Korintliⱪlarƣa 1 13
1 Mǝn ǝgǝrdǝ bu dunyadiki kixilǝr sɵzlǝwatⱪan ⱨǝrhil tillar ⱨǝtta pǝrixtilǝrning tilliri bilǝnmu sɵzliyǝlǝydiƣan bolsammu, biraⱪ mǝn meⱨir-muⱨǝbbǝtsiz bolsam, u qaƣda mǝn pǝⱪǝt bir «dang-dang» ⱪilidiƣan mis dang, bir «qang-qang» ⱪilidiƣan qang bolup ⱪalimǝn, halas.
Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd.
2 Əgǝr mǝn pǝyƣǝmbǝrlik ⱪilalisam, barliⱪ sirlar, barliⱪ bilimlǝrni qüxinip bolƣan bolsammu, ⱨǝm xuning bilǝn bir waⱪitta taƣlarni yɵtkiyǝligüdǝk toluⱪ ixǝnqtǝ bolsammu, ǝmma mǝndǝ meⱨir-muⱨǝbbǝt bolmisa, undaⱪta mǝn ⱨeqnǝrsǝ bolmiƣan bolimǝn.
Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse.
3 Əgǝr barliⱪ mal-mülkümni sǝdiⱪigǝ atap ⱨǝm tenimni [Hudaning yolida] ⱪurbanliⱪ süpitidǝ kɵydürülüxkǝ sunƣan tǝƣdirdimu, ǝmma mǝndǝ yǝnila meⱨir-muⱨǝbbǝt bolmisa, undaⱪta mening ⱨeqⱪandaⱪ paydam yoⱪ bolƣan bolidu.
Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.
4 Muⱨǝbbǝt sǝwr-taⱪǝtlik bolux ⱨǝm meⱨribanliⱪtur; Muⱨǝbbǝt ⱨǝsǝthorluⱪ ⱪilmaydu: Muⱨǝbbǝt ɵzini mahtimaydu, Tǝkǝbburluⱪ ⱪilmaydu,
Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig.
5 Nomussizliⱪ ⱪilmaydu, Ɵz mǝnpǝǝtini kɵzlǝp yürmǝydu, Teriktürülmǝydu, Kɵnglidǝ ɵqmǝnlik saⱪlimaydu;
Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint.
6 Ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪtin huxal bolmaydu, Bǝlki ǝmǝliyǝttin, ⱨǝⱪiⱪǝttin huxal bolidu;
Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet.
7 ⱨǝmmǝ ixta ⱪorsiⱪi kǝnglik ⱪilidu, ⱨǝmmigǝ yüzlinip [Hudaƣa] ixinidu, ⱨǝmmǝ ixⱪa ümid baƣlaydu, ⱨǝmmigǝ qidaydu.
Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.
8 Meⱨir-muⱨǝbbǝt ⱨǝrgiz ahirlaxmaydu. Bexarǝtlǝr bolsa, karƣa kǝlmǝydu: «namǝlum tillar» bolsa, tügǝydu: [mɵjizilik] bilimlǝrmu karƣa kǝlmǝydu.
Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for.
9 Qünki bizning bilidiƣanlirimiz ⱪismǝn, bexarǝt beridiƣanlirimiz ⱪismǝn;
Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud.
10 lekin mukǝmmǝllik kǝlgǝndǝ, ⱪismǝnlik yoⱪilidu.
Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.
11 Mǝn kiqikimdǝ balilarqǝ sɵzlidim, balilarqǝ oylidim, balilarqǝ ⱨesablidim; qong bolƣinimda, mǝn baliliⱪni taxlidim.
La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn.
12 Qünki biz ⱨazir bir tutuⱪ derizidin müjmǝl ⱨalda kɵrimiz, lekin xu qaƣda yüzmuyüz kɵrimiz: Ⱨazir mǝn ⱪismǝn tonuymǝn, xu qaƣda mǝn [Huda] meni tonup keliwatⱪandǝk tonuymǝn.
På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.
13 Ⱨazir ixǝnq, ümid, meⱨir-muⱨǝbbǝttin ibarǝt bu üq nǝrsǝ turuptu; bulardin ǝng üstün turidiƣini meⱨir-muⱨǝbbǝttur.
Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.
