Tarih-tǝzkirǝ 1 16
1 Ular Hudaning ǝⱨdǝ sanduⱪini kɵtürüp kirip Dawut uningƣa ⱨazirlap ⱪoyƣan qedirning otturisiƣa ⱪoyup, andin Hudaning aldida kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ bilǝn inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪi sundi.
Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 Dawut kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪi bilǝn inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪi sunup bolƣandin keyin Pǝrwǝrdigarning namida hǝlⱪⱪǝ bǝht tilidi.
Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
3 U yǝnǝ ǝr-ayal demǝy Israillarning ⱨǝr birigǝ birdin nan, birdin horma poxkili, birdin üzüm poxkili ülǝxtürüp bǝrdi.
Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
4 Dawut bir ⱪisim Lawiylarƣa Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdǝ sanduⱪi aldida hizmǝttǝ bolux, yǝni dua-tilawǝt oⱪux, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-rǝⱨmǝt eytix wǝ küy-munajat oⱪuxni buyrudi.
Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
5 Ularning yolbaxqisi bolsa Asaf, andin Zǝkǝriya idi; baxⱪiliri bolsa Jǝiyǝl, Xemiramot, Yǝⱨiyǝl, Mattitiyaⱨ, Eliab, Binaya, Obǝd-Edom wǝ Jǝiyǝllǝr idi. Ular tǝmbur-qiltar qelixⱪa ⱪoyuldi; Asaf bolsa qanglarni qalatti.
Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
6 Binaya bilǝn Yaⱨaziyǝldin ibarǝt ikki kaⱨin Hudaning ǝⱨdǝ sanduⱪi aldida ⱨǝrdaim kanay qelixⱪa ⱪoyuldi.
og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
7 Xu küni Dawut Asaf wǝ ⱪerindaxlirini Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-rǝⱨmǝt eytixⱪa bǝlgilǝp ularƣa birinqidin munu küyni tapxurdi: —
Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
8 «Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür ⱪilinglar, Uning namini qaⱪirip nida ⱪilinglar, Uning ⱪilƣanlirini ǝllǝr arisida ayan ⱪilinglar!
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
9 Uningƣa nahxilar eytip, Uni küylǝnglar, Uning pütkül karamǝt mɵjiziliri üstidǝ seƣinip oylininglar.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
10 Muⱪǝddǝs namidin pǝhirlinip danglanglar, Pǝrwǝrdigarni izdigüqilǝrning kɵngli xadlansun!
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
11 Pǝrwǝrdigarni wǝ Uning ⱪudritini izdǝnglar, Uning yüz-ⱨuzurini tohtimay izdǝnglar.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
12 Uning yaratⱪan mɵjizilirini, Karamǝt alamǝtlirini ⱨǝm aƣzidin qiⱪⱪan ⱨɵkümlirini ǝstǝ tutunglar,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
13 I uning ⱪuli Israilning nǝsli, Ɵzi talliƣanliri, Yaⱪupning oƣulliri!
I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
14 U, Pǝrwǝrdigar — Hudayimiz, Uning ⱨɵkümliri pütkül yǝr yüzididur.
Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
15 U Ɵzi tüzgǝn ǝⱨdini ǝbǝdiy yadinglarda tutunglar — — Bu uning ming ǝwladⱪiqǝ wǝdilǝxkǝn sɵzidur —
Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
16 Ibraⱨim bilǝn tüzgǝn ǝⱨdisi, Yǝni Isⱨaⱪⱪa iqkǝn ⱪǝsimidur.
den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
17 U buni Yaⱪupⱪimu nizam dǝp jǝzmlǝxtürdi, Israilƣa ǝbǝdiy ǝⱨdǝ ⱪilip berip: —
Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
18 «Sanga Ⱪanaan zeminini berimǝn, Uni mirasing bolƣan nesiwǝng ⱪilimǝn» — dedi.
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
19 U qaƣda silǝr ajiz idinglar, adiminglar az ⱨǝm u yǝrdǝ musapir idinglar;
da I var en liten flokk, få og fremmede der.
20 Bu ǝldin u ǝlgǝ, bir ⱪǝbilidin yǝnǝ bir ⱪǝbiligǝ kɵqüp yürgǝn.
Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
21 Pǝrwǝrdigar ⱨǝrⱪandaⱪ adǝmning ularni bozǝk ⱪilixiƣa yol ⱪoymidi, Ularni dǝp padixaⱨlarƣimu tǝnbiⱨ berip: —
Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
22 «Mǝn mǝsiⱨ ⱪilƣanlarƣa tǝgmǝ, Pǝyƣǝmbǝrlirimgǝ yaman ix ⱪilma!» — dedi.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
23 Pütün jaⱨan, Pǝrwǝrdigarni küylǝnglar, Nijatini ⱨǝr küni elan ⱪilinglar!
Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 Uning julasini ǝllǝrdǝ bayan ⱪilinglar, Uning mɵjizilirini barliⱪ hǝlⱪlǝr arisida jakarlanglar.
Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
25 Qünki Pǝrwǝrdigarimiz uluƣdur, Zor ⱨǝmdusanaƣa layiⱪtur; U barliⱪ ilaⱨlardin üstün, Uningdin ⱪorⱪux kerǝktur;
For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
26 Qünki barliⱪ ǝllǝrning ilaⱨliri — butlar halas, Biraⱪ Pǝrwǝrdigar asman-pǝlǝkni yaratⱪandur.
For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
27 Xanuxǝwkǝt wǝ ⱨǝywǝt Uning aldida, Ⱪudrǝt wǝ huxluⱪ Uning jayididur.
Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
28 Pǝrwǝrdigarƣa tǝǝlluⱪini bǝrgǝysilǝr, i ǝl-ⱪǝbililǝr, Pǝrwǝrdigarƣa xan-xǝrǝp wǝ ⱪudrǝtni bǝrgǝysilǝr!
Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
29 Pǝrwǝrdigarning namiƣa layiⱪ bolƣan xan-xɵⱨrǝtni Uningƣa bǝrgǝysilǝr; Sowƣa-salam elip Uning aldiƣa kiringlar, Pǝrwǝrdigarƣa pak-muⱪǝddǝslikning güzǝllikidǝ sǝjdǝ ⱪilinglar;
Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
30 Pütkül yǝr-yüzi, Uning aldida titrǝnglar! Dunya mǝzmut ⱪilinƣan, u tǝwrǝnmǝs ǝsla.
Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
31 Asmanlar xadlansun, wǝ yǝr-jaⱨan hux bolsun, Əllǝr arisida elan ⱪilinsun: — «Pǝrwǝrdigar ⱨɵküm süridu!».
Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
32 Dengiz-okyan wǝ uningƣa tolƣan ⱨǝmmǝ quⱪan selip jux ursun! Dalilar ⱨǝm ulardiki ⱨǝmmǝ yayrisun!
Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
33 U qaƣda ormandiki pütkül dǝrǝhlǝr Pǝrwǝrdigar aldida yangritip nahxa eytidu; Qünki mana, U pütün jaⱨanni soraⱪ ⱪilixⱪa kelidu!
Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
34 Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür eytinglar! Qünki U meⱨribandur, Əbǝdiydur Uning meⱨir-muⱨǝbbiti.
Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
35 Wǝ: Bizni ⱪutⱪuzƣin, i nijatimiz bolƣan Huda! Bizni [yeningƣa] yiƣiwalƣaysǝn, Muⱪǝddǝs namingƣa tǝxǝkkür ⱪilixⱪa, Yayrap Seni mǝdⱨiyilǝxkǝ, Bizni ǝllǝrdin ⱪutⱪuzup qiⱪⱪaysǝn! — dǝnglar!
Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
36 Israilning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa, Əzǝldin ta ǝbǝdgiqǝ tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturulsun! Pütkül hǝlⱪ «Amin!» dedi ⱨǝmdǝ Pǝrwǝrdigarƣa ⱨǝmdusana oⱪuxti.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
37 [Dawut] xu yǝrdǝ, yǝni Pǝrwǝrdigarning ǝⱨdǝ sanduⱪi aldida ⱨǝr kündiki wǝzipigǝ muwapiⱪ, ǝⱨdǝ sanduⱪi aldidiki hizmǝttǝ dawamliⱪ boluxⱪa Asaf bilǝn uning ⱪerindaxlirini ⱪaldurup ⱪoydi;
Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,
38 Ularning iqidǝ Obǝd-Edom bilǝn uning ⱪerindaxliridin atmix sǝkkiz kixi bar idi; xuningdǝk Yǝdutunning oƣli Obǝd-Edom bilǝn Hosaⱨ dǝrwaziwǝnlikkǝ ⱪoyuldi.
og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.
39 Kaⱨin Zadok bilǝn uning kaⱨin ⱪerindaxliri Gibeon egizlikidiki Pǝrwǝrdigarning qediri aldida,
Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.
40 Pǝrwǝrdigarning Israilƣa tapiliƣan ⱪanun-ǝⱨkamlirida barliⱪ yezilƣini boyiqǝ, ⱨǝrküni ǝtisi-ahximi kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ ⱪurbangaⱨi üstidǝ Pǝrwǝrdigarƣa atap kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni sunuxⱪa ⱪoyuldi.
forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,
41 Ular bilǝn billǝ bolƣanlar, yǝni Ⱨeman, Yǝdutun wǝ ⱪalƣan tallanƣanlar, xundaⱪla barliⱪ ismi tizilƣanlar Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-rǝⱨmǝt eytixⱪa ⱪoyuldi (qünki Uning ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiti ǝbǝdgiqidur!).
og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,
42 Ⱨeman wǝ Yǝdutun bolsa nǝƣmiqilikkǝ, jümlidin kanay, jang-jang wǝ barliⱪ mǝdⱨiyǝ sazlirini qelixⱪa mǝs’ul ⱪilindi. Yǝdutunning oƣulliri dǝrwaziƣa ⱪaraxⱪa ⱪoyuldi.
og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Bu ixlardin keyin barliⱪ hǝlⱪ ɵz ɵylirigǝ ⱪaytixti; Dawutmu ɵz ɵyidikilǝrgǝ bǝht tilǝxkǝ ⱪaytti.
Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
