sǝn muxu manga bǝrgining zadi ⱪandaⱪ xǝⱨǝrlǝr?! — dedi. U ularni «Kabulning yurti» dǝp atidi, wǝ ular bügünki küngiqǝ xundaⱪ atilidu.
Han sa: Hvad er dette for byer du har gitt mig, min bror? Og han kalte dem Kabuls land; så heter de den dag idag.
14 Ⱨiram bolsa padixaⱨⱪa bir yüz yigirmǝ talant altun ǝwǝtkǝnidi.
Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull.
15 Sulayman padixaⱨ Pǝrwǝrdigarning ɵyini, ɵz ɵyini, Milloni, Yerusalemning sepilini, Ⱨazorni, Mǝgiddoni wǝ Gǝzǝr xǝⱨǝrlirini yasax üqün ⱨaxarƣa tutⱪan ixligüqilǝrning ixliri mundaⱪ: —
Med de pliktarbeidere som kong Salomo uttok for å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser, hadde det sig således:
16 (Misirning padixaⱨi Pirǝwn qiⱪip Gǝzǝrgǝ ⱨujum ⱪilip elip, uni otta kɵydürüp, xǝⱨǝrdǝ turuwatⱪan Ⱪanaaniylarni ⱪirip, xǝⱨǝrni toy sowƣisi süpitidǝ Sulaymanning hotuni bolƣan ɵz ⱪiziƣa bǝrgǝnidi)
Farao, kongen i Egypten, hadde draget op og inntatt Geser og satt ild på det og drept kana'anittene som bodde i byen, og gitt den i medgift til sin datter, Salomos hustru;
17 Sulayman Gǝzǝr bilǝn tɵwǝnki Bǝyt-Ⱨoronni bina ⱪildi;
men Salomo bygget Geser op igjen, og likeså bygget han op Nedre-Bet-Horon
18 u Baalat bilǝn ɵz zeminidiki qɵlgǝ jaylaxⱪan Tadmornimu yengidin yasidi,
og Ba'alat og Tadmor i ørkenen der i landet,
19 xundaⱪla ɵzigǝ has ⱨǝmmǝ ambar xǝⱨǝrlirini, «jǝng ⱨarwisi xǝⱨǝrliri»ni, «atliⱪlar xǝⱨǝrliri»ni wǝ Yerusalemda, Liwanda wǝ ɵzi soraydiƣan barliⱪ zeminda haliƣinini bina ⱪildi.
og alle de oplagsbyer han hadde, og byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over.
20 Israillardin bolmiƣan Amoriylar, Ⱨittiylar, Pǝrizziylǝr, Ⱨiwiylar wǝ Yǝbusiylardin [Israil] zeminida ⱪelip ⱪalƣanlarning ⱨǝmmisini bolsa,
Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt -
21 Sulayman bularni, yǝni Israillar pütünlǝy yoⱪitalmiƣan ǝllǝrning ⱪalduⱪ ǝwladlirini ⱪulluⱪ ⱨaxarƣa tutti. Ular bügünki küngiqǝ xundaⱪ bolup kǝldi.
deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok Salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag.
22 Lekin Sulayman Israillardin ⱨeqkimni ⱪul ⱪilmay, bǝlki ularni lǝxkǝr, hizmǝtkar, ⱨɵkümdar-ǝmǝldar, ⱨarwa bilǝn atliⱪlarning sǝrdarliri ⱪildi.
Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til træl; de var hans krigsmenn og hans tjenere og høvdinger og drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk.
23 Bulardin Sulaymanning ixlirini baxⱪuridiƣan, yǝni ixligüqilǝrning üstigǝ ⱪoyulƣan qong nazarǝtqilǝr bǝx yüz ǝllik idi.
Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet.
24 Pirǝwnning ⱪizi Dawutning xǝⱨiridin kɵqüp Sulayman uning üqün yasiƣan ɵydǝ olturƣinida, u Millo ⱪǝl’ǝsini yasidi.
Så snart Faraos datter var flyttet op fra Davids stad til det hus som han hadde bygget for henne, gikk han i gang med å bygge Millo.
25 Sulayman Pǝrwǝrdigarƣa yasiƣan ⱪurbangaⱨda yilda üq ⱪetim kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar bilǝn inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪlirini sunatti wǝ Pǝrwǝrdigarning aldidiki [huxbuygaⱨta] huxbuy yaⱪatti. Xu tǝriⱪidǝ u ibadǝthanining ixlirini pütküzdi.
Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer på det alter han hadde bygget for Herren, og han brente røkelse ved det alter som stod for Herrens åsyn, og hadde nu huset ferdig.
26 Sulayman padixaⱨ Ezion-Gǝbǝrdǝ bir türküm kemilǝrni yasidi. U yǝr bolsa Edom zeminida, Ⱪizil dengiz boyidiki Elatning yenida idi.
Kong Salomo lot også bygge skiber i Esjon-Geber, som ligger ved Elot på bredden av det Røde Hav i Edoms land.
27 Ⱨiram ɵz hizmǝtkarliri, yǝni dengizqiliⱪni obdan bilidiƣan nǝqqǝ kemiqilǝrni Sulaymanning hizmǝtkarliriƣa ⱪoxulup kemilǝrdǝ ixlǝxkǝ ǝwǝtti.
Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk.
28 Ular Ofirƣa berip, u yǝrdin tɵt yüz yigirmǝ talant altunni elip kelip, Sulayman padixaⱨⱪa apardi.
De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo.
